Kretsløpsbasert avfallshåndtering kalles den helhetlige
prosessen som handler om å utnytte matavfallet
vi kaster i søpla. I stedet for å gå til forbrenning
i forbrenningsovner, skal avfallet i Oslo
kommune fra 2012 ende opp på råtnetanker. I forråtnelsesprosessen
omdanner matrestene seg til en
stadig mer sydende og giftig lapskaus, som avgir
biometangass.
Denne gassen er såpass full av futt at den kan
erstatte dieselen som helles på dagens kommunale
tungtrafikkjøretøyer. I Oslo kommune skal den fylles
på tankene til både busser og renovasjonsbiler.
– Avfall er ressurser på avveie. Vi kan skape fornybar
energi, gjøre gull av gråstein, sier Pål A. Sommernes,
direktør i Renovasjonsetaten i Oslo.
Fra problem til ressurs
Innen utløpet av 2011 skal hele Oslo resirkulere
plastemballasje og matavfall. I det nye kretsløpsbaserte
avfallssystemet skal matavfall samles inn til et
biogassanlegg som skal stå ferdig i 2012. I dette
anlegget skal biogass fra nedbryting av matavfall
samles opp og oppgraderes til drivstoffkvalitet,
som for eksempel Oslos busser kan bruke som
drivstoff.
Biogassanlegget vil også produsere biogjødsel
som er rik på plantenæringsstoffer
og som kan benyttes i jordbruket
eller videreforedles til ulike jord- og
gjødselprodukter. Anlegget vil produsere
nok gjødsel til rundt 100
mellomstore gårder.
Fordelene med å bytte ut diesel
med biogass fra avfall og kloakk er
at det blir mindre klimagassutslipp,
bedre luftkvalitet i byen og mer støysvake
busser. Et tidligere avfallsproblem
blir til en ressurs.
Driver 170 busser
Det er beregnet at kommunen kan produsere
nok biometangass til å drive 170
busser, noe som reduserer co•-utslippene
Søppel blir drivstoff
på søppelbilene
Matavfall blir framtidas «bensin». Og gjødsel på jordene.
Tekst: VEGARD VELLE
med 10.000 tonn årlig. I tillegg jobber Vestfjorden
avløpsselskap med å bygge nytt biogassanlegg på
Slemmestad, som kan gi biometangass til ytterligere
200 busser.
– Da jeg fikk høre om kretsløpsbasert avfallshåndtering,
ble jeg glad. Nå kan vi lage fornybar
energi også til transport, ikke bare oppvarming av
boliger og offentlige bygg, sier Stein Randby, direktør
for salg og marked i Hafslund.
Tidligere dumpet kommunen matavfallet i deponier,
som hadde den uheldige bieffekten at det rant
ned i grunnvannet og forgiftet dette. I tillegg slapp
det råtnende avfallet ut metangass, en klimagass
som bidrar til global oppvarming.
Foredlingen av matavfallet er både til miljøets
og klimaets beste.
Illustrasjon: Hafslund
temahefte-16