fagLIg INNsPILL
stein Husebø, overlege og
daglig leder ved «Verdig-
hetsenteret – omsorg for
gamle» i Bergen.
Morten lundstein, tidligere
rådgiver i fagforbundet.
Overlege Stein Husebø i samtale med Morten Lundstein:
teknologi erstatter
ikke mennesker
– Den såkalte velferdsteknologien kan være et
nyttig supplement i eldreomsorgen, men den erstatter
ikke menneskelig kontakt, mener Stein Husebø.
Få brenner mer for retten til en verdig alderdom enn
nettopp Stein Husebø. I den siste tiden har stadig flere
politikere uttrykt håp om at digital teknologi kan spare
arbeidskraft i eldreomsorgen. Vi spør Husebø om han
mener dette håpet er realistisk.
– Når det gjelder all bruk av teknologi og tekniske
hjelpemidler, må vi stille det grunnleggende spørsmålet;
Hvem har nytte av det? Er det de gamle eller
politikerne? Bidrar det til et bedre liv for pasientene,
eller er det kun til pynt på politikernes budsjetter?
– Vi vet jo at om 20 år er antallet pleietrengende eldre
fordoblet, og at det blir færre unge til å ta seg av stadig flere
arbeidsoppgaver i eldreomsorgen. Kan ikke velferdsteknologien
da være et mulig alternativ?
– Politikerne har overdrevne forventninger til hva
teknologi og medisinske hjelpemidler kan bidra med
når det gjelder å møte denne utfordringen. De tror
at mye penger og ressurser kan spares. Men konsekvensene
kan i verste fall bli uverdige.
– La oss ta et avskrekkende eksempel: Bruk av
ernæringssonder i stedet for normale måltider. I
USA har det kommet så langt at om det ikke er tid og
ressurser til å hjelpe en pasient til å spise skikkelig
mat, legges det altfor ofte en slange ned i magen på
vedkommende. En gang om dagen henges det opp
en flaske med tilstrekkelig næring til å holde
pasienten i live. Så ligger pasienten der helt alene og
blir matet kanskje uten å vite det selv.
– Hva slags livskvalitet gir slike måltider? Uten
smak, lukt og sosialt samvær?
– Teknologi og hjelpemidler gir muligheter, men
vi må alltid vurdere om hensikten helliger middelet
eller om vi bryter etiske grenser.
– Men om velferdsteknologien ikke løser utfordringene til den
såkalte eldrebølgen, kan den vel være nyttig på enkelte områder?
– Det er jeg enig i. La oss ta et par viktige eksempler
på hvor teknologien sannsynligvis kan bidra til bedre
livskvalitet: Over 70 prosent av pasientene på sykehjem
er demente og ikke i stand til å ta vare på seg
selv. Derfor har de fleste norske sykehjem låste dører
på demensavdelingene, noe som bryter med grunnleggende
menneskerettigheter. Derfor er det økende
faglig og politisk forståelse for å ta i bruk GPS.
– Samtidig er dette en type elektronisk overvåking
hvor en nøye må veie fordeler opp mot det etisk
betenkelige. Men for de aller fleste demente er nok
fordelene åpenbare.
– Fagforbundets medlemmer i eldreomsorgen
rapporterer om manglende tid til å gå tur med pasientene så
ofte som ønskelig. Så her peker du åpenbart på et felt hvor
teknologien kan øke livskvaliteten. Har du flere eksempler?
– Bruk av datamaskiner og nettbrett sammen med
enkle dataprogrammer kan ikke bare gi de gamle
stimuli og glede, men også til en viss grad bremse
utviklingen av demens.
– Nettbrett som kan kontrolleres med enkle berøringer
av skjermen, er spesielt godt egnet for demente.
Her kan de betrakte bilder av barn, barnebarn og
andre kjente og kjære, noe som skaper en velkommen
gjenkjennelse Eller de kan lytte til musikk som vekker
gode minner. En gammel dame som bodde hos oss
var så dement at hun ikke husket noe som helst. Men
så fant vi fram til en salme som vi visste hadde betydd
mye for henne, og plutselig husket hun alle 21 versene!
Ansiktet strålte, dagen hennes var reddet!
– Dette er jo gode eksempler på at velferdsteknologi kan gi
demente og omsorgstrengende et rikere liv. Men det løser jo ikke
det store personalbehovet i framtidas eldreomsorg?
– Derfor er det farlig å slå seg til ro med at Norge
i dag har den best utbygde offentlige eldreomsorgen
i verden. Vi har flest sykehjemsplasser i forhold til
folketallet, og bemanningen er både svært god og
høyt kvalifisert sammenlignet med andre land. Men
utfordringene 30 år inn i framtida blir formidable.
– Blant annet vil vi da sannsynligvis ha 160.000
personer med demens i Norge – en fordobling fra i
dag. Med stadig færre unge til å arbeide i den offentlige
omsorgen, har vi ingen muligheter til å bygge
oss ut av dette med stadig flere sykehjemsplasser.
10 VELFERDSTEKNOLOGI
temahefte-30