...og her er flere tiltak Deler på sykler < Fjernvarmeanlegg som er tilkoblet 95 prosent av alle bygg i sentrum og biler < biogassanlegg som vil hjelpe til med å forsyne For å få ned både antallet kommunale kommunen med klimavennlig drivstoff kjøretøy og tilbakelagte kilometer, har < kommunens ansatte har tilgang til bilpool og kommunen investert i en bilpool. sykkelpool for å redusere antall kjøretøy kommunens ansatte kan dermed og tilbakelagte kilometer reservere bil for de dagene de har behov for det, og personlig kjøretøy < kommunen setter klimakrav til utbyggere for hver enkelt blir dermed overflødig. av nye boliger I tillegg har man laget en «sykkel < tilrettelegging for økt bruk av sykkel som pool», hvor sykler står til de kommu fremkomstmiddel nalt ansattes disposisjon. alle opp- < Utstrakt samarbeid med skoler og barnehaer fordres til å bruke sykler på kortere for å bevisstgjøre befolkningen distanser, for eksempel mellom by- < bevisst strategi i forhold til kommunale innkjøp sentrum og universitetets campus. < Årlig klimarapportering fra samtlige Ikke bare er dette nyttige miljø kommunale instanser tiltak: det skaper også arbeidsplasser. < gjennom en treårsperiode kunne innbyggerne en hel stilling er viet vedlikehold av i Växjö få tilskudd fra kommunen for å kjøpe kommunens felles biler og sykler. klimavennlig kjøretøy. < Gulrot, ikke pisk Hagberg er opptatt av å få fram at det Växjö har gjort, også kan gjøres andre steder. – Er det noen av deres satsningsområder som ikke kan eksporteres? – Nei. Hvem som helst kan gjøre dette. Men det er en forutsetning at både viljen og kunnskapen må finnes. Hele samfunnet påvirkes av klimaendringene, og derfor må alle være med på å begrense utslippene. Et stadig tilbakevendende tema i klima-debatten, er hvor mye hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima. Henrik Johansson forklarer at man i Växjö foreløpig har satset mer på gulrot enn på pisk, fordi de ikke tror at dårlig samvittighet blant folk har noen effekt på klimaet. I stedet prøver man å fremheve de gode sidene ved å velge klima- vennlig. – I fjor sommer hadde vi en kampanje hvor kommunens ansatte delte ut kaker og gaver til alle som gikk av bussen, og takket dem for å velge klimavennlig. Det fikk vi svært god respons på – de færreste som selv prøver å bidra til et bedre klima blir jo faktisk takket for det. Transportsektoren er også den eneste som ikke har resultater å vise til i Växjö. – Dette er absolutt den største utfordringen, beklager Hagberg. – Her avhenger vi kanskje mer enn på noen andre områder hva regjeringen, EU og verdenssamfunnet foretar seg. Spesielt hva angår tungtransporten, som har økt enormt de siste årene, utdyper han. I mellomtiden dytter klimakommisjonen på kommunen for å se til at man i størst mulig grad bruker biodrivstoff og kollektivtransport, og at flere tar sykkelen i stedet for å gå. Ambisjoner Men selv om man allerede ser gode resultater, mangler det ikke på videre ambisjoner: byen har satt seg som mål at innen 2010 skal 25 prosent av alle kommunale matinnkjøp være økologisk produsert. Per i dag er andelen bare fem prosent. Men Johansson er optimist, og tror at de vil klare det. – Før vi i det hele tatt satte dette målet, økte andelen økologiske innkjøp med en prosent i året. Så ved å satse skikkelig, ikke minst gjennom skolene og eldreomsorgen, tror jeg det er mulig. Han legger til at økologisk mat slett ikke er så dyrt som mange vil ha det til. – Da vi ville begynne med økologisk kaffe her på huset, fikk vi mange innvendinger om at «det måtte da bli alt for dyrt». Men vi regnet på det, og kom fram til at den totale merkostnaden ikke ville bli mer enn 1000 kroner i året. Og grunnen til at kommunen skal kjøpe økologisk? – Hvis flere skal få anledning til å velge økologiske produkter, må det bli billigere. Og det blir det først når etterspørselen er der – en etter- spørsel kommunene kan være med på å skape. 1 tenke globalt – handle lokalt  temahefte-10