materiell. Da faller vi tilbake til den fryktede leder som straffer og belønner ut fra et ressursknippe av lønnspålegg og opprykk. Vi baserer oss også på andre ressurser i relasjoner. Når Gudmund Hernes skriver den første Maktutredningen, legger han til grunn en teoretisk modell som ser på all mellommenneskelig samhandling som byttehandel. Vi bytter varer og tjenester, men vi bytter også informasjon, oppmerksomhet, anerkjennelse og kjærlighet. I slike byttehandler tilstreber vi ofte likhet og rettferdighet, men paradoksalt nok ønsker vi samtidig å maksimere utbyttet av byttehandelen. Når har du makt? Når du i slike byttehandler kontrollerer en ressurs som den andre ettertrakter, men som han ikke lett kan få tak i andre steder. Sir Humphrey har makt over statsråd Hacker fordi statsråden fungerer ikke uten Sir Humphreys tause kunnskap om byråkratiet og hans interdepartementale nettverk. Tenk så herlig å inneha kunnskap som ingen andre har, men flere trenger. Da har du virkelig monopol og kan diktere betingelsene for å avgi noen gullkorn nå og da. Men du må selvsagt aldri gi fra deg kunnskapsbasen, for da mister du trolldomskraften til å bevege andre. For makten ligger ikke i kunnskapen, men i avhengigheten til kunnskapen. KJÆRLIGHET OG FRYKT Interessant nok gjelder det samme resonnementet overfor ressurser som oppmerksomhet og sinne. Noen personer fremstår som så likendes at vi trakter etter deres blikk eller smil (..eller roser og klem mer, som vi har sett i valgkampen …). Personer som er godt likt eller høyt respektert i organisasjoner, kan ha stor innflytelse. Dette ser man ikke minst under store omstillingsprosesser. Får du de imot deg, så er løpet kjørt. På den annen side kan de ha avgjørende betydning i å trekke med seg organisasjonen i en positiv retning. Kjærlighet og beundring er faktisk også makt. Men det motsatte gjelder også. Sinne eller frykt for sinne utgjør en maktbase. Hvem ønsker vel å bli skjelt ut etter noter når man har krysset en annens sti? Eller hvem orker å bli maltraktert av syrlige og ironiske snerter fra en spiss tunge? Mennesker kan styre på frykt, og maktrusen som dette gir, kan være skremmende deilig. Management by fear brukes av både ledere og medarbeidere. Avhengigheten er stor fordi de som blir rammet av det, strever så intenst for å unngå det DEFINERER VIRKELIGHETEN Avhengighet gir således makt. Dette premisset gjelder i arbeidslivet så vel som i private forhold som vennskap og ekteskap. Men avhengigheten bygger på noe. Det finnes et dypere lag for makt. Noe som er selve grunnfjellet i enhver maktutøvelse. Det er så grunnleggende at vi ikke engang ser det eller er klar over at det er her de virkelige maktkampene kjempes. Kampen om makt er kampen om å definere virkeligheten. Den har mest makt som bestemmer hva som er sant, og dermed hva som er rett og galt. Slik ruller Sir Humphrey over statsråd Hacker. Han definerer hvordan verden ser ut og statsråden Når lederen mobber Norske undersøkelser viser at mellom 50 og 80 prosent av dem som rammes av mobbing, mobbes av sine nærmeste ledere. Tekst: An C. Lindstrøm – Det er overraskende, for en leder skal ikke mobbe, Mellom fem og ni prosent av den norske arbeids- Jarl Jørstad. men gå foran som et godt eksempel, sier den pen-stokken har blitt mobbet. For offeret er mobbingsjonerte psykiateren og psykoanalytikeren Jarl Jør-en helseskadelig, uansett hvem som står bak. Mobstad. beofre forteller blant annet om baksnakk, sladder, rykter, taushet og utfrysing, sverting, seksuell tra- HAKKELOVEN kassering og arbeidsoppgaver som blir fratatt dem. Mobbere er ofte blitt autoritært oppdratt og selv blitt Følgen er vantrivsel, sykefravær, misbruk av rusmidmobbet, og tar aggresjonen ut mot de som er svakere. ler, arbeidsløshet, uføretrygding og skilsmisse. Foto: Scanpix 26 LEDELSE temahefte-03