17Mangfold i barnevernet < ettervern over 18 enn under. Tall fra 2010 viser at det var halvparten så mange 19åringer som 18åringer under barnevernsverntiltak. For hvert år etter fylte 18 halveres antall klienter, slik at det for 22åringene bare er en forsvinnende liten andel igjen. Samtidig viser forskningen at tidligere barnevernsbarn har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter enn andre unge. De har også lavere utdanning og høyere dødelighet. Et godt ettervern innenfor barnevernet bedrer ungdommenes muligheter til å klare seg i voksenlivet, slår både norsk og internasjonal forskning fast. – Skrur igjen krana – Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge skal klare seg i voksenlivet, er det bekymringsfullt at det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen. Han er forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og har fulgt utviklingen i ettervernet gjennom en årrekke. Kristofersen er overrasket over at lovendringen i 2009 ikke har ført til større endringer. Blant 18åringene har andelen som fortsetter med tiltak økt litt, men det er veldig liten endring for de over 19. – Selv om det skal være frivillig å motta hjelp fra barnevernet etter at man har blitt myndig, er det viktig at kommunene jobber med å motivere de unge. For mange kommuner er det nok et økonomisk argument for å skru igjen kranen når klienten fyller 18. Men når man har satset mye penger og arbeid på disse ungdommene, virker det lite gjennomtenkt å avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som mest, mener Kristofersen. Psykiske problemer I Larvik kommune i Vestfold deler de forskerens oppfatning. Her har ettervern stått høyt på prioriteringslista i mange år – også før lovendringen kom i 2009. – På begynnelsen av 2000tallet la vi merke at det skjedde noe med barnevernsbarna når de fylte 18. Veldig mange av dem fikk psykiske problemer, og vi fikk en oppblomstring av psykiatriske diagnoser, forteller leder for ettervernteamet i Larvik, Monica Aaserud. – Da forsto vi at vi måtte gjøre noe med overgangen fra barnevernstiltak til voksenliv. Noen av disse ungdommene har jo ingen å spille på. Foreldrene er kanskje ikke til stede i livet deres i det hele tatt, og når fosterforeldrene ikke lenger får betalt for å stille opp for dem og barnevernskonsulenten forsvinner, blir det ingen igjen. Følges opp tett I dag er det veldig få barnevernsklienter i Larvik kommune som vinker farvel til hjelpetiltakene den dagen de fyller 18 år. Både i år og i fjor har alle de som har bodd i fosterhjem eller institusjon takket ja til ettervern etter at de ble myndige. – Vi har nesten ingen ungdommer som takker nei til ettervern, forteller Birgitte DøvigDorp. Alle barnevernsbarna i kommunen får et tilbud om ettervern når de fyller 18, og innholdet i tiltakene ettervern i larvik Kommunen… …skriver kontrakt med ungdommene om individu- elt tilpassede tiltak …sørger for tett kontakt med saksbehandler/miljø- terapeut …gir økonomisk støtte til etablering, egen bolig og utdanning …gir tilbud om fortsatt fosterhjem så lenge det er behov …krever at ungdommen har et dagtilbud og er eller jobber mot å bli rusfri. kristine sjønøst silke Wrede Birgitte døvig-dorp Monica Aaserud Mangfold i barnevernet < ettervern over 18 enn under. Tall fra 2010 viser at det var halvparten så mange 19åringer som 18åringer under barnevernsverntiltak. For hvert år etter fylte 18 halveres antall klienter, slik at det for 22åringene bare er en forsvinnende liten andel igjen. Samtidig viser forskningen at tidligere barnevernsbarn har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter enn andre unge. De har også lavere utdanning og høyere dødelighet. Et godt ettervern innenfor barnevernet bedrer ungdommenes muligheter til å klare seg i voksenlivet, slår både norsk og internasjonal forskning fast. – Skrur igjen krana – Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge skal klare seg i voksenlivet, er det bekymringsfullt at det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen. Han er forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og har fulgt utviklingen i ettervernet gjennom en årrekke. Kristofersen er overrasket over at lovendringen i 2009 ikke har ført til større endringer. Blant 18åringene har andelen som fortsetter med tiltak økt litt, men det er veldig liten endring for de over 19. – Selv om det skal være frivillig å motta hjelp fra barnevernet etter at man har blitt myndig, er det viktig at kommunene jobber med å motivere de unge. For mange kommuner er det nok et økonomisk argument for å skru igjen kranen når klienten fyller 18. Men når man har satset mye penger og arbeid på disse ungdommene, virker det lite gjennomtenkt å avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som mest, mener Kristofersen. Psykiske problemer I Larvik kommune i Vestfold deler de forskerens oppfatning. Her har ettervern stått høyt på prioriteringslista i mange år – også før lovendringen kom i 2009. – På begynnelsen av 2000tallet la vi merke at det skjedde noe med barnevernsbarna når de fylte 18. Veldig mange av dem fikk psykiske problemer, og vi fikk en oppblomstring av psykiatriske diagnoser, forteller leder for ettervernteamet i Larvik, Monica Aaserud. – Da forsto vi at vi måtte gjøre noe med overgangen fra barnevernstiltak til voksenliv. Noen av disse ungdommene har jo ingen å spille på. Foreldrene er kanskje ikke til stede i livet deres i det hele tatt, og når fosterforeldrene ikke lenger får betalt for å stille opp for dem og barnevernskonsulenten forsvinner, blir det ingen igjen. Følges opp tett I dag er det veldig få barnevernsklienter i Larvik kommune som vinker farvel til hjelpetiltakene den dagen de fyller 18 år. Både i år og i fjor har alle de som har bodd i fosterhjem eller institusjon takket ja til ettervern etter at de ble myndige. – Vi har nesten ingen ungdommer som takker nei til ettervern, forteller Birgitte DøvigDorp. Alle barnevernsbarna i kommunen får et tilbud om ettervern når de fyller 18, og innholdet i tiltakene ettervern i larvik Kommunen… …skriver kontrakt med ungdommene om individu- elt tilpassede tiltak …sørger for tett kontakt med saksbehandler/miljø- terapeut …gir økonomisk støtte til etablering, egen bolig og utdanning …gir tilbud om fortsatt fosterhjem så lenge det er behov …krever at ungdommen har et dagtilbud og er eller jobber mot å bli rusfri. kristine sjønøst silke Wrede Birgitte døvig-dorp Monica Aaserud temahefte-22