– Videreutdanning har gjort meg tryggere i jobben. Jeg føler også mer overskudd i hverdagen, sier Ingrid Raasholm. Sju råd for deg som vil studere Dette er ingrid raasholms råd til sekretærer og andre som vil ta etterutdanning i voksen alder: • Jobb jevnt med studiene, forsøk å unngå skippertak. • Ha positiv innstilling til læring – galgenhumor er godt å ha • ikke vær redd for å spørre faglærere og rådgivere ved studiestedet. • Hvis det er mulig, er det nyttig å ha noen å studere sammen med. • Det kan være skummelt første gang du møter forelesere og medstudentene. Dette går over. • Sjekk med arbeidsgiver og fagforbundet om muligheter for permisjon og støtteordninger. • kontakt studiestedet før du velger å bli deltidsstudent og spør om gode råd. De ansatte er der for å hjelpe deg. Førstesekretæren på lønningskontoret var blitt konsulent på skolekontoret. Ansvar for skyss og flytting Uten videreutdanningen tror ikke Raasholm at hun hadde blitt vurdert som aktuell for jobben. Arbeidsoppgavene er ikke endelig bestemt, men hun skal blant annet ha ansvar for skoleskyss, elever som flytter ut og inn av skolekretser, arkivering, saksbehandling og datasystemet Sats. Ny og spennende stilling i Gjøvik med gode utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø gjorde at hun slo fra seg å bytte arbeidsgiver. – Sekretærene glemmes i lønnskampen Fikk vist hva hun kunne – Hva utdanningen har gjort med meg? Raasholm kikker rundt seg i den frodige hagen svigermoren hennes bidrar til å holde fargerik og veltrimmet. Klokken er snart halv ni om morgenen, og turen over til andre siden av Mjøsa venter. – Jeg jobber litt annerledes, kanskje med noe mer trygghet i det jeg gjør. Som person tror jeg at jeg har blitt mer fornøyd og har fått større overskudd. Jeg har også vist omverdenen at jeg har stå på-vilje, at jeg har evne til å tilegne meg ny kunnskap og at jeg mestrer det presset som jo en eksamen er, sier Raasholm, som også legger til at det har betydd mye at mannen hennes har støttet henne. – Ta vare på sekretærene i lønnsforhandlingene og når den lokale potten skal fordeles, oppfordrer Ingrid Raasholm. Uten sekretærene tror hun mange bedrifter og offentlige etater hadde jobbet tungt og tregt. – Hvis det stadig er behov for oppdatering og omskolering – hva tror du det gjør med den tradisjonelle sekretærstillingen? – For det første har mange et litt gammeldags bilde av sekretæren – den som svarte på telefoner, renskrev brev fra sjefen og så videre. I dag har en sekretær stor evne til omstilling, er ofte god på saksbehandling og frister, og holder oversikt over oppgaver som fortløpende må utføres. De har også en realkompetanse som er viktig og som det noen ganger ikke er mulig å utdanne seg til. Dette gjør at sekretærene må verdsettes høyere av fagforeninger og arbeidsgivere, sier Raasholm. Hun har selv en yngre søster som er sekretær ved Sykehuset Innlandet. Ingrid Raasholm er styremedlem i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon Gjøvik, og sitter også i Faggruppe sekretærer som er oppnevnt av seksjonsstyret i Seksjon kontor og administrasjon. Målet er klart: Sekretærene er viktige – derfor må deres status heves. 10 kontorfaget i utvikling temahefte-17