VerNepLeIe I eLDreOmsOrgeN tryggere bak skranken tryggere bak skranken serViCeHeLt: – utdanningen var en oppgradering av faget og jobben jeg gjør, sier astrid svingen, servicemedarbeider og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ås kommune. Videreutdanning i servicefaget Service er et eget fag som du kan videreutdanne deg i gjennom et deltidsstudium ved Høgskolen i Hedmark. Møt to av Fagforbundets medlemmer som arbeider utadrettet med publikumskontakt, og som har tatt utdanningen i voksen alder. Begge forteller at serviceutdanningen har betydd mye for dem i arbeidshverdagen deres. Etter ti år bak skranken ved servicetorget i Ås kommune, tok Astrid Svingen utdanning i servicefag. Nå smiler hun også til folk hun ikke ser, og hun tør å svare på flere spørsmål enn før. Tekst og foto: INGVILL BRyN RAMBøL Alle som kommer innom Ås kommune går forbi den lille skranken. Den, og telefonene bak den, utgjør servicetorget i kommunen. Her blir besøkende tatt imot, telefoner besvart og innbyggere hjulpet. Her har Astrid Svingen hatt sin arbeidsplass i ti år. Med tretti års erfaring fra barnehage, ungdomsklubb og personalkontor i kommunen, og med psykologi og pedagogikk som fag, har hun gode forutsetninger for å gjøre jobben sin. Verd strevet Men 55åringen var ikke i tvil da hun ble spurt om hun ville ta videreutdanning i servicefaget. – Selv om du har lang erfaring og lærer mye underveis i jobben, gir det en helt annen trygghet å ha den faglige ballasten et slikt studium gir. Det gir en bekreftelse og en anerkjennelse av den jobben du gjør. Nå vet jeg at det jeg gjør i hverdagen også er det lærebøkene sier at jeg skal gjøre, sier Astrid Svingen. Det er halvannet år siden hun var ferdig med studiet ved Høgskolen i Hedmark. Servicestudiet går over to år og er lagt opp slik at det kan tas ved siden av full jobb. Astrid fikk fri med lønn for å delta på studiesamlinger, men syns likevel det var to travle år da hun var student ved siden av jobben. Men det var verd strevet. Servicehelt – Jeg fikk noen ahaopplevelser underveis, forteller Astrid. – For eksempel likte jeg godt bruken av begrepet «servicehelt» i lærebøkene. Jeg følte at yrket fikk en slags oppgradering. Jeg er også blitt mye mer bevisst på hvordan jeg møter folk som ringer eller kommer hit. Ta brukerstyrt veiledning, for eksempel: Hit ringer både eiendomsmeklere og nyinnflyttede flyktninger. Det sier seg selv at du ikke kan si det samme til begge. Du er nødt til å tilpasse kommunikasjonen etter hvem du snakker med. Og noe så enkelt som at det er lurt å smile i telefonen selv om den andre ikke ser. Når du smiler og gestikulerer, vil stemmen bli mye hyggeligere og mer levende, sier den blide 55åringen. 22 ANSIKTET uTAD  temahefte-28