reNseaNLeGG strenge regler for bruk av verneutstyr 1. Manglende bruk er et avvik 2. Gjentatt avvik medfører muntlig advarsel 3. Ved avvik nummer tre: Skriftlig advarsel 4. Ved avvik nummer fire: Personalsak/oppsigelse Kostet flesk – Nå produserer ikke systemet lenger støv. Vi kjøpte et nytt anlegg til seks millioner kroner og har eliminert plagene, sier Ragnar Kløverød, daglig leder på Lillevik renseanlegg. Et avløpsanlegg er preget av alt det ekle vi andre kvitter oss med gjennom kloakksystemet. Det består av mer eller mindre faste bestanddeler som kalles ristgods og skittent vann. Når kloakken er ledet fram til avløpsanlegget, blir ristgodset skilt ut fra det flytende. Dette er en prosess som foregår automatisk. Ristene som fanger opp ristgodset er selvrensende, så vanligvis er det ingen som må håndtere dette med hendene. Fra kloakk til matjord Anlegget har nå installert lukkede tanker der slammet blir pasteurisert. Det vil si å varme opp innholdet til 70 grader i en time for å ta knekken på bakterier og parasitter. Etter dette kan slammet brukes til jordforbedring på landbruksarealer og i jordblandinger. Slammet blir også behandlet (luktstabilisert) i en såkalt råtnetank, hvor bakterier spiser oppimot halvparten av massen. Denne prosessen fører til produksjon av metangass, som etter hvert kan utnyttes kommersielt. Allerede i dag brukes gassen til oppvarming av anlegget. Denne gassen er høyeksplosiv, så det gjelder å ha gode rutiner for sikker håndtering. Også restmassen blir pasteurisert og brukt til jordforbedring. Smitterisiko Både vannet og slammet inneholder altså bakterier og parasitter som kan føre til sykdom. Arbeid ved et avløpsanlegg innebærer derfor alltid fare for smitte. For å holde risikoen på et så lavt nivå som mulig, skal det alltid holdes pinlig rent, og en viktig del av jobben til de ansatte er å spyle. Da er det viktig at ingen får vanndråper i munn eller øyne. Lukkede prosesser og vasking av alt som er i kontakt med skitt, må de være nøye på. Det er obligatorisk med verneutstyr som vernebriller, munnbind og hansker i tillegg til heldekkende drakt. Trygt arbeidsmiljø Verneombud Runar Olsen er med på å bestemme hvordan arbeidet skal organiseres og hva slags verneutstyr som skal brukes i de ulike arbeidsoperasjonene. Han er glad for at symptomene nå er borte. Ingen har fått varig mén av støvplagene. – Vi er fremdeles opptatt av langtidseffektene av å være i kontakt med mindre konsentrasjoner av farlige stoffer. For røykere er risikoen for å være i kontakt med slamstøv trolig mye større enn for ikkerøykere, forteller Ragnar Kløverød. Men i dag blir Lillevik renseanlegg ansett som helsemessig trygt arbeidsmiljø. Det er lav risiko forbundet med å arbeide ved eller besøke anlegget. Dritten er ikke bare skjøvet under teppet, men permanent renset opp. AuTOMATIsk uTskILLInG: I bassenget blir slammet til bunnfall og skilles ut. 18  temahefte-20