leder Vi må satse på barnevernet Tenk deg at det verste skjer og barnet ditt ender opp i barnevernet. Hvordan ville du da at barnevernet skulle se ut? Du og jeg må kunne overlate barna våre til barnevernet og stole på at det blir tatt hånd om på beste måte. Barn uten foreldre har krav på den samme behandlingen som andre barn. Likebehandling må være utgangspunktet for den offentlige satsingen på barnevern. Derfor er det bekymringsfullt når vi ser at den kraftige økningen i barnevernssaker ikke følges opp med en tilsvarende økning av antall barnevernere. I løpet av de siste ti årene har antallet bekymringsmeldinger til barnevernet blitt fordoblet, mens bemanningen økte med 27 prosent. En slik utvikling er ikke bærekraftig, og den får konsekvenser vi ikke ønsker: Saksbehandlere får såpass mange saker på skrivebordet at de ikke makter å følge dem opp på en forsvarlig måte. De får ikke nok tid til å sette seg inn i barnets og de pårørendes situasjon. Nyansatte får sjokk over arbeidsbyrden, og altfor mange slutter etter kort tid. Saker blir liggende så lenge at tidsfristen går ut; de må undersøkes på nytt eller blir henlagt. I 2010 ble nesten 19 prosent av bekymringsmeldingene henlagt. For å få unna arbeidsmengden, hyrer det offentlige inn konsulenter og private selskaper til å ta hånd om barna og saksbunkene. Så selv om regjeringen har erklært kommersialiseringen av barnevernet som uønsket, er det små endringer å spore. Det statlige barnevernet og kommunene er i mange tilfeller avhengig av private barnevernstjenester. I de fleste tilfeller gjør de private en utmerket jobb. Men utviklingen har sin pris. De stadige anbudene gjør at barn må flytte fra «hjemmet» sitt når den private drifteren av en institusjon mister anbudet. Konsulentene forsvinner ut av systemet, og den offentlige barnevernkompetansen blir uthult. Ved klager blir det vanskelig å rekonstruere historikken i en sak. Sist, men ikke minst: Overskuddet fra barnevernstiltak bør ikke hentes ut av eierne som utbytte, men gå tilbake til barnevernet. Til barna. Mange saksbehandlere gjør en enestående jobb, men alt for mange plages av dårlig samvittighet og sover dårlig om natta fordi de vet at de kunne ha gjort jobben bedre, hvis de hadde hatt tid til det. Dette kan vi ikke akseptere. Gode tjenester krever nok ressurser og god fagkompetanse. Det er noe kIrsTI knudsen ansvarlig redaktør Mangfold i barnevernet 3  temahefte-22