FagLIg INNspILL I Aftenposten søndag 13. januar kan vi lese om at 150 studenter fra Norges informasjonstekniske høyskole (NITH) skal vise Munch på en helt ny måte: lydguide til utstilling, dataspill på iPad og et interaktivt tidskart der publikum skal kunne følge Munchs reiser, bosteder og hvor han malte sine mest kjente bilder. Begrunnelsen for å digitalisere Munch er blant annet at de på denne måten når nye grupper, som folk i 20åra som de vanligvis ikke ser i museet. Norsk kulturråd har gjennom prosjektet «Kulturog naturreise» vist verdien av å koble ulike fagområder og databaser. På denne måten har de skapt nye muligheter for formidling av digitalisert kunnskap og bidratt til folkeopplysning. Listen kan gjøres uendelig lang; dette er bare noen utvalgte eksempler. sammen med kunnskaper, vokser tvilen Johann Wolfgang von Goethe I det øyeblikket noe lar seg beskrive, er det allerede foreldet, er det noe som heter. Noen har vært redd for at vi blir isolert bak hver vår skjerm hvor vi kan utrette alt fra banktjenester til å etablere sosiale relasjoner. Den frykten er gjort til skamme, siden vi fremdeles går på kino, deltar på festivaler, går på kjøpesentre og på lokale kulturarrangementer. Impulser og informasjon om det som skjer, hentes og deles på nettet. Det er i dette mulighetenes marked at også kommunalt ansatte kulturarbeidere skal være en synlig og aktuell aktør. Hvem har ansvaret for at du som ansatt får utviklet tilstrekkelig digital kompetanse, og aller helst digital dannelse? Arbeidsgiver har et klart ansvar for å gi de ansatte både opplæring og tilgang til nødvendig utstyr for å få utført sitt arbeid. Men har ledelsen tilstrekkelig interesse for og kunnskap om hvordan de bør forholde seg til for eksempel sosiale medier? Ser de verdien av å markedsføre arrangementer og profilere kommunen med et tidsriktig uttrykk? Ser de verdien av å ha en åpen dialog med innbyggerne i kommunen via sosiale medier? Er det mulig å bruke noe av arbeidstida for å lære seg å bruke nye verktøy? Og hvordan er fokuset på sammenhengen mellom faglig utvikling og digitalt verktøy? Samtidig har vi som arbeidstakere et eget ansvar for å holde oss faglig oppdatert. Men hva er det egentlig forventet at arbeidstakere skal kunne? Finnes det noen definerte standarder for digital kompetanse i de ulike yrkene? I noen yrker finnes det nok klare minstekrav: Man bør beherske de systemene som er direkte knyttet til jobben du skal utføre. Eksempelvis må en kinomaskinist kunne de ulike operasjonene for å laste ned og åpne tilgangen til de filmene som skal vises. Men hva bør en kommunal kulturarbeider kunne om bruk av digitalt materiale, opphavsrett og publisering? Parallelt med at arbeidsoppgaver blir digitalisert, forandres også oppgaver og jobbinnhold. Grensene mellom yrkene viskes ut. Noen ganger er dette planlagte og ønskede endringer, som innføring av digitalt kinoutstyr. Andre ganger kommer det mer «snikende» i form av ny praksis på gamle oppgaver. Jobber forsvinner og ny kompetanse etterspørres. Dette har utfordret både arbeidstakere og tillitsvalgte. For mange har dette gitt en mer stressende og usikker hverdag, fordi verken egen kompetanse og støtte i organisasjonen har vært tilpasset nye oppgaver. Andre har fått nye og mer interessante oppgaver på grunn av sin digitale kompetanse, og opplever dette som et personlig og karrieremessig løft. Det er viktig at tillitsvalgte har forståelse for de mulighetene og utfordringene som den digitale utviklingen gir. Det som er hensiktsmessig fra et arbeidsgiversynspunkt, trenger ikke være det for arbeidstakeren. Her vil jeg tro vi kommer lengst med åpne og inkluderende diskusjoner, slik at alles kompetanse og erfaringer kan tas i bruk, og organisasjonen får det verktøyet den er best tjent med. Som det påpekes i Digi-utvalget vil det være stort behov for fagfolk som også har solid digital spisskompetanse. I tillegg vil det være behov for fagfolk som har digital samhandlingskompetanse, slik at vi gjennom samarbeid kan skape nye muligheter. I et større perspektiv er det viktig at både yrkesutøvere og tillitsvalgte har et fugleperspektiv på den digit ale utvikling, slik at de kan delta i faglige diskusjoner og bli hørt der hvor avgjørelser tas og premissene legges. Med tilstrekkelig digital kompetanse vil de også kunne bidra til nettopp digital nyskaping. den digitale hverdagen temahefte-29