Det er i utgangspunktet dette Norsk stu dentorganisasjon (NSO) jobber med: Hvem kommer inn i høyere utdanning, under hvilke vilkår, og hva slags kvalitet har utdanningen. Disse tingene henger sammen, derfor arbei der vi med alt fra studiestøtte og student boliger, via utdanningskvalitet og praksis, til forskningspolitikk og institusjonssamarbeid. Det NSO ønsker, er en reell mulighet til å være heltidsstudent, og at studentene blir oppfattet som den ressursen de faktisk er både for samfunnet og for utdanningsinstitu sjonene. Det NSO ønsker, er en reell mulighet til å være heltidsstudent, og at studentene blir oppfattet som den ressursen de faktisk er ... For å begynne med det siste først: Studen ter er en sentral del av universitetene og høg skolene. Uten studenter er de ganske enkelt overflødige. Likevel brukes ikke studentene som den ressursen de er. Hvis studenter ble brukt aktivt i forskning, hadde vi hatt tilgang til 230.000 ekstra «miniforskere ». De kunne ikke nødvendigvis gjort det samme som forskere, men de kunne ha bidratt til at forskningen ble bedre, og sam tidig skaffet seg kompetanse som samfunnet ville hatt nytte av senere. Studenter som aktivt tar del i sin egen ut danning, blir mer selvstendige og lærer mer. Det er en vinn vinn situasjon som det norske samfunnet bør benytte seg av. Norsk studentorganisasjon (NSO) er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. NSO består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag 200.000 studenter. NSOs mål er å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. Samtidig er det krevende å være forsker, også å være studentforsker. Hvis noen for talte en sveiser eller butikkansatt at: «For å klare deg, bør du ha en jobb ved siden av hel tidsjobben din», ville noen akseptert det? Hvis de la til: «Men det er jo til ditt eget beste; du lærer ting du ikke lærer på den vanlige jobben din», hvem hadde ikke begynt å le (eller ringt fagforeningen sin)? Men det er altså denne beskjeden studenter får. NSO har bedt om at du skal kunne leve av studiestøtten. Det vil si at du i snitt skal få ca. 11.500 kroner hvert semester. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sagt at et minimums budsjett for en student er på ca. 12.200 kro ner, mens studentene i dag får litt over 9000 kroner i semesteret. Som om det ikke er nok, har studenter i dag 4500 kroner mindre å rutte med enn de hadde i 2002. Hvilken annen samfunns gruppe ville vært fornøyd med en slik negativ velstandsutvikling? Foruten negativ inntektsutvikling har vi i tillegg et boligmarked som gjør det vanskelig for mange unge å skaffe seg et sted å bo. For studentene er situasjonen prekær. Vi har derfor bedt om en langt større satsing på stu dentboliger. Studenter må ha et sted å bo, og det må være billig å bo der. NSO har bedt om at det bygges minimum 1500 studentboliger i året, og at staten må ta en større del av regninga enn de gjør i dag. Det er også essensielt at boligene er billige – da må staten ta minst halvparten av regninga for studentboligene, ikke en tredel som i dag. Disse sakene arbeider NSO med fordi vi har ambisjoner for høyere utdanning. Vi jobber for at alle skal ha like muligheter, og at du får høy kvalitet i den utdanningen du tar. Og at studenter blir brukt som den ressursen de er. Dette krever engasjement, også fra stu dentenes side. For vi er ennå ikke der at myndighetene eller institusjonene gjør dette av seg selv. Det krever et kontinuerlig press fra studentene for å få det til. Studenter i Norge er i internasjonalt per spektiv i en unik posisjon. De er representert i alle styringsorganer på institusjonene og i de fleste viktige nasjonale organer. Dette er et resultat av mange studenters utrettelige Samtidig kommer vi ikke unna at studen tenes påvirkningskraft er avhengig av «kjøtt Dagens ogvekta». Jo flere som engasjerer seg, jo mer får vi å si. Én ting er nasjonalt nivå; her må hørt. kvalitet avhenger engasjement over flere tiår. Kim O. Kantardjiev (29) er tidligere leder i NSO, og har en master i historie fra Universitetet i Oslo. ... studenter har i dag 4500 kroner mindre å rutte med enn de hadde i 2002. studentene vise at de faktisk bryr seg om rammevilkårene for studenters læring. Men like viktig er det å engasjere seg på sitt eget lærested. Studentparlament, studentutvalg, fag utvalg, kullrepresentanter og mange flere jobber for at du skal få det bedre. Men de vet ikke hva du vil før du sier ifra, og dette vet ikke de ansatte heller. Studenter kan påvirke undervisningen, pensum og eksamensformene som brukes. De kan være aktive i læringen sin, drive egen forskning, og forandre gjennomføringen av praksis. Studentdemokratiet er der for å or ganisere studentenes stemmer slik at de blir morgendagens utdannings av at studentene selv involverer seg i faglig utvikling og ramme vilkår, og sin egen økonomiske situasjon.  temahefte-26