– Videreutdanning har gjort
meg tryggere i jobben. Jeg
føler også mer overskudd
i hverdagen, sier Ingrid
Raasholm.
Sju råd for deg som vil
studere
Dette er ingrid raasholms
råd til sekretærer og andre
som vil ta etterutdanning i
voksen alder:
• Jobb jevnt med studiene,
forsøk å unngå skippertak.
• Ha positiv innstilling
til
læring – galgenhumor er
godt å ha
• ikke vær redd for å spørre
faglærere og rådgivere
ved studiestedet.
• Hvis det er mulig, er det
nyttig å ha noen å studere
sammen med.
• Det kan være skummelt
første gang du møter
forelesere og medstudentene.
Dette går over.
• Sjekk med arbeidsgiver og
fagforbundet om muligheter
for permisjon og
støtteordninger.
• kontakt studiestedet før
du velger å bli deltidsstudent
og spør om gode
råd. De ansatte er der for
å hjelpe deg.
Førstesekretæren på lønningskontoret var
blitt konsulent på skolekontoret.
Ansvar for skyss og flytting
Uten videreutdanningen tror ikke Raasholm at
hun hadde blitt vurdert som aktuell for jobben.
Arbeidsoppgavene er ikke endelig bestemt,
men hun skal blant annet ha ansvar for skoleskyss,
elever som flytter ut og inn av skolekretser, arkivering,
saksbehandling og datasystemet Sats.
Ny og spennende stilling i Gjøvik med gode
utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø gjorde
at hun slo fra seg å bytte arbeidsgiver.
– Sekretærene glemmes i lønnskampen
Fikk vist hva hun kunne
– Hva utdanningen har gjort med meg?
Raasholm kikker rundt seg i den frodige hagen
svigermoren hennes bidrar til å holde fargerik og
veltrimmet. Klokken er snart halv ni om morgenen,
og turen over til andre siden av Mjøsa venter.
– Jeg jobber litt annerledes, kanskje med noe
mer trygghet i det jeg gjør. Som person tror jeg at jeg
har blitt mer fornøyd og har fått større overskudd.
Jeg har også vist omverdenen at jeg har stå på-vilje,
at jeg har evne til å tilegne meg ny kunnskap og at
jeg mestrer det presset som jo en eksamen er, sier
Raasholm, som også legger til at det har betydd mye
at mannen hennes har støttet henne.
– Ta vare på sekretærene i lønnsforhandlingene
og når den lokale potten skal fordeles, oppfordrer
Ingrid Raasholm.
Uten sekretærene tror hun mange bedrifter og
offentlige etater hadde jobbet tungt og tregt.
– Hvis det stadig er behov for oppdatering og omskolering
– hva tror du det gjør med den tradisjonelle
sekretærstillingen?
– For det første har mange et litt gammeldags
bilde av sekretæren – den som svarte på telefoner,
renskrev brev fra sjefen og så videre. I dag har en
sekretær stor evne til omstilling, er ofte god på
saksbehandling og frister, og holder oversikt over
oppgaver som fortløpende må utføres. De har også
en realkompetanse som er viktig og som det noen
ganger ikke er mulig å utdanne seg til. Dette gjør
at sekretærene må verdsettes høyere av fagforeninger
og arbeidsgivere, sier Raasholm.
Hun har selv en yngre søster som er sekretær
ved Sykehuset Innlandet.
Ingrid Raasholm er styremedlem i Fagforbundet
Seksjon kontor og administrasjon Gjøvik, og sitter
også i Faggruppe sekretærer som er oppnevnt av
seksjonsstyret i Seksjon kontor og administrasjon.
Målet er klart: Sekretærene er viktige – derfor
må deres status heves.
10 kontorfaget i utvikling
temahefte-17