STOPP, I LOVENS NAVN
Opplæringslovens
para-
graf
9a-3
konkretiserer
hva
et
godt
psykososialt
læringsmiljø
er.
I
loven
heter
det
at
ingen
elever
skal
bli
utsatt
for
kren-
kende
ord
eller
handling-
er
som
mobbing,
diskri-
minering,
rasisme,
utestengelse
eller
vold.
Videre
understrekes
det
at
alle
som
arbeider
på
skolen,
plikter
å
hindre
at
elever
blir
utsatt
for
slike
ord
og
handlinger.
Skolepersonalet
plikter
å
gripe
inn
eller
snarest
varsle
kontaktlæreren
eller
skolens
ledelse
der-
som
de
får
kunnskap
eller
mistanke
om
at
en
elev
blir
mobbet.
sosialiseringen,
blant
annet
i
skolen,
lærer
barna
forskjellen
på
rett
og
galt.
Forskning
viser
at
noen
barn
har
utviklet
en
aggresjon
som
de
ønsker
å
ta
ut
på
andre,
forteller
rek-
toren.
Skolens
ledelse
er
klinkende
klar
på
at
lærerne
har
et
ansvar
for
å
hindre
mobbing.
Barnas
hverdag
skal
være
trygg,
forutsigbar
og ha klare rammer. Barna skal være tryg-
ge på at de voksne stopper uønsket atferd.
Så hva gjør skolen?
Hva gjorde vi feil?
– Vi prøver å legge lista lavt og ta tidligst
mulig
tak
i
potensielle
problemer.
I
tilfel-
ler
der
skolen
oppdager
mobbing,
prøver
vi
å
finne
ut
både
hva
som
har
skjedd
og
hva som ligger bak.
Hvis
plagingen
skjer
når
elevene
er
på
et
av
de
høyere
trinnene,
spør
skoleper-
sonalet
seg
også
om
hvorfor
de
ikke
har
klart å ta tak i problemet tidligere.
Skjult mobbing
Å
legge
lista
lavt,
hva
betyr
det?
Å
si
noe
som er sårende eller ubehagelig er uak-
septabelt,
siden
den
som
blir
ertet
føler
seg utrygg og liten.
Men
også
såkalt
skjult
mobbing
tas
på
alvor.
Skjult
mobbing
er
når
barna
for
eksempel
nekter
å
ta
i
et
papir
den
plagede
har
tatt
bort
i,
ikke
vil
sitte
på
stol
som
den
andre
har
satt
seg
på,
holder
personer
utenfor
med
negative
blikk
eller
oppløser
vennegruppa
når
en
bestemt person nærmer seg.
Faktisk er det ofte barn med stor sosial kompe-
tanse
som
plager
på
skjulte
måter,
siden
dette
er
raf-
finerte
plageteknikker
som
ikke
alle
klarer
å
gjennomføre. Ikke sjelden er disse mobberne barn
de
voksne
ikke
ville
trodd
gjorde
slikt,
noe
som
gjør
mobbingen vanskelig å oppdage.
Oftest
er
det
på
skoleveien,
i
skolegården
eller
i
garderoben
barna
lar
det
gå
ut
over
hverandre,
når
de voksne ikke er i nærheten.
Reagerer umiddelbart
I
tilfeller
av
mobbing
lager
kontaktlæreren
og
rek-
toren
umiddelbart
en
plan.
De
to
snakker
med
den
som
er
blitt
plaget,
den
eller
de
som
har
stått
for
plagingen
og
foreldrene
deres.
Dersom
det
er
en
gruppe
som
har
plaget
noen,
snakker
skoleperso-
nalet
med
disse
én
etter
én
for
å
bryte
gruppe -
dynamikken.
Personen
får
forklare
seg,
men
ikke
bortforklare
seg.
Ikke
sjelden
er
elevene
ubevisst
at
det
han
eller
hun
driver
med
er
dårlig
oppførsel
overfor
andre
eller mobbing.
–
Vi
forsøker
å
hente
opp
varme
og
empati.
Noen
av
barna
vi
snakker
med,
blir
fryktelig
lei
seg,
gråter og beklager. Etter hvert diskuterer vi hvor-
dan vi kan sørge for at den som er blitt plaget skal
få det bra, forteller Strupstad.
Ringer foreldrene
Sammen
lager
de
en
skriftlig
avtale
om
hva
som
skal
skje.
Deretter
snakker
kontaktlæreren
eller
rektor
med
den
eventuelle
gruppa
sammen
og
til
slutt
for-
eldrene deres, da helst på telefon etter skolen.
–
Foreldrene
må
få
vite
om
saken,
slik
at
de
for-
står
hvorfor
barnet
deres
er
nedfor.
Og
slik
at
de
kan
hjelpe
til
og
forhindre
at
barnet
trekker
seg
inn
i seg selv.
Ikke
sjelden
tar
foreldrene
til
plageren
kontakt
med foreldrene til barnet som er blitt plaget.
Foreldrene
til
plageren
er
ofte
opptatt
av
å
finne
ut
om
deres
eget
barn
og
den
plagete
er
likeverdige.
Ikke
sjelden
er
de
vantro:
Kan
mitt
barn
ha
gjort
dette?
Men
like
ofte
forteller
også
foreldrene
at
de
opplever
at
det
har
skjedd
noe
med
barnet
deres
i
det siste, og de ber om råd.
Bortvisning
Hvis
forholdene
ikke
forbedrer
seg,
og
plageren
ikke
følger
opp
avtalen,
kan
rektoren
fatte
vedtak
om
én
dags
utvisning
fra
skolen.
Det
kan
også
være
aktuelt
at
en
lærer
i
friminuttene
fotefølger
den
som
mobber,
eller
mobberen
må
følge
læreren.
Dette
for
å
markere
overfor
medelever
og
foreldre
at
sko-
len tar den uakseptable atferden på alvor.
I
enkelte
tilfeller
kan
barnevern
og
politi
bli
truk-
ket
inn.
Politiet
jobber
da
forebyggende
og
snak-
ker med mobberen om alvoret i saken.
Foreldrene
på
skolen
er
velinformerte
om
sko-
lens
innsats
mot
mobbing.
Men
det
hender
de
mener skolen overdriver problemet.
– Ingen har rett til å plage eller true medelever
eller
voksne
uten
at
det
blir
satt
grenser,
står
Strup-
stad fast på.
Det nytter
Forskning
fra
Senter
for
atferdsforskning
i
Sta-
vanger
viser at tydelig grensesetting fører til min-
dre
mobbing
på
skoleveien
og
i
friminuttene.
Og
det er viktig.
God
selvfølelse
og
indre
trygghet,
som
blant
annet
følger
med
inkludering
i
et
miljø,
er
viktig
for egen utvikling, sier forskerne.
24
HELHETLIG
SKOLEDAG
temahefte-19