livssituasjonen 1 / for hele utvalget, i forhold til kjønn unna rusmiljøet. I denne gruppa har jeg «plassert» personene som bor i tiltak som evangeliesentre eller ruskollektiver, og de som nylig har avsluttet et slikt opphold (og som har klart seg bra under tiltaket). Kriteriene har slik vært ganske strenge. Videre ble 19 prosent vurdert til å være helt integrert i et rus- og kriminalitetsmiljø. Disse har fra 3-4 år opp til 12 års soning bak seg. De lever et liv preget av rusmisbruk og lovbruddsaktivitet, uten fast bolig, uten arbeid eller med kortvarige forsøk på arbeidsforhold. De har alle store rusproblemer. Det dreier seg i første rekke om vinningskriminalitet, som biltyverier, innbrudd, ran, heleri et cetera, men også om besittelse og salg av narkotika. KVinne mann total død 7 % (2) 17 % (9) 13 % (11) dårlig 10 % (3) 24 % (13) 19 % (16) «ett bein i hver leir» 7 % (2) 15 % (8) 12 % (10) og ruskollektiver, er at de har fungert over flere år (1-5 år). Dette er tiltak hvor ungdommene etter hvert har akseptert situasjonen og har opplevd mening med å bo der. De har gått på skole, og har hatt arbeid. De har utviklet kompetanse i ulike hverdagslige aktiviteter, og har etter hvert endret holdninger og atferd til rus og kriminalitet. Dette er også de tiltakene hvor de voksne fortsatt har kontakt med ungdommene etter at de har flyttet ut. Ungdommene forteller om tilhørighet til de voksne i tiltaket etter at barnevernstiltaket formelt var avsluttet. Ungdommene som har bodd i fosterhjem eller rusmiddelkollektiv har i liten grad fått anledning til en nettverksbygging med jevnaldrene med problematferd. I ruskollektivene har de voksne i stor grad vært sammen med ungdommene både under arbeid, det daglige hverdagslivet og i fritida. De voksne har bodd på kollektivet. Det minner om en storfamilie. n=85 kilde: intervjuer med personene i utvalget (60), surveydata og intervjuer med sosialkontorene, registerdata. Bra 23 % (7) 11 % (6) 15 % (13) meget bra 53 % (17) 33 % (18) 41 % (35) total 100 % (31) 100 % (54) 100 % (85) Det er 13 prosent som er døde; to kvinner og ni menn. Den første døde i 1985 og den sist registrerte i 1998. Bortsett fra en kvinne har dødsårsaken vært knyttet til ulykker i rus, overdose eller selvmord, og samtlige hadde betydelige problemer med illegale rusmidler, kriminalitet og/eller psykiske vansker før dødsfallet. Dødsprosenten må vurderes å være høy, men skiller seg ikke ut fra undersøkelser som er gjort med lignende grupper. Dødsfallene har først og fremst skjedd blant de som utviklet kombinasjonen av kriminalitet og rusbruk. Andelen med alvorlig avviksutvikling i hele utvalget er derfor 32 prosent eller circa en tredjedel. Hjelp over flere år Undersøkelsen viste at tiltakene forsterkede fosterhjem og rusmiddelkollektiver har gitt økt sjanse til å komme inn i et positivt spor. Det vil si etter hvert å slutte å ruse seg, slutte med kriminalitet, fullføre skolen og leve et «vanlig» liv. Ungdommene som har vært i institusjon har klart seg dårligst. Ungdommene som har vært i forsterkede fosterhjem og ruskollektiver klarer seg langt bedre, også bedre enn de som har fått hjelp mens de bodde hjemme hos foreldrene, selv om disse hadde lettere vansker. Det som særpreger de tiltakene som har hatt størst positiv innflytelse, forsterkede fosterhjem Klarte seg dårligere De som har bodd i institusjon, forteller at de først og fremst knyttet kontakt med andre ungdommer med problemer. De ansatte i institusjonene jobbet åtte timers vakter, og det var vanskelig å holde kontroll og tilsyn med alt som foregikk ungdommene imellom. De mer uskyldige ungdommene lærte av de med mer erfaring. Dette ble vennskap som ble opprettholdt etter at de flyttet ut av institusjonen, og som ble videreutviklet til et nettverk av venners venner, med en samtidig økende problematferd. Forholdet til miljøarbeidere på institusjonen var i mange tilfeller bra, men underordnet relasjonene til de jevnaldrende. Etter oppholdet ble det vanskelig å finne sin plass i lokalmiljøet blant jevnaldrende som var mer tilpasset. Gode relasjoner til betydningsfulle andre En positiv endring for ungdommene innebærer blant annet muligheten til over tid å bli kjent med nye voksne og for noen nye venner. Gjennom å se seg selv gjennom tolkningen av nye betydningsfulle andres «blikk», kan en skritt for skritt utvikle et mer positivt selvbilde og tilegne seg verdiene som verdsettes i den konteksten en bor i, her fosterhjemmet eller kollektivet. I ruskollektivene og forsterkede fosterhjem synes de voksne etter hvert å ha kommet i posisjon til å bli betydningsfulle for ungdommene gjennom samhandling i hverdagslivet. Erfaringene er at dette tar tid. Kollektivenes praksis har vært opphold i kollektivet i to eller tre år, og så en gradvis utflytting på hybel med oppfølging og arbeid/skole i ett år, av og til flere. De fos 1 fra avmakt til handlekraft  temahefte-11