Kretsløpsbasert avfallshåndtering kalles den helhetlige prosessen som handler om å utnytte matavfallet vi kaster i søpla. I stedet for å gå til forbrenning i forbrenningsovner, skal avfallet i Oslo kommune fra 2012 ende opp på råtnetanker. I forråtnelsesprosessen omdanner matrestene seg til en stadig mer sydende og giftig lapskaus, som avgir biometangass. Denne gassen er såpass full av futt at den kan erstatte dieselen som helles på dagens kommunale tungtrafikkjøretøyer. I Oslo kommune skal den fylles på tankene til både busser og renovasjonsbiler. – Avfall er ressurser på avveie. Vi kan skape fornybar energi, gjøre gull av gråstein, sier Pål A. Sommernes, direktør i Renovasjonsetaten i Oslo. Fra problem til ressurs Innen utløpet av 2011 skal hele Oslo resirkulere plastemballasje og matavfall. I det nye kretsløpsbaserte avfallssystemet skal matavfall samles inn til et biogassanlegg som skal stå ferdig i 2012. I dette anlegget skal biogass fra nedbryting av matavfall samles opp og oppgraderes til drivstoffkvalitet, som for eksempel Oslos busser kan bruke som drivstoff. Biogassanlegget vil også produsere biogjødsel som er rik på plantenæringsstoffer og som kan benyttes i jordbruket eller videreforedles til ulike jord- og gjødselprodukter. Anlegget vil produsere nok gjødsel til rundt 100 mellomstore gårder. Fordelene med å bytte ut diesel med biogass fra avfall og kloakk er at det blir mindre klimagassutslipp, bedre luftkvalitet i byen og mer støysvake busser. Et tidligere avfallsproblem blir til en ressurs. Driver 170 busser Det er beregnet at kommunen kan produsere nok biometangass til å drive 170 busser, noe som reduserer co•-utslippene Søppel blir drivstoff på søppelbilene Matavfall blir framtidas «bensin». Og gjødsel på jordene. Tekst: VEGARD VELLE med 10.000 tonn årlig. I tillegg jobber Vestfjorden avløpsselskap med å bygge nytt biogassanlegg på Slemmestad, som kan gi biometangass til ytterligere 200 busser. – Da jeg fikk høre om kretsløpsbasert avfallshåndtering, ble jeg glad. Nå kan vi lage fornybar energi også til transport, ikke bare oppvarming av boliger og offentlige bygg, sier Stein Randby, direktør for salg og marked i Hafslund. Tidligere dumpet kommunen matavfallet i deponier, som hadde den uheldige bieffekten at det rant ned i grunnvannet og forgiftet dette. I tillegg slapp det råtnende avfallet ut metangass, en klimagass som bidrar til global oppvarming. Foredlingen av matavfallet er både til miljøets og klimaets beste. Illustrasjon: Hafslund temahefte-16