AKTUELL VITEN KJELL ARNE RØVIK Management by karate Åttitallets teddybjørnkosing med medarbeiderne er på vei ut. Det samme gjelder mellomlederne. Kommunenorge ønsker mer måleapparatur og flere menn med hår på brystet. Tekst: Vegard Velle Kjell Arne Røvik, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har satt seg grundig inn i ledelsestrender. Ifølge Røvik er trend en tung ide en kan finne på tre nivåer - både i publikasjoner, hos konsulenter og hos brukerne. Både store kommuner og store virksomheter satser nå mindre på åtti- og nittitallets relasjonsorienterte ledelse, der lederen skulle være de ansattes likemann. Nå skal det styres. RÅDMENN ER PILOTER – Ledere har for dårlige monitorer, heter det. Idealet er piloten som sitter i cockpiten på et fly. Kommunene satser derfor på formelle styringsverktøyer, for eksempel balansert målstyring, sier Røvik. Flere og riktigere måleapparater enn regnskaper og budsjetter er veien til bedre styring. For eksempel brukeroppfatninger, tydeligere tall på sykefravær og sammenhengen mellom personaltiltak og bunnlinja. – En voldsom rasjonalisering dominerer kommuneledelsene, mener Røvik. UPOPULÆRT HIERARKI Rådmannens grep er strukturelle. Flatere strukturer skal innføres. Etater og linjemyndighet skal vekk. Inn kommer resultatorienterte grupper. Ekstra fort har denne utviklingen kunnet bre om seg fordi den får oppslutning fra alle kanter – både fra toppledelsen og fra grunnplanet. Ledelsen ønsker å spare penger ved å fjerne mellomlederne. Grunnplanet ønsker en mer demokratisk organisasjon. Røvik advarer mot overdrevet fokus på strukturendringer. – Troen på sammenhengen mellom strukturelle reformer og sparing er mye større enn den påviselige spareeffekten. Det kan høres logisk ut at en sparer penger ved å fjerne mellomlederne. Så langt har ingen undersøkelser dokumentert noen spareeffekt. – Fjerningen av mellomledere kan få uforutsette konsekvenser. Det faglige utviklingsarbeidet vil for eksempel kunne lide under slike endringer. Mellomledere står også i spissen for de små skritts endringsprosesser. De sørger for å justere reformer og gi dem en lokal form. – Akkurat nå er mellomlederne svært utsatte, men jeg kan love at om kort tid vil det komme ut ledelseslitteratur som forsvarer mellomlederne. HARDE LEDERTYPER Tilretteleggelsen for en mer uformell styring fører til en ny ledelsesstil, som jeg vil kalle «management by karate». Hvorfor skaffe seg et godt forhold til en håndfull medarbeidere som snart skal ut av virksomheten? Kriteriene rådmenn tilsettes etter i dag, er nokså forskjellig som for tjue år siden. Ledelse har gått fra en mild variant til en hardere. Lederen skal ha hår på brystet. Han tar på seg den tøffe jobben med å rydde opp i budsjettene. Lederne for resultatenhetene, for eksempel rektor eller sykehjemslederen, får seg forelagt et budsjett som de skal holde. Punktum. Ikke som de gamle etatlederne, som hadde et visst spillerom. Rådmannsidealet er en person som er i stand til å gi klare ordre og styringssignaler. Under seg har han et disiplinert korps av medarbeidere som forstår signalene og iverksetter disse, såkalte «doers». Overgangen fra ledelse til styring utgjør samlet en svært tung reform i kommunene. Kommunene har stått med ryggen mot veggen i ti år. En av de tyngste drivkreftene som ligger bak endringer, er behovet for å spare. Kjell Arne Røvik. Foto: Scanpix LEDELSE 23 temahefte-03