FAGLIG INNSPILL Barna på Aktivitetsskolen kalles gjennomgående ele- vene i informasjonsbrosjyren, og det ser nettopp ut til å være denne rollen barna får størsteparten av dagen. Aktivitetsskolen betraktes som et ledd i tid- lig innsats og tilpasset opplæring, og det sentrale er at SFO/Aktivitesskolen bidrar til å heve barnas fag- lige kompetanse gjennom læringsstøttende akti- viteter, for eksempel leksehjelp. Lek og fritid nevnes kun i bisetninger. Blant annet nevnes lek i ett av de fem fagområdene i rammeplanen for Aktivitetsskolen2. Ordningen skal være preget av struktur og forutsigbarhet, og frem- står dermed som en slags «skole light». Dette er en interessant utvikling av SFO med tanke på Kunn- skapsdepartementets utdyping av formålspragrafen hvor det står at SFO ikke er en del av grunnskole- opplæringen og skal være noe annet enn skole og barnehage. På bakgrunn av vage formuleringer både i lov og ret- ningslinjer foreligger en rekke uklarheter og uenig- heter om hvilke formål skolefritidsordningene egentlig skal ha. En tosidighet framheves mellom styring i skolen og frihet i fritiden (jf. Telhaug 1992), men friheten og fritiden ser til syvende og sist ut til å skulle tjene skolen på en eller annen måte. Barns fritid i SFO ser ikke ut til å betraktes som et likeverdig komplement til skolen, men som en «støttekontakt» for den. Barnas muligheter for fri- lek, aktiviteter, arbeidsoppgaver og utvikling sosi- alt og personlig skal selvsagt ivaretas. Den moderne fritidsdiskursen har imidlertid knyttet seg tett til leken på grunn av de positive egenskapene som asso- sieres med den (Kleiber 1999). Et syn på lek som noe sentralt, kommer til uttrykk også i offentlige dokumenter om barns fritid. Det er tydelig at lek forbindes med det vi kan kalle «god» fritid for barn. Sammen med omsorg, sosi- al læring og deltakelse i kulturvirksomheter, reg- nes gode vilkår for lek som et hovedinnhold i fri - tiden, fordi dette tar utgangspunkt i seks-til niåringers særegne utviklingsbehov. Men det dreier seg altså ikke om en hvilken som helst lek. I den forrige læreplan for skolen (L97) kan vi lese at lek betraktes som utfoldelse, noe som kan forstås som lek for lekens egen skyld. 247 timer skulle settes av til fri aktivitet på småskoletrinnet. Men først og fremst var det trolig en mer instru- mentell tilnærming som ble vektlagt, nemlig leken som arbeidsmåte. Barns fritid synes å skulle fylles med lek på grunn av dens muligheter og ressurser i forhold til å nå målene for det de offentlige føringene tillegger virk- somheten i SFO: Å være et hjelpetiltak til skolen. I Kunnskapsløftet (den nye læreplanen fra 2006) står helt klart læring i fokus. I forhold til den for- rige læreplanen, L97, er lekens rolle tonet ned betraktelig. Hva ligger bak denne vektleggingen på læring? Er det frykten for at våre barn ikke skal lære seg at eneste mål og mening i livet er akademiske evner og kunnskapsrelatert yrkesutøvelse? Et fåtall undersøkelser har studert den betydningen det har for lek at den lokaliseres til skolen. Er sko- len god for lek? Med bakgrunn i undersøkelser av barns oppfatning av lek, er det ifølge lekforskeren King (1987) slik at voksne konstruerer et miljø som reflekterer det de selv definerer som god lek for barn. Barn derimot har ofte helt andre oppfatninger av hva som er god lek, og skiller på ulike måter mellom lek og det de anser som arbeid: læring. Et barn jeg snakket med i min undersøkelse av barns lek og fritid i SFO, sa følgende som kan illus- trere barns syn på helhet: SFO er det som er etter skolen, når læreren ikke er der og det bare er lek. Det blir mer fritid -det blir ikke sånn skole og da får du liksom leke; du slipper å lære! Linda utdyper: På SFO er det ikke pluss og minus og sånn, og vi får gjøre mer av det vi vil enn når vi er på skolen. For barn kan det se ut til at fritid framstår som noe annet enn skole – helhet synes å være å gjøre noe annet enn de gjør på skolen! (skjønte ikke helt dette) Det nasjonale felleskapet er under press, og derfor blir skolen, men også fritiden, overlesset med sta- dig nye fellesskapsoppgaver og høye forventning- er om læring og utvikling. I en slik kontekst, blir det, slik jeg ser det, viktig for barn å tilbringe deler av dagen i en pedagogisk institusjon som er preget av en leken fritidspedagogisk ånd – og ikke la det skolske legge beslag på hele dagen. Barn må få mulighet til å komme seg ut av den «hovedrollen» de spiller på skolen som elev. De må ha rom for aktive pauser, og de trenger steder hvor de kan søke noe annet. 1 Reformen innebar at skolestart ble senket fra sju til seks år i Norge. 2 De fem fagområdene i rammeplan for Aktivitetsskolen: 1) Fysisk aktivitet og lek, 2) Lekser og fordypning, 3) Natur, teknikk og miljø, 4) Kunst, kultur og kreativitet og 5) Mat og helse (utdanningsetaten.oslo.kommune.no/aktivitetsskolen). Litteratur Elkind, D: Barn under press: å vokse opp for fort. Tiden Norsk Forlag, Norge 1984 King, N: Elementary School Play: Theory and Research. I: Block, J.H. og King, N.R: School Play. A Source Book. Garland Publishing, inc. 1987 Kleiber, D: Leisure, Experience and Human Development. Basic Books, New York 1999 KD: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo 2006 KD: Stortingsmelding nr. 16 …og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo 2006–07 KUF: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997 Sutton-Smith, B: The Ambiguity of Play. Harvard University Press, Cambridge 1997 Telhaug, A. O: Den moderne barndom som utvidet institusjon - ali sering. Om barnehage - utbygging, skole for seksåringer og skole - fritidsordninger. I: Aasen, P & Telhaug, A. O (red.): Takten, takten, pass på takten: studier i den offentlige oppdragelses- historie. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1992 Øksnes, M: «Hvis det er noe vi ikke får lov til, så sniker vi oss til det!» Perspektiver på fritid og barns muligheter til å skape alternative fluktlinjer. Avhandling (phd), NTNU, Trondheim 2008 HELHETLIG SKOLEDAG 17  temahefte-19