FagLIg INNspILL
I Aftenposten søndag 13. januar kan vi lese om at
150 studenter fra Norges informasjonstekniske
høyskole (NITH) skal vise Munch på en helt ny
måte: lydguide til utstilling, dataspill på iPad og et
interaktivt tidskart der publikum skal kunne følge
Munchs reiser, bosteder og hvor han malte sine mest
kjente bilder. Begrunnelsen for å digitalisere Munch
er blant annet at de på denne måten når nye grupper,
som folk i 20åra
som de vanligvis ikke ser i museet.
Norsk kulturråd har gjennom prosjektet «Kulturog
naturreise» vist verdien av å koble ulike fagområder
og databaser. På denne måten har de skapt nye
muligheter for formidling av digitalisert kunnskap
og bidratt til folkeopplysning. Listen kan gjøres
uendelig lang; dette er bare noen utvalgte eksempler.
sammen med kunnskaper, vokser
tvilen
Johann Wolfgang von Goethe
I det øyeblikket noe lar seg beskrive, er det
allerede foreldet, er det noe som heter.
Noen har vært redd for at vi blir isolert bak hver
vår skjerm hvor vi kan utrette alt fra banktjenester
til å etablere sosiale relasjoner. Den frykten er gjort
til skamme, siden vi fremdeles går på kino, deltar på
festivaler, går på kjøpesentre og på lokale kulturarrangementer.
Impulser og informasjon om det
som skjer, hentes og deles på nettet.
Det er i dette mulighetenes marked at også kommunalt
ansatte kulturarbeidere skal være en synlig
og aktuell aktør. Hvem har ansvaret for at du som
ansatt får utviklet tilstrekkelig digital kompetanse,
og aller helst digital dannelse?
Arbeidsgiver har et klart ansvar for å gi de ansatte
både opplæring og tilgang til nødvendig utstyr for å
få utført sitt arbeid. Men har ledelsen tilstrekkelig
interesse for og kunnskap om hvordan de bør forholde
seg til for eksempel sosiale medier? Ser de
verdien av å markedsføre arrangementer og profilere
kommunen med et tidsriktig uttrykk? Ser de verdien
av å ha en åpen dialog med innbyggerne i kommunen
via sosiale medier? Er det mulig å bruke noe av
arbeidstida for å lære seg å bruke nye verktøy? Og
hvordan er fokuset på sammenhengen mellom faglig
utvikling og digitalt verktøy?
Samtidig har vi som arbeidstakere et eget ansvar
for å holde oss faglig oppdatert. Men hva er det
egentlig forventet at arbeidstakere skal kunne?
Finnes det noen definerte standarder for digital
kompetanse i de ulike yrkene? I noen yrker finnes det
nok klare minstekrav: Man bør beherske de
systemene som er direkte knyttet til jobben du skal
utføre. Eksempelvis må en kinomaskinist kunne de
ulike operasjonene for å laste ned og åpne tilgangen
til de filmene som skal vises. Men hva bør en
kommunal kulturarbeider kunne om bruk av digitalt
materiale, opphavsrett og publisering?
Parallelt med at arbeidsoppgaver blir digitalisert,
forandres også oppgaver og jobbinnhold.
Grensene mellom yrkene viskes ut. Noen ganger er
dette planlagte og ønskede endringer, som innføring
av digitalt kinoutstyr. Andre ganger kommer det
mer «snikende» i form av ny praksis på gamle oppgaver.
Jobber forsvinner og ny kompetanse etterspørres.
Dette har utfordret både arbeidstakere og
tillitsvalgte.
For mange har dette gitt en mer stressende og
usikker hverdag, fordi verken egen kompetanse og
støtte i organisasjonen har vært tilpasset nye oppgaver.
Andre har fått nye og mer interessante
oppgaver på grunn av sin digitale kompetanse, og
opplever dette som et personlig og karrieremessig
løft.
Det er viktig at tillitsvalgte har forståelse for de
mulighetene og utfordringene som den digitale utviklingen
gir. Det som er hensiktsmessig fra et
arbeidsgiversynspunkt, trenger ikke være det for
arbeidstakeren. Her vil jeg tro vi kommer lengst med
åpne og inkluderende diskusjoner, slik at alles
kompetanse og erfaringer kan tas i bruk, og
organisasjonen får det verktøyet den er best tjent
med.
Som det påpekes i Digi-utvalget vil det være
stort behov for fagfolk som også har solid digital
spisskompetanse. I tillegg vil det være behov for
fagfolk som har digital samhandlingskompetanse,
slik at vi gjennom samarbeid kan skape nye
muligheter.
I et større perspektiv er det viktig at både yrkesutøvere
og tillitsvalgte har et fugleperspektiv på den
digit ale utvikling, slik at de kan delta i faglige
diskusjoner og bli hørt der hvor avgjørelser tas og
premissene legges. Med tilstrekkelig digital kompetanse
vil de også kunne bidra til nettopp digital
nyskaping.
den digitale hverdagen
temahefte-29