verNepLeIeIeLDreOMSOrgeN
ting skal skje fort. Siri kan mindre om anatomi, men
desto mer om miljøarbeid og beboernes psykiske
helse. Men viktigst av alt er at vi som profesjon og
mennesketyper utfyller hverandre, sier Bakke.
Må ikke skjules
Siri Gulbrandsen mener at flere vernepleiere bør inn
i eldreomsorgen. Men da må stilingsannonsene
slutte å skjule profesjonen nede i teksten som «vernepleiere
kan også søke».
– Jeg tror det er en vanetenkning hos mange
etatsjefer i norske kommuner at de først og fremst
trenger sykepleiere i institusjonene. Ved å gjøre
vernepleierne synligere i stillingsannonsene, vil de få
bredere tilfang av kvalifisert arbeidskraft, sier hun.
Når vi treffer henne på Gartnerhagen, har hun
egentlig fridag. Men hun nølte ikke da vi spurte om
hun likevel kunne møte oss på arbeidspassen sin.
– Dette brenner jeg for, de eldre trenger flere
vernepleiere, sier hun.
Venter på kongen
Psykiatrisk hjelpepleier Edny Buvik har jobbet med
Siri Gulbrandsen siden startet av Gartnerhagen for
seks år siden.
– Jeg tenker på henne som en god kollega. Jeg
skiller ikke på hennes profesjon og på for eksempel
sykepleierens oppgaver, sier hun.
ofte ensomme på jobb
Vernepleiere er ofte den eneste med sin utdanning på sykehjem. Det
På rommet til Barbo Hage forteller 96åringen
om
bildene som pynter veggen. Om turmarsjdiplomer,
brudebildet av foreldrene og lefsebaking.
– Jammen har turene gitt deg gode minner, sier
Gulbrandsen og peker på diplomene. Hage smiler
stille.
– Det har vært noen hindringer i livet mitt, men
jeg har også møtt mange gleder. Men nå er jeg mest
fornøyd. Det er det godt å tenke på, sier Hage.
kan være utfordrende.
Aud Elisabeth Witsø er vernepleier og har jobbet i en
årrekke blant pasienter med demens i Trondheim
kommune.
Nå tar hun en doktorgrad om hvordan eldre som
bor hjemme, og som mottar hjemmetjeneste, klarer
seg i hverdagslivet.
Kommunene våkner
– Vernepleiere bør ha en viktig plass i eldreomsorgen.
De har en helsefaglig og sosialfaglig utdanning som
er særlig egnet til tilrettelegging for aktivitet og
deltakelse for eldre, i tillegg til den helsefaglige oppfølgingen,
sier Witsø.
Hun mener stadig flere kommuner ser nytten av
vernepleiere i eldreomsorgen. Nå lyses det oftere ut
stillinger der det søkes etter «sykepleier/vernepleier».
Påvirker tidsbruk
– Vernepleiere tenker miljøterapi og samspill mellom
omgivelsene og personen på en annen måte enn for
eksempel sykepleiere gjør. Vernepleiere betyr ikke
nødvendigvis at det blir mer tid per beboer, men de
kan påvirke hvordan tiden brukes, sier Witsø.
VERnEPLEIE: siri Gulbrandsen
har fått egne retningslinjer
å jobbe etter som
vernepleier, og ikke lenger
som sykepleier. – Dette
betyr i praksis at mine
kvalifikasjoner som vernepleier
kan utnyttes mye
bedre, mener hun.
sPEsIELL koMPETAnsE:
– Vernepleiere har spesiell
kompetanse på kognitive
funksjonsvansker og tenker
miljøterapi. Dette kommer
godt med i arbeid med
personer med demens
som gjerne trenger
tilrettelegging, fremhever
doktorgradsstipendiat Aud
Elisabeth Witsø.
(Foto: Privat)
MILjøARBEID 23
temahefte-25