forvaltning
og forvaltningsloven?). Ikke minst handler det om
teknologi (hva er fremtidsrettet, driftssikkert og
hva gir tilstrekkelig informasjonssikkerhet?).
Hvert av disse spørsmålslagene er vanskelig nok
i seg selv, men i tillegg krever utforming av elektronisk
forvaltning at problemforståelser og -løsninger
kittes sammen til en helhet. Det kreves med
andre ord kompetanse som spenner vidt og sam-
tidig gir dyp spesialisering. I hvilken grad kan kommunal
og statlig forvaltning mestre slike komplekse
utfordringer, og hvordan kan det skje? Noen
forvaltningsorganer er åpenbart store, rike og kompetente
nok til å håndtere utfordringene. Andre er
det ikke. For mange forvaltningsorganer vil løsningen
være å kjøpe flest mulig ferdige løsninger,
kjøpe konsulenter for å tilpasse eksisterende system-
løsninger eller lage egne systemer. I så fall ber forvaltningen
om at noen utenfra skal ta stilling til
hvorledes fremtidens elektroniske forvaltning i
detalj bør bli. Det kan gi gode resultater.
Paradokset er imidlertid at myndighetsutøvelsen
i den elektroniske forvaltningen i stadig større grad
skjer på systemnivå. Jo høyere automatiseringsnivået
er, dvs jo mer som programmeres inn i sys-
temet på forhånd, jo mer blir myndighetsutøvelsen
flyttet fra behandlingen av individuelle saker. Fokuset
rettes mot utforming og anskaffelse av informasjonssystemer
som skal sørge for (den automatiserte)
saksbehandlingen. Derfor er det på
systemnivået – der oppgavene i stor grad blir satt
bort til andre – det er viktig at forvaltningen selv
utøver myndighet.
Automatisering er ikke i seg selv uønsket. Tvert
i mot vil det ofte være en fordel både for ansatte og
brukere dersom arbeidsoppgaver utføres av maskin-
er. Likevel er ikke enhver automatisering av det
gode. Uansett er det viktig å analysere konsekvensene
av å overlate oppgaver til datamaskinen, og
dette må gjøres som ledd i systemutviklingsarbeidet.
Det er åpenbart stor forskjell på å automatisere på
en måte som ansatte kan forklare når de får spørsmål
og å programmere forvaltningens oppgave-
løsning i en «svart boks» som bare virker.
Når ledelsen i forvaltningsorganet gir oppdraget
om å utvikle eller anskaffe et system, står de fleste
valg åpne; når ledelsen vedtar innføring av systemet,
er de fleste diskusjoner over. Derfor er utvikling og
anskaffelse av informasjonssystemer en avgjørende
arena for den som vil påvirke beslutningene. Det er
der fremtidens forvaltning skapes. Det er innholdet
av organisatoriske, juridiske og tekniske detaljer
som summerer seg opp til å bli noe bra eller mindre
bra. Derfor er det på denne arenaen at ansattes
arbeidsmiljø og brukervennligheten for befolkningen
fastsettes.
AKTUELL VITEN
temahefte-08