akTUELL viTEn Fra de var 14-15 til de var vel 30 år gamle ble 85 ungdommer fulgt for å undersøke hvilke barnevernstiltak som faktisk hadde god effekt. En tredjedel av gruppa var jenter. Målsettingen med studien har vært å få mer kunnskap om livsløpene til ungdom med alvorlige atferdsvansker, for å få økt forståelse for hvilke forhold som har betydning for deres positive utvikling og tilpasning. Slik kunnskap er grunnleggende for hvordan hjelpapparatet (barnevernet, Pp-tjenesten, skolen, psykisk helsevern for barn og unge, politiet) kan gi riktig hjelp til riktig tid. Ungdommene ble i perioden 1981 1985 henvist til et barnevernsprosjekt, under prosjektet Alternativ til fengsling av ungdom. Ingen av ungdommene var flerkulturelle, bortsett fra en jente. Problematferd med mening Nesten alle undersøkelser om ungdom som utvikler alvorlig problematferd viser at de fleste har vært igjennom en vanskelig barndom. Det gjelder også for denne gruppa. Mange har opplevd omsorgssvikt, psykisk og fysisk vold og overgrep, og har levd med rusmisbruk hos foreldre og søsken. Familiene har ofte hatt dårlige råd. Ungdommene selv har hatt konsentrasjonsproblemer, uro, vansker med tilpasning, store konflikter på skolen, og ofte langvarig skoleskulk. Dessuten handlet det om en stadig sterkere tilknytning til jevnaldrende med problematferd, kriminalitet og rusmisbruk. Ungdommenes fortellinger viser at problematferden deres hadde en mening. – Når jeg gjorde det jeg gjorde, tenkte jeg at noen måtte skjønne hvor vanskelig jeg hadde det! Ungdommene forteller om opplevelse av svik fra foreldrene, at de ikke er blitt sett eller tatt hensyn til, om urettferdig behandling hjemme, om nederlag på skolen og blant jevnaldrende. De har ikke deltatt i de organiserte fritidsmiljøene hvor det utvikles kompetanse innen idrett og andre typer aktiviteter. De har søkt til ungdommer som har opplevd det samme som dem, som har forstått de- res situasjon, og som har ruset seg, drevet med lovbrudd, skulket skolen og ofte vanket ute om natta. 15 år senere Etter 15 år lever 56 prosent av de 85 personene i en tilfredsstillende livssituasjon som 30-åringer. Det vil si at de lever et «vanlig» liv, uten kriminalitet og rusmisbruk, med venner og familie som ikke er en del av rus- og lovbruddsmiljøet, og med fast bolig. De får inntekter til livets opphold gjennom lønnet arbeid, men også via trygd (blant annet overgangsstønad for enslige foreldre) og sosialhjelp. Det er 12 prosent som lever i en situasjon hvor de vurderes å ha «en fot i hver leir». Det vil si at den sosiale tilhørigheten finnes både blant familie og venner i det «vanlige» miljøet, og blant kjente i rus- og kriminalitetsmiljøet. De kan ha levd uten rusmisbruk og lovbrudd i mange år, men har ofte hatt lengre perioder med «sprekker». Det kan være vanskelig å klare seg uten støtte, det vil si de kan klare seg bra i perioder, særlig mens de bor i et eller annet tiltak hvor de lever beskyttet, eller i perioder hvor de har en kjæreste eller samboer som er streit. I andre perioder er det vanskelig å holde seg ingeBoRg maRie helgelanD er førsteamanuensis ved høgskolen i Oslo. hun forsvarte sin doktor avhandling om ungdommer med atferdsvansker våren 2007. < fra avmakt til handlekraft 1  temahefte-11