han
eller
vi
stoler
på
at
han
ikkje
går
så
langt
at
han
heilt
sikkert
finn
vegen
attende.
Eg
liker
det
ikkje,
men
vi
kan
ikkje
sikre
han
på
annan
måte
enn
å
installere
ein
passasjealarm
ved
hovuddøra.
Elles
har
vi
ein
nydeleg
og
stor
hage,
så
vi
kan
leida
pasi-
entane
hit
når
dei
ynskjer
seg
ut.
Hauglum
tykkjer
det
er
problematisk
at
ein
pasi-
ent
må
bruke
ei
slik
brikke.
Det
er
likevel
betre
enn
å
låse
inne
ei
heil
gruppe
fordi
ein
av
dei
kanskje
skal
gå
ut
og
forville
seg
i
trafikken.
–
Eit
anna
aspekt
ved
låste
dører
er
pasienten
sin
autonomi.
Vi
lever
alle
litt
farlig,
og
kvifor
skal
nokon
ta
frå
oss
retten
til
å
ta
sjansar
når
vi
vert
gamle?
Sjå
pasienten
Uansett
kva
for
eit
hjelpemiddel
som
er
aktuelt
å
ta
i
bruk,
er
det
pasienten
sjølv
som
må
ha
siste
ordet
En
form
for
tvang
Å
bruke
elektroniske
varslingssystemer
på
men-
nesker
er
en
form
for
tvang
som
lett
kan
mis-
brukes,
sier
Sverre
Engelschiøn,
seniorrådgiver
i
Datatilsynet.
Hvorvidt
overvåkingen
er
akseptabel
eller
ikke
avgjøres
av
den
konkrete
situasjonen
og
hvor
inngripende
tiltaket
er.
–
Enkeltvis
kan
mange
teknologiske
løsning-
er
være
akseptable.
Samlet
sett
kan
de
likevel
være
uakseptable,
sier
Engelschiøn.
–
Tiltaket
faglige
og
etiske
forsvarlighet
må
alltid
vurderes.
Innføring
av
teknologisk
over-
våking
som
et
ledd
i
en
kommunal
«sparepak-
ke»,
vil
neppe
kunne
aksepteres.
Tiltaket
skal
ikke
være
en
erstatning
for
menneskelig
kontakt.
Nødssituasjon
–
Bruk
av
tvang
og
makt
forutsetter
at
det
fore-
ligger
en
form
for
nødssituasjon.
Andre
og
min-
dre
inngripende
tiltak
skal
først
være
prøvd.
Det
kan
derfor
vanskelig
tenkes
gode
grunner
for
å
lagre
informasjon
i
systemet
om
for
eksempel
hvor
mange
ganger
en
person
har
falt
eller
pas-
sert
en
dør.
Det
er
viktig
for
Datatilsynet
at
ingen
behand-
les
nedverdigende
eller
krenkende
ved
bruk
av
slike
systemer.
Når
det
er
mulig
er
samtykke
fra
pasienten
en
forutsetning,
gjerne
i
nær
dialog
med
pårørende.
–
på
ein
eller
annan
måte.
–
Eit
hjelpemiddel
må
alltid
vurderast
i
forhold
til
kvar
enkelt.
Eit
hoftebelte
i
rullestol
kan
til
dømes
vere
greitt
for
ein
pasient,
medan
ein
annan
kan
bli
engsteleg
av
det.
Om
det
ikkje
er
mogeleg
å
disku-
tere
eit
tiltak
med
pasienten
sjølv,
må
vi
snakke
med
pårørande.
Men
det
viktigaste
er
å
observere
pasi-
entens
reaksjonar.
For
dei
fleste
vil
på
ein
eller
annan
måte
gje
uttrykk
for
om
dei
likar
eller
ikkje
likar
det
vi
gjer
for
ho.
Dersom
pasienten
motsetter
seg
tiltaket,
er
iverksetjing
å
rekne
som
tvang.
Det
er
det
i
dag
ikkje
lovheimel
for.
–
Vi
er
korkje
mor
eller
fangevaktar,
men
helse-
personell.
For
å
vere
gode
pleiarar
og
profesjonel-
le
helsearbeidarar,
må
vi
vere
vare
for
pasientanes
signal
og
respektere
dei,
meiner
Hauglum.
ULIKE
LØY-
SINGAR
Eit
moderne
sjukesignal-
anlegg,
eller
ein
kombi-
nasjon
av
eldre
sjukesig-
nalanlegg
og
et
bus-anlegg,
legg
til
rette
for
å
sikre
pasientane
på
mange
ulike
måtar.
Her
er
nokre
døme
frå
Vetle-
flaten
omsorgssenter:
•
Varslingsmadrass
slik
at
pleiaren
veit
at
pasien-
ten
ikkje
lenger
ligg
i
senga
eller
sit
i
stolen.
•
Trakkematte
som
gjev
pleiar
signal
når
pasi-
enten
står
opp
av
senga.
•
Trådlaus
tilkallar
i
sta-
den
for
trekkesnora
til
sjukesignalet.
Trådlaus
løysing
har
også
større
radius.
•
Epilepsialarm
som
sen-
der
signal
dersom
pasi-
enten
får
eit
anfall.
•
Varmefølar
på
kokepla-
tene
i
omsorgsbusta-
dene.
•
Døralarm
inn
til
bebu-
arrom
(koplast
til
når
det
trengs
og
etter
underteikning
av
kontrakt)
YRKESETIKK
25
temahefte-02