forvaltning og forvaltningsloven?). Ikke minst handler det om teknologi (hva er fremtidsrettet, driftssikkert og hva gir tilstrekkelig informasjonssikkerhet?). Hvert av disse spørsmålslagene er vanskelig nok i seg selv, men i tillegg krever utforming av elektronisk forvaltning at problemforståelser og -løsninger kittes sammen til en helhet. Det kreves med andre ord kompetanse som spenner vidt og sam- tidig gir dyp spesialisering. I hvilken grad kan kommunal og statlig forvaltning mestre slike komplekse utfordringer, og hvordan kan det skje? Noen forvaltningsorganer er åpenbart store, rike og kompetente nok til å håndtere utfordringene. Andre er det ikke. For mange forvaltningsorganer vil løsningen være å kjøpe flest mulig ferdige løsninger, kjøpe konsulenter for å tilpasse eksisterende system- løsninger eller lage egne systemer. I så fall ber forvaltningen om at noen utenfra skal ta stilling til hvorledes fremtidens elektroniske forvaltning i detalj bør bli. Det kan gi gode resultater. Paradokset er imidlertid at myndighetsutøvelsen i den elektroniske forvaltningen i stadig større grad skjer på systemnivå. Jo høyere automatiseringsnivået er, dvs jo mer som programmeres inn i sys- temet på forhånd, jo mer blir myndighetsutøvelsen flyttet fra behandlingen av individuelle saker. Fokuset rettes mot utforming og anskaffelse av informasjonssystemer som skal sørge for (den automatiserte) saksbehandlingen. Derfor er det på systemnivået – der oppgavene i stor grad blir satt bort til andre – det er viktig at forvaltningen selv utøver myndighet. Automatisering er ikke i seg selv uønsket. Tvert i mot vil det ofte være en fordel både for ansatte og brukere dersom arbeidsoppgaver utføres av maskin- er. Likevel er ikke enhver automatisering av det gode. Uansett er det viktig å analysere konsekvensene av å overlate oppgaver til datamaskinen, og dette må gjøres som ledd i systemutviklingsarbeidet. Det er åpenbart stor forskjell på å automatisere på en måte som ansatte kan forklare når de får spørsmål og å programmere forvaltningens oppgave- løsning i en «svart boks» som bare virker. Når ledelsen i forvaltningsorganet gir oppdraget om å utvikle eller anskaffe et system, står de fleste valg åpne; når ledelsen vedtar innføring av systemet, er de fleste diskusjoner over. Derfor er utvikling og anskaffelse av informasjonssystemer en avgjørende arena for den som vil påvirke beslutningene. Det er der fremtidens forvaltning skapes. Det er innholdet av organisatoriske, juridiske og tekniske detaljer som summerer seg opp til å bli noe bra eller mindre bra. Derfor er det på denne arenaen at ansattes arbeidsmiljø og brukervennligheten for befolkningen fastsettes. AKTUELL VITEN temahefte-08