17Mangfold i barnevernet
<
ettervern
over 18 enn under. Tall fra 2010 viser at det var
halvparten så mange 19åringer
som 18åringer
under barnevernsverntiltak. For hvert år etter fylte
18 halveres antall klienter, slik at det for 22åringene
bare er en forsvinnende liten andel igjen.
Samtidig viser forskningen at tidligere barnevernsbarn
har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter
enn andre unge. De har også lavere utdanning
og høyere dødelighet. Et godt ettervern innenfor
barnevernet bedrer ungdommenes muligheter til
å klare seg i voksenlivet, slår både norsk og internasjonal
forskning fast.
– Skrur igjen krana
– Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge
skal klare seg i voksenlivet, er det bekymringsfullt at
det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen. Han er
forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring) og har fulgt utviklingen
i ettervernet gjennom en årrekke. Kristofersen er
overrasket over at lovendringen i 2009 ikke har ført
til større endringer.
Blant 18åringene
har andelen som fortsetter med
tiltak økt litt, men det er veldig liten endring for de
over 19.
– Selv om det skal være frivillig å motta hjelp fra
barnevernet etter at man har blitt myndig, er det
viktig at kommunene jobber med å motivere de
unge. For mange kommuner er det nok et økonomisk
argument for å skru igjen kranen når klienten fyller
18. Men når man har satset mye penger og arbeid på
disse ungdommene, virker det lite gjennomtenkt å
avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som
mest, mener Kristofersen.
Psykiske problemer
I Larvik kommune i Vestfold deler de forskerens
oppfatning. Her har ettervern stått høyt på prioriteringslista
i mange år – også før lovendringen kom
i 2009.
– På begynnelsen av 2000tallet
la vi merke at det
skjedde noe med barnevernsbarna når de fylte 18.
Veldig mange av dem fikk psykiske problemer, og vi
fikk en oppblomstring av psykiatriske diagnoser,
forteller leder for ettervernteamet i Larvik, Monica
Aaserud.
– Da forsto vi at vi måtte gjøre noe med overgangen
fra barnevernstiltak til voksenliv. Noen av disse
ungdommene har jo ingen å spille på. Foreldrene er
kanskje ikke til stede i livet deres i det hele tatt, og
når fosterforeldrene ikke lenger får betalt for å stille
opp for dem og barnevernskonsulenten forsvinner,
blir det ingen igjen.
Følges opp tett
I dag er det veldig få barnevernsklienter i Larvik
kommune som vinker farvel til hjelpetiltakene den
dagen de fyller 18 år. Både i år og i fjor har alle de
som har bodd i fosterhjem eller institusjon takket ja
til ettervern etter at de ble myndige.
– Vi har nesten ingen ungdommer som takker nei
til ettervern, forteller Birgitte DøvigDorp.
Alle barnevernsbarna i kommunen får et tilbud
om ettervern når de fyller 18, og innholdet i tiltakene
ettervern
i larvik
Kommunen…
…skriver kontrakt med
ungdommene om individu-
elt tilpassede tiltak
…sørger for tett kontakt
med saksbehandler/miljø-
terapeut
…gir økonomisk støtte til
etablering, egen bolig og
utdanning
…gir tilbud om fortsatt
fosterhjem så lenge det er
behov
…krever at ungdommen har
et dagtilbud og er eller
jobber mot å bli rusfri.
kristine sjønøst
silke Wrede
Birgitte døvig-dorp
Monica Aaserud
Mangfold i barnevernet
<
ettervern
over 18 enn under. Tall fra 2010 viser at det var
halvparten så mange 19åringer
som 18åringer
under barnevernsverntiltak. For hvert år etter fylte
18 halveres antall klienter, slik at det for 22åringene
bare er en forsvinnende liten andel igjen.
Samtidig viser forskningen at tidligere barnevernsbarn
har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter
enn andre unge. De har også lavere utdanning
og høyere dødelighet. Et godt ettervern innenfor
barnevernet bedrer ungdommenes muligheter til
å klare seg i voksenlivet, slår både norsk og internasjonal
forskning fast.
– Skrur igjen krana
– Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge
skal klare seg i voksenlivet, er det bekymringsfullt at
det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen. Han er
forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring) og har fulgt utviklingen
i ettervernet gjennom en årrekke. Kristofersen er
overrasket over at lovendringen i 2009 ikke har ført
til større endringer.
Blant 18åringene
har andelen som fortsetter med
tiltak økt litt, men det er veldig liten endring for de
over 19.
– Selv om det skal være frivillig å motta hjelp fra
barnevernet etter at man har blitt myndig, er det
viktig at kommunene jobber med å motivere de
unge. For mange kommuner er det nok et økonomisk
argument for å skru igjen kranen når klienten fyller
18. Men når man har satset mye penger og arbeid på
disse ungdommene, virker det lite gjennomtenkt å
avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som
mest, mener Kristofersen.
Psykiske problemer
I Larvik kommune i Vestfold deler de forskerens
oppfatning. Her har ettervern stått høyt på prioriteringslista
i mange år – også før lovendringen kom
i 2009.
– På begynnelsen av 2000tallet
la vi merke at det
skjedde noe med barnevernsbarna når de fylte 18.
Veldig mange av dem fikk psykiske problemer, og vi
fikk en oppblomstring av psykiatriske diagnoser,
forteller leder for ettervernteamet i Larvik, Monica
Aaserud.
– Da forsto vi at vi måtte gjøre noe med overgangen
fra barnevernstiltak til voksenliv. Noen av disse
ungdommene har jo ingen å spille på. Foreldrene er
kanskje ikke til stede i livet deres i det hele tatt, og
når fosterforeldrene ikke lenger får betalt for å stille
opp for dem og barnevernskonsulenten forsvinner,
blir det ingen igjen.
Følges opp tett
I dag er det veldig få barnevernsklienter i Larvik
kommune som vinker farvel til hjelpetiltakene den
dagen de fyller 18 år. Både i år og i fjor har alle de
som har bodd i fosterhjem eller institusjon takket ja
til ettervern etter at de ble myndige.
– Vi har nesten ingen ungdommer som takker nei
til ettervern, forteller Birgitte DøvigDorp.
Alle barnevernsbarna i kommunen får et tilbud
om ettervern når de fyller 18, og innholdet i tiltakene
ettervern
i larvik
Kommunen…
…skriver kontrakt med
ungdommene om individu-
elt tilpassede tiltak
…sørger for tett kontakt
med saksbehandler/miljø-
terapeut
…gir økonomisk støtte til
etablering, egen bolig og
utdanning
…gir tilbud om fortsatt
fosterhjem så lenge det er
behov
…krever at ungdommen har
et dagtilbud og er eller
jobber mot å bli rusfri.
kristine sjønøst
silke Wrede
Birgitte døvig-dorp
Monica Aaserud
temahefte-22