Riktig redskap Pasientene skal ikke bevege seg rundt i systemet for å få informasjon, bli undersøkt eller behandlet. Det er fagfolkene som skal komme til pasienten. Tekst: Karin Svendsen På Ringerike sykehus samordner de all kompetanse for at behandlingen skal bli mest mulig effektiv. Arnhild Engen viser stolt fram ett av rommene i den nye fløyen på sykehuset. Her får alle pasientene eget værelse med tilhørende bad. Hvert rom er utstyrt med takheis, badet er stort nok til rullestolbrukere. Alle stemmer hørt Ei arbeidsgruppe arbeidet i fem år forut for åpningen av det nye bygget. Nå er 11 av 12 behandlingstun åpnet, og ni pasienter har flyttet inn på hvert tun. De fleste yrkesgruppene ved sjukehuset var representert i arbeidsgruppa, og ifølge Engen ble alle stem- mer hørt, og ingen hadde behov for eller mulighet til å dominere møtene. Arbeidsgruppa dro nytte av alle faggruppenes kompetanse, og fungerte derfor godt flerfaglig, om ikke tverrfaglig, siden gruppa hadde en hierarkisk struktur med en leder på toppen. – Vi var på befaring på flere sjukehus i Norge og utlandet og hentet hjem mange gode ideer, forteller Engen. Som hjelpepleier er hun spesielt fornøyd med at toalettene på hvert rom er festet på en boks i stedet for direkte på veggen. På den måten er det blitt god plass bak dosetet, og pleierne kan stille seg bak pasienten, i stedet for ved siden av, når han eller hun trenger hjelp til tørk eller forflytning. Ulik kompetanse – En kan ikke vente at ledelsen, som ikke er involvert i den daglige pleien, skal tenke på slike ting i en planleggingsfase. Nettopp derfor var det så fint at vår yrkesgruppe var representert hele veien, og at vi ble hørt, mener Engen. Det var også takket være pleiernes kompetanse at dusjene fikk et ekstra forheng i hoftehøyde. – Dermed kan vi stå ved siden av og dusje pasienten uten at vi selv blir våte. De som arbeider på avdelingene, ser også tydeligere enn andre hva som skal til for at arbeidsdagen skal gli lettest mulig. – Vi sørget blant annet for at hvert tun fikk et lager av forbruksvarer og tøy. Eierforhold Engen og de fleste andre ansatte er tydelig fornøyd med nybygget. – Det er moro å se at vi har lyktes, og vi som har vært med i arbeidsgruppa eller en av de mindre spesialgruppene som kom til etter hvert, har et klart eierforhold til nybygget, sier hun og berømmer administrasjonen ved sjukehuset for at de har klart å involvere så mange grupper i prosessen. Den gruppa som nok falt litt utenfor i planleggingsfasen, var helsesekretærene. – Vi har mer kontakt med de oppegående pasientene enn tidligere, sier sekretær Monica Hoem som sitter ved informasjonstorget som er plassert sentralt i en av etasjene. Foran seg har hun dagligstua, og pasientene stopper gjerne opp for å få opplysninger eller slå av en prat. Helsesekretærene er fornøyd med at de har mye kontakt med pasientene og med de andre ansatte på etasjen, men er ikke så glad for at deres overordnete er en fagsjef i stedet for en av seksjonslederne som leder arbeidet på tunene. Alle portører, helsesekretærer og noen seksjonsledere både i det gamle og nye bygget er underlagt den samme fagsjefen, og avstanden kan bli litt lang. Hoem syns også det er synd at hun ikke får brukt den kompetansen hun har som legesekretær. – Det blir helst rent sekretærarbeid nå, sier hun. Men systemet er nytt, og klinikksjef Anne Marit Hamstad Fuglum kan forsikre henne om at helsesekretærenes rolle er i støpeskjeen. Finnes bedre løsninger, er det ingen som motsetter seg forandring. Anne Marit Hamstad Fuglum Arnhild Engen Monica Hoem Bjarne Riis Strøm TVERRFAGLIG SAMARBEID 17 temahefte-01