Selv var jeg tatt ut av vaktsystemet og kunne bruke tid i planlegging og foreldresamtaler. To pekefing- re holdt til å skrive litt på pc-en, forteller en for- nøyd førskolelærer. Kostnaden med de første dagene i en sykmel- dingsperiode er uansett arbeidsgivers kostnad. At Thommesen i stedet kunne være til nytte var bonus for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Gjorde skepsis til skamme Thommesen var i god opplært ånd, litt skeptisk i starten. – Den samme skepsisen møtte jeg hos venner og familie. Man er jo opplært til at man skal holde seg hjemme. Jeg tvilte også litt på om jeg klarte å gå fulle dager. Men tilbudet var helt åpent på når jeg skulle komme og gå. Men jeg var jo virkelig ønsket, så når jeg først kom på jobb, så ble jeg værende. – Var det ingen negative faktorer ved å være syk- meldt, og likevel gå på jobb? – Nei! kommer det kontant fra både pedagogisk leder, Synnøve Thommesen og styrer Solveig Ruø i Hunstad øst barnehage. NOK AV OPPGAVER: Pedagogisk leder, Synnøve Thomme- sen, fikk en god oppstart av barnehageåret til tross for spjelket arm. – Det er mange oppgaver du kan gjøre selv om du er sykmeldt, fastslår Thommesen. gangspunkt er genetisk delt ut ved fød- selen, mens oppveksten gir evner til å takle livet videre. Om vi erkjenner at vi er litt til og fra, så er ideen om at vi enten er frisk eller syk ganske håpløs. Vi kan altså ta aktive valg om at det også er mulig å utføre en jobb, hvor man nå enn befinner seg på skalaen mellom frisk og syk. Et verdivalg Skålbones mener det er nokså kultur- betinget at man nærmest er pålagt å opp- holde seg i senga om man er syk. Hun vil heller ha en holdning der du kommer på jobb om det er bra for deg, og holder senga når det er nødvendig – med god samvittighet. – Vi har som regel et hav av oppgaver vi kan utføre selv om noe feiler. Men vi er avhengige av gode arbeidslag, der vi forsøker å få ballen i samme mål. Om ikke grunnbemanningen er riktig, har man et dårlig utgangspunkt. Skål- bones mener det har vært forsket altfor lite på sammenheng mellom hvordan man organiserer arbeidet, kompetansesam- mensetning, hvilken utfoldelsesmulighet man har i jobben, og hvilke utslag dette gjør på sykefravær. Viktige faktorer i en langtidsfrisk organisasjon. – Og man må ha et felles verdigrunn- lag. Verdikonflikter er undervurdert i for- hold til hva det gjør med oss. Setter skapet på plass Den siste faktoren er utvikling av med- arbeiderskap – lederskap og medarbei- derskap – to egenskaper for å lage en god organisasjon og et godt arbeidsmiljø. – Det ligger et spenn mellom krav og kontroll. Det absolutt verste er veldig høye krav og lite kontroll. Helsa vår tåler det ikke. Men vi kan tåle nokså mye press og krav – om man har kontroll. Om vi ligger og vaker i flytsona med negativt stress – så går det ei grense. – Folk kan være sykmeldt for småting – og kunne utmerket vært på jobb og gjort andre oppgaver. Vi har virksomheter som har redusert sykefraværet fra 20 prosent og ned til 6 prosent. Det gir en vanvittig forskjell på hverdagen for hele arbeids- plassen, avslutter prosjektleder i Bodø kommunes langtidsfriskprosjekt, Ragn- hild Skålbones. BEDRE TJENESTER 13  temahefte-14