Riktig redskap
Pasientene skal ikke bevege seg rundt i systemet for å få informasjon, bli
undersøkt eller behandlet. Det er fagfolkene som skal komme til pasienten.
Tekst: Karin Svendsen
På Ringerike sykehus samordner de all kompetanse for
at behandlingen skal bli mest mulig effektiv.
Arnhild Engen viser stolt fram ett av rommene i den
nye fløyen på sykehuset. Her får alle pasientene eget
værelse med tilhørende bad. Hvert rom er utstyrt med
takheis, badet er stort nok til rullestolbrukere.
Alle stemmer hørt
Ei arbeidsgruppe arbeidet i fem år forut for åpningen
av det nye bygget. Nå er 11 av 12 behandlingstun åpnet,
og ni pasienter har flyttet inn på hvert tun.
De fleste yrkesgruppene ved sjukehuset var representert
i arbeidsgruppa, og ifølge Engen ble alle stem-
mer hørt, og ingen hadde behov for eller mulighet til
å dominere møtene. Arbeidsgruppa dro nytte av alle
faggruppenes kompetanse, og fungerte derfor godt
flerfaglig, om ikke tverrfaglig, siden gruppa hadde en
hierarkisk struktur med en leder på toppen.
– Vi var på befaring på flere sjukehus i Norge og
utlandet og hentet hjem mange gode ideer, forteller
Engen. Som hjelpepleier er hun spesielt fornøyd med
at toalettene på hvert rom er festet på en boks i stedet
for direkte på veggen. På den måten er det blitt god
plass bak dosetet, og pleierne kan stille seg bak pasienten,
i stedet for ved siden av, når han eller hun trenger
hjelp til tørk eller forflytning.
Ulik kompetanse
– En kan ikke vente at ledelsen, som ikke er involvert
i den daglige pleien, skal tenke på slike ting i en planleggingsfase.
Nettopp derfor var det så fint at vår yrkesgruppe
var representert hele veien, og at vi ble hørt,
mener Engen.
Det var også takket være pleiernes kompetanse at
dusjene fikk et ekstra forheng i hoftehøyde. – Dermed
kan vi stå ved siden av og dusje pasienten uten at vi selv
blir våte.
De som arbeider på avdelingene, ser også tydeligere
enn andre hva som skal til for at arbeidsdagen
skal gli lettest mulig. – Vi sørget blant annet for at
hvert tun fikk et lager av forbruksvarer og tøy.
Eierforhold
Engen og de fleste andre ansatte er tydelig fornøyd
med nybygget.
– Det er moro å se at vi har lyktes, og vi som har
vært med i arbeidsgruppa eller en av de mindre
spesialgruppene som kom til etter hvert, har et klart
eierforhold til nybygget, sier hun og berømmer administrasjonen
ved sjukehuset for at de har klart å involvere
så mange grupper i prosessen.
Den gruppa som nok falt litt utenfor i planleggingsfasen,
var helsesekretærene.
– Vi har mer kontakt med de oppegående pasientene
enn tidligere, sier sekretær Monica Hoem som
sitter ved informasjonstorget som er plassert sentralt
i en av etasjene. Foran seg har hun dagligstua, og pasientene
stopper gjerne opp for å få opplysninger eller
slå av en prat.
Helsesekretærene er fornøyd med at de har mye
kontakt med pasientene og med de andre ansatte på
etasjen, men er ikke så glad for at deres overordnete
er en fagsjef i stedet for en av seksjonslederne som
leder arbeidet på tunene. Alle portører, helsesekretærer
og noen seksjonsledere både i det gamle og nye bygget
er underlagt den samme fagsjefen, og avstanden
kan bli litt lang.
Hoem syns også det er synd at hun ikke får brukt
den kompetansen hun har som legesekretær. – Det
blir helst rent sekretærarbeid nå, sier hun. Men systemet
er nytt, og klinikksjef Anne Marit Hamstad
Fuglum kan forsikre henne om at helsesekretærenes
rolle er i støpeskjeen. Finnes bedre løsninger, er det
ingen som motsetter seg forandring.
Anne Marit Hamstad
Fuglum
Arnhild Engen
Monica Hoem
Bjarne Riis Strøm
TVERRFAGLIG SAMARBEID 17
temahefte-01