materiell. Da faller vi tilbake til den fryktede leder
som straffer og belønner ut fra et ressursknippe av
lønnspålegg og opprykk. Vi baserer oss også på
andre ressurser i relasjoner. Når Gudmund Hernes
skriver den første Maktutredningen, legger han til
grunn en teoretisk modell som ser på all mellommenneskelig
samhandling som byttehandel. Vi bytter
varer og tjenester, men vi bytter også informasjon,
oppmerksomhet, anerkjennelse og kjærlighet.
I slike byttehandler tilstreber vi ofte likhet og rettferdighet,
men paradoksalt nok ønsker vi samtidig
å maksimere utbyttet av byttehandelen. Når har du
makt? Når du i slike byttehandler kontrollerer en
ressurs som den andre ettertrakter, men som han
ikke lett kan få tak i andre steder. Sir Humphrey
har makt over statsråd Hacker fordi statsråden fungerer
ikke uten Sir Humphreys tause kunnskap om
byråkratiet og hans interdepartementale nettverk.
Tenk så herlig å inneha kunnskap som ingen andre
har, men flere trenger. Da har du virkelig monopol
og kan diktere betingelsene for å avgi noen gullkorn
nå og da. Men du må selvsagt aldri gi fra deg
kunnskapsbasen, for da mister du trolldomskraften
til å bevege andre. For makten ligger ikke i kunnskapen,
men i avhengigheten til kunnskapen.
KJÆRLIGHET OG FRYKT
Interessant nok gjelder det samme resonnementet
overfor ressurser som oppmerksomhet og sinne.
Noen personer fremstår som så likendes at vi trakter
etter deres blikk eller smil (..eller roser og klem
mer, som vi har sett i valgkampen …). Personer som
er godt likt eller høyt respektert i organisasjoner,
kan ha stor innflytelse. Dette ser man ikke minst
under store omstillingsprosesser. Får du de imot
deg, så er løpet kjørt. På den annen side kan de ha
avgjørende betydning i å trekke med seg organisasjonen
i en positiv retning. Kjærlighet og beundring
er faktisk også makt. Men det motsatte gjelder også.
Sinne eller frykt for sinne utgjør en maktbase. Hvem
ønsker vel å bli skjelt ut etter noter når man har
krysset en annens sti? Eller hvem orker å bli maltraktert
av syrlige og ironiske snerter fra en spiss
tunge? Mennesker kan styre på frykt, og maktrusen
som dette gir, kan være skremmende deilig.
Management by fear brukes av både ledere og medarbeidere.
Avhengigheten er stor fordi de som blir
rammet av det, strever så intenst for å unngå det
DEFINERER VIRKELIGHETEN
Avhengighet gir således makt. Dette premisset gjelder
i arbeidslivet så vel som i private forhold som
vennskap og ekteskap. Men avhengigheten bygger
på noe. Det finnes et dypere lag for makt. Noe som
er selve grunnfjellet i enhver maktutøvelse. Det er
så grunnleggende at vi ikke engang ser det eller er
klar over at det er her de virkelige maktkampene
kjempes. Kampen om makt er kampen om å definere
virkeligheten. Den har mest makt som bestemmer
hva som er sant, og dermed hva som er rett og
galt. Slik ruller Sir Humphrey over statsråd Hacker.
Han definerer hvordan verden ser ut og statsråden
Når lederen mobber
Norske undersøkelser viser at mellom 50 og 80 prosent av dem
som rammes av mobbing, mobbes av sine nærmeste ledere.
Tekst: An C. Lindstrøm
– Det er overraskende, for en leder skal ikke mobbe, Mellom fem og ni prosent av den norske arbeids-
Jarl Jørstad.
men gå foran som et godt eksempel, sier den pen-stokken har blitt mobbet. For offeret er mobbingsjonerte
psykiateren og psykoanalytikeren Jarl Jør-en helseskadelig, uansett hvem som står bak. Mobstad.
beofre forteller blant annet om baksnakk, sladder,
rykter, taushet og utfrysing, sverting, seksuell tra-
HAKKELOVEN kassering og arbeidsoppgaver som blir fratatt dem.
Mobbere er ofte blitt autoritært oppdratt og selv blitt Følgen er vantrivsel, sykefravær, misbruk av rusmidmobbet,
og tar aggresjonen ut mot de som er svakere. ler, arbeidsløshet, uføretrygding og skilsmisse.
Foto: Scanpix
26 LEDELSE
temahefte-03