AKTUELL VITEN
KJELL ARNE RØVIK
Management by karate
Åttitallets teddybjørnkosing med medarbeiderne er på vei ut.
Det samme gjelder mellomlederne. Kommunenorge ønsker
mer måleapparatur og flere menn med hår på brystet.
Tekst: Vegard Velle
Kjell Arne Røvik, som er professor i statsvitenskap
ved Universitetet i Tromsø, har satt seg grundig inn
i ledelsestrender. Ifølge Røvik er trend en tung ide
en kan finne på tre nivåer - både i publikasjoner, hos
konsulenter og hos brukerne.
Både store kommuner og store virksomheter satser
nå mindre på åtti- og nittitallets relasjonsorienterte
ledelse, der lederen skulle være de ansattes likemann.
Nå skal det styres.
RÅDMENN ER PILOTER
– Ledere har for dårlige monitorer, heter det. Idealet
er piloten som sitter i cockpiten på et fly. Kommunene
satser derfor på formelle styringsverktøyer,
for eksempel balansert målstyring, sier Røvik.
Flere og riktigere måleapparater enn regnskaper
og budsjetter er veien til bedre styring. For eksempel
brukeroppfatninger, tydeligere tall på sykefravær
og sammenhengen mellom personaltiltak og
bunnlinja.
– En voldsom rasjonalisering dominerer kommuneledelsene,
mener Røvik.
UPOPULÆRT HIERARKI
Rådmannens grep er strukturelle. Flatere strukturer
skal innføres. Etater og linjemyndighet skal vekk.
Inn kommer resultatorienterte grupper.
Ekstra fort har denne utviklingen kunnet bre om
seg fordi den får oppslutning fra alle kanter – både
fra toppledelsen og fra grunnplanet. Ledelsen ønsker
å spare penger ved å fjerne mellomlederne. Grunnplanet
ønsker en mer demokratisk organisasjon.
Røvik advarer mot overdrevet fokus på strukturendringer.
– Troen på sammenhengen mellom strukturelle
reformer og sparing er mye større enn den påviselige
spareeffekten. Det kan høres logisk ut at en sparer
penger ved å fjerne mellomlederne. Så langt har
ingen undersøkelser dokumentert noen spareeffekt.
– Fjerningen av mellomledere kan få uforutsette
konsekvenser. Det faglige utviklingsarbeidet vil
for eksempel kunne lide under slike endringer. Mellomledere
står også i spissen for de små skritts
endringsprosesser. De sørger for å justere reformer
og gi dem en lokal form.
– Akkurat nå er mellomlederne svært utsatte, men
jeg kan love at om kort tid vil det komme ut ledelseslitteratur
som forsvarer mellomlederne.
HARDE LEDERTYPER
Tilretteleggelsen for en mer uformell styring fører
til en ny ledelsesstil, som jeg vil kalle «management
by karate». Hvorfor skaffe seg et godt forhold til en
håndfull medarbeidere som snart skal ut av virksomheten?
Kriteriene rådmenn tilsettes etter i dag, er nokså
forskjellig som for tjue år siden. Ledelse har gått fra
en mild variant til en hardere.
Lederen skal ha hår på brystet. Han tar på seg
den tøffe jobben med å rydde opp i budsjettene.
Lederne for resultatenhetene, for eksempel rektor
eller sykehjemslederen, får seg forelagt et budsjett
som de skal holde. Punktum. Ikke som de gamle
etatlederne, som hadde et visst spillerom.
Rådmannsidealet er en person som er i stand til
å gi klare ordre og styringssignaler. Under seg har
han et disiplinert korps av medarbeidere som forstår
signalene og iverksetter disse, såkalte «doers».
Overgangen fra ledelse til styring utgjør samlet
en svært tung reform i kommunene. Kommunene
har stått med ryggen mot veggen i ti år. En av de
tyngste drivkreftene som ligger bak endringer, er
behovet for å spare.
Kjell Arne Røvik.
Foto: Scanpix
LEDELSE 23
temahefte-03