verNepLeIeIeLDreOMSOrgeN ting skal skje fort. Siri kan mindre om anatomi, men desto mer om miljøarbeid og beboernes psykiske helse. Men viktigst av alt er at vi som profesjon og mennesketyper utfyller hverandre, sier Bakke. Må ikke skjules Siri Gulbrandsen mener at flere vernepleiere bør inn i eldreomsorgen. Men da må stilingsannonsene slutte å skjule profesjonen nede i teksten som «vernepleiere kan også søke». – Jeg tror det er en vanetenkning hos mange etatsjefer i norske kommuner at de først og fremst trenger sykepleiere i institusjonene. Ved å gjøre vernepleierne synligere i stillingsannonsene, vil de få bredere tilfang av kvalifisert arbeidskraft, sier hun. Når vi treffer henne på Gartnerhagen, har hun egentlig fridag. Men hun nølte ikke da vi spurte om hun likevel kunne møte oss på arbeidspassen sin. – Dette brenner jeg for, de eldre trenger flere vernepleiere, sier hun. Venter på kongen Psykiatrisk hjelpepleier Edny Buvik har jobbet med Siri Gulbrandsen siden startet av Gartnerhagen for seks år siden. – Jeg tenker på henne som en god kollega. Jeg skiller ikke på hennes profesjon og på for eksempel sykepleierens oppgaver, sier hun. ofte ensomme på jobb Vernepleiere er ofte den eneste med sin utdanning på sykehjem. Det På rommet til Barbo Hage forteller 96åringen om bildene som pynter veggen. Om turmarsjdiplomer, brudebildet av foreldrene og lefsebaking. – Jammen har turene gitt deg gode minner, sier Gulbrandsen og peker på diplomene. Hage smiler stille. – Det har vært noen hindringer i livet mitt, men jeg har også møtt mange gleder. Men nå er jeg mest fornøyd. Det er det godt å tenke på, sier Hage. kan være utfordrende. Aud Elisabeth Witsø er vernepleier og har jobbet i en årrekke blant pasienter med demens i Trondheim kommune. Nå tar hun en doktorgrad om hvordan eldre som bor hjemme, og som mottar hjemmetjeneste, klarer seg i hverdagslivet. Kommunene våkner – Vernepleiere bør ha en viktig plass i eldreomsorgen. De har en helsefaglig og sosialfaglig utdanning som er særlig egnet til tilrettelegging for aktivitet og deltakelse for eldre, i tillegg til den helsefaglige oppfølgingen, sier Witsø. Hun mener stadig flere kommuner ser nytten av vernepleiere i eldreomsorgen. Nå lyses det oftere ut stillinger der det søkes etter «sykepleier/vernepleier». Påvirker tidsbruk – Vernepleiere tenker miljøterapi og samspill mellom omgivelsene og personen på en annen måte enn for eksempel sykepleiere gjør. Vernepleiere betyr ikke nødvendigvis at det blir mer tid per beboer, men de kan påvirke hvordan tiden brukes, sier Witsø. VERnEPLEIE: siri Gulbrandsen har fått egne retningslinjer å jobbe etter som vernepleier, og ikke lenger som sykepleier. – Dette betyr i praksis at mine kvalifikasjoner som vernepleier kan utnyttes mye bedre, mener hun. sPEsIELL koMPETAnsE: – Vernepleiere har spesiell kompetanse på kognitive funksjonsvansker og tenker miljøterapi. Dette kommer godt med i arbeid med personer med demens som gjerne trenger tilrettelegging, fremhever doktorgradsstipendiat Aud Elisabeth Witsø. (Foto: Privat) MILjøARBEID 23 temahefte-25