Foto: colourbox.com Hva er klimamodeller? For å si noe om framtidens klima, bruker forsker- ne databaserte klimamodeller i arbeidet. En klimamodell er bygget opp av en rekke natur- lover som mates inn i datamaskiner som ligninger. I tillegg mates maskinene med beregninger av klimagassutslipp, befolkningsutvikling, energibruk osv. Modellen må også ta hensyn til vegetasjon og fargen på jordens overflate, siden snø og is reflek- terer lys og varme, mens mørke overflater absor- berer sollyset. Klimamodellene brukes til å simulere hvordan klimaet endrer seg i framtiden, og til å utforske kon- sekvensene av forskjellige påvirkninger. En klima- modell betraktes derfor som et laboratorium der forskerne for eksempel kan undersøke hva som skjer hvis innholdet i atmosfæren dobles eller halveres. Ifølge modellene ville den globale temperaturen på jorda ha gått ned de siste hundre årene uten men- neskeskapte klimagassutslipp. I stedet har økte kon- sentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren ført til at temperaturen har økt. De nyeste klimasimuleringene tyder på at natu- rens evne til å absorbere CO• vil svekkes i en var- mere verden, og at en større andel av de mennske- skapte utslippene derfor vil bli værende lenger i atmosfæren og på den måten forsterke den globa- le oppvarmingen. I Bergen er det utviklet en klimamodell som inkluderer naturens opptak og frigjøring av CO•. Modellen viser at for å avgrense den globale opp- varmingen til to grader, som er målet til EU og 190 andre nasjoner, så må CO•-utslippene flates ut fra og med i dag, for så å reduseres kraftig ned mot et nullutslippssamfunn i andre halvdel av dette hun- dreåret. Kilde: Bjerknessenteret for klimaforskning DRIVHUSEFFEKTEN • Drivhuseffekten er noe vi snak- ker om når vi skal fortelle hvor galt alt er blitt. Men uten den ville gjennomsnittstemperatu- ren på denne planeten ligget på 18 minusgrader. • Drivhuseffekten kan forklares slik: Sola sender ut synlig og ultrafiolett stråling. Skyer, par- tikler og gasser tar opp eller reflekterer halvparten. Av det som når bakken, reflekteres noe, men det meste absorbe- res og varmer opp jorda. • Jorda har en gjennomsnitt- stemperatur på 15 grader, og sender ut usynlig langbølget infrarød stråling med liten energi. Varmestrålingen tas opp i atmosfæren, der litt for- svinner til verdensrommet, mens mesteparten går tilbake igjen til jorda. • Slik sørger atmosfæren for at en høyere gjennomsnittstem- peratur. Dette kalles drivhusef- fekt fordi skyer, gasser og par- tikler i atmosfæren virker som et drivhus rundt jorda. De slip- per solstrålingen relativt uhin- dret gjennom atmosfæren, men absorberer den utgående varmestrålingen fra jorda. Der- med bevares mer varme i atmosfæren, og vi får en opp- varming. • Gassene som bidrar til dette kalles drivhusgasser. De mest kjente er co2 og metan. I løpet av de siste 50 årene har co2- innholdet i atmosfæren økt med ca. 40 prosent, mens inn- holdet av metan har økt med ca. 17 prosent. Dette skyldes i hovedsak menneskelig akti- vitet. • Vi må mer enn én million år til- bake i tid for å finne et høyere innhold av klimagasser i atmo- sfæren. Kilde: Bjerknessenteret for klimaforskning KLIMAKOMMUNE 21  temahefte-16