han eller vi stoler på at han ikkje går så langt at han heilt sikkert finn vegen attende. Eg liker det ikkje, men vi kan ikkje sikre han på annan måte enn å installere ein passasjealarm ved hovuddøra. Elles har vi ein nydeleg og stor hage, så vi kan leida pasi- entane hit når dei ynskjer seg ut. Hauglum tykkjer det er problematisk at ein pasi- ent må bruke ei slik brikke. Det er likevel betre enn å låse inne ei heil gruppe fordi ein av dei kanskje skal gå ut og forville seg i trafikken. – Eit anna aspekt ved låste dører er pasienten sin autonomi. Vi lever alle litt farlig, og kvifor skal nokon ta frå oss retten til å ta sjansar når vi vert gamle? Sjå pasienten Uansett kva for eit hjelpemiddel som er aktuelt å ta i bruk, er det pasienten sjølv som må ha siste ordet En form for tvang Å bruke elektroniske varslingssystemer på men- nesker er en form for tvang som lett kan mis- brukes, sier Sverre Engelschiøn, seniorrådgiver i Datatilsynet. Hvorvidt overvåkingen er akseptabel eller ikke avgjøres av den konkrete situasjonen og hvor inngripende tiltaket er. – Enkeltvis kan mange teknologiske løsning- er være akseptable. Samlet sett kan de likevel være uakseptable, sier Engelschiøn. – Tiltaket faglige og etiske forsvarlighet må alltid vurderes. Innføring av teknologisk over- våking som et ledd i en kommunal «sparepak- ke», vil neppe kunne aksepteres. Tiltaket skal ikke være en erstatning for menneskelig kontakt. Nødssituasjon – Bruk av tvang og makt forutsetter at det fore- ligger en form for nødssituasjon. Andre og min- dre inngripende tiltak skal først være prøvd. Det kan derfor vanskelig tenkes gode grunner for å lagre informasjon i systemet om for eksempel hvor mange ganger en person har falt eller pas- sert en dør. Det er viktig for Datatilsynet at ingen behand- les nedverdigende eller krenkende ved bruk av slike systemer. Når det er mulig er samtykke fra pasienten en forutsetning, gjerne i nær dialog med pårørende. – på ein eller annan måte. – Eit hjelpemiddel må alltid vurderast i forhold til kvar enkelt. Eit hoftebelte i rullestol kan til dømes vere greitt for ein pasient, medan ein annan kan bli engsteleg av det. Om det ikkje er mogeleg å disku- tere eit tiltak med pasienten sjølv, må vi snakke med pårørande. Men det viktigaste er å observere pasi- entens reaksjonar. For dei fleste vil på ein eller annan måte gje uttrykk for om dei likar eller ikkje likar det vi gjer for ho. Dersom pasienten motsetter seg tiltaket, er iverksetjing å rekne som tvang. Det er det i dag ikkje lovheimel for. – Vi er korkje mor eller fangevaktar, men helse- personell. For å vere gode pleiarar og profesjonel- le helsearbeidarar, må vi vere vare for pasientanes signal og respektere dei, meiner Hauglum. ULIKE LØY- SINGAR Eit moderne sjukesignal- anlegg, eller ein kombi- nasjon av eldre sjukesig- nalanlegg og et bus-anlegg, legg til rette for å sikre pasientane på mange ulike måtar. Her er nokre døme frå Vetle- flaten omsorgssenter: • Varslingsmadrass slik at pleiaren veit at pasien- ten ikkje lenger ligg i senga eller sit i stolen. • Trakkematte som gjev pleiar signal når pasi- enten står opp av senga. • Trådlaus tilkallar i sta- den for trekkesnora til sjukesignalet. Trådlaus løysing har også større radius. • Epilepsialarm som sen- der signal dersom pasi- enten får eit anfall. • Varmefølar på kokepla- tene i omsorgsbusta- dene. • Døralarm inn til bebu- arrom (koplast til når det trengs og etter underteikning av kontrakt) YRKESETIKK 25 temahefte-02