STOPP, I LOVENS NAVN Opplæringslovens para- graf 9a-3 konkretiserer hva et godt psykososialt læringsmiljø er. I loven heter det at ingen elever skal bli utsatt for kren- kende ord eller handling- er som mobbing, diskri- minering, rasisme, utestengelse eller vold. Videre understrekes det at alle som arbeider på skolen, plikter å hindre at elever blir utsatt for slike ord og handlinger. Skolepersonalet plikter å gripe inn eller snarest varsle kontaktlæreren eller skolens ledelse der- som de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir mobbet. sosialiseringen, blant annet i skolen, lærer barna forskjellen på rett og galt. Forskning viser at noen barn har utviklet en aggresjon som de ønsker å ta ut på andre, forteller rek- toren. Skolens ledelse er klinkende klar på at lærerne har et ansvar for å hindre mobbing. Barnas hverdag skal være trygg, forutsigbar og ha klare rammer. Barna skal være tryg- ge på at de voksne stopper uønsket atferd. Så hva gjør skolen? Hva gjorde vi feil? – Vi prøver å legge lista lavt og ta tidligst mulig tak i potensielle problemer. I tilfel- ler der skolen oppdager mobbing, prøver vi å finne ut både hva som har skjedd og hva som ligger bak. Hvis plagingen skjer når elevene er på et av de høyere trinnene, spør skoleper- sonalet seg også om hvorfor de ikke har klart å ta tak i problemet tidligere. Skjult mobbing Å legge lista lavt, hva betyr det? Å si noe som er sårende eller ubehagelig er uak- septabelt, siden den som blir ertet føler seg utrygg og liten. Men også såkalt skjult mobbing tas på alvor. Skjult mobbing er når barna for eksempel nekter å ta i et papir den plagede har tatt bort i, ikke vil sitte på stol som den andre har satt seg på, holder personer utenfor med negative blikk eller oppløser vennegruppa når en bestemt person nærmer seg. Faktisk er det ofte barn med stor sosial kompe- tanse som plager på skjulte måter, siden dette er raf- finerte plageteknikker som ikke alle klarer å gjennomføre. Ikke sjelden er disse mobberne barn de voksne ikke ville trodd gjorde slikt, noe som gjør mobbingen vanskelig å oppdage. Oftest er det på skoleveien, i skolegården eller i garderoben barna lar det gå ut over hverandre, når de voksne ikke er i nærheten. Reagerer umiddelbart I tilfeller av mobbing lager kontaktlæreren og rek- toren umiddelbart en plan. De to snakker med den som er blitt plaget, den eller de som har stått for plagingen og foreldrene deres. Dersom det er en gruppe som har plaget noen, snakker skoleperso- nalet med disse én etter én for å bryte gruppe - dynamikken. Personen får forklare seg, men ikke bortforklare seg. Ikke sjelden er elevene ubevisst at det han eller hun driver med er dårlig oppførsel overfor andre eller mobbing. – Vi forsøker å hente opp varme og empati. Noen av barna vi snakker med, blir fryktelig lei seg, gråter og beklager. Etter hvert diskuterer vi hvor- dan vi kan sørge for at den som er blitt plaget skal få det bra, forteller Strupstad. Ringer foreldrene Sammen lager de en skriftlig avtale om hva som skal skje. Deretter snakker kontaktlæreren eller rektor med den eventuelle gruppa sammen og til slutt for- eldrene deres, da helst på telefon etter skolen. – Foreldrene må få vite om saken, slik at de for- står hvorfor barnet deres er nedfor. Og slik at de kan hjelpe til og forhindre at barnet trekker seg inn i seg selv. Ikke sjelden tar foreldrene til plageren kontakt med foreldrene til barnet som er blitt plaget. Foreldrene til plageren er ofte opptatt av å finne ut om deres eget barn og den plagete er likeverdige. Ikke sjelden er de vantro: Kan mitt barn ha gjort dette? Men like ofte forteller også foreldrene at de opplever at det har skjedd noe med barnet deres i det siste, og de ber om råd. Bortvisning Hvis forholdene ikke forbedrer seg, og plageren ikke følger opp avtalen, kan rektoren fatte vedtak om én dags utvisning fra skolen. Det kan også være aktuelt at en lærer i friminuttene fotefølger den som mobber, eller mobberen må følge læreren. Dette for å markere overfor medelever og foreldre at sko- len tar den uakseptable atferden på alvor. I enkelte tilfeller kan barnevern og politi bli truk- ket inn. Politiet jobber da forebyggende og snak- ker med mobberen om alvoret i saken. Foreldrene på skolen er velinformerte om sko- lens innsats mot mobbing. Men det hender de mener skolen overdriver problemet. – Ingen har rett til å plage eller true medelever eller voksne uten at det blir satt grenser, står Strup- stad fast på. Det nytter Forskning fra Senter for atferdsforskning i Sta- vanger viser at tydelig grensesetting fører til min- dre mobbing på skoleveien og i friminuttene. Og det er viktig. God selvfølelse og indre trygghet, som blant annet følger med inkludering i et miljø, er viktig for egen utvikling, sier forskerne. 24 HELHETLIG SKOLEDAG temahefte-19