fagLIg INNsPILL stein Husebø, overlege og daglig leder ved «Verdig- hetsenteret – omsorg for gamle» i Bergen. Morten lundstein, tidligere rådgiver i fagforbundet. Overlege Stein Husebø i samtale med Morten Lundstein: teknologi erstatter ikke mennesker – Den såkalte velferdsteknologien kan være et nyttig supplement i eldreomsorgen, men den erstatter ikke menneskelig kontakt, mener Stein Husebø. Få brenner mer for retten til en verdig alderdom enn nettopp Stein Husebø. I den siste tiden har stadig flere politikere uttrykt håp om at digital teknologi kan spare arbeidskraft i eldreomsorgen. Vi spør Husebø om han mener dette håpet er realistisk. – Når det gjelder all bruk av teknologi og tekniske hjelpemidler, må vi stille det grunnleggende spørsmålet; Hvem har nytte av det? Er det de gamle eller politikerne? Bidrar det til et bedre liv for pasientene, eller er det kun til pynt på politikernes budsjetter? – Vi vet jo at om 20 år er antallet pleietrengende eldre fordoblet, og at det blir færre unge til å ta seg av stadig flere arbeidsoppgaver i eldreomsorgen. Kan ikke velferdsteknologien da være et mulig alternativ? – Politikerne har overdrevne forventninger til hva teknologi og medisinske hjelpemidler kan bidra med når det gjelder å møte denne utfordringen. De tror at mye penger og ressurser kan spares. Men konsekvensene kan i verste fall bli uverdige. – La oss ta et avskrekkende eksempel: Bruk av ernæringssonder i stedet for normale måltider. I USA har det kommet så langt at om det ikke er tid og ressurser til å hjelpe en pasient til å spise skikkelig mat, legges det altfor ofte en slange ned i magen på vedkommende. En gang om dagen henges det opp en flaske med tilstrekkelig næring til å holde pasienten i live. Så ligger pasienten der helt alene og blir matet kanskje uten å vite det selv. – Hva slags livskvalitet gir slike måltider? Uten smak, lukt og sosialt samvær? – Teknologi og hjelpemidler gir muligheter, men vi må alltid vurdere om hensikten helliger middelet eller om vi bryter etiske grenser. – Men om velferdsteknologien ikke løser utfordringene til den såkalte eldrebølgen, kan den vel være nyttig på enkelte områder? – Det er jeg enig i. La oss ta et par viktige eksempler på hvor teknologien sannsynligvis kan bidra til bedre livskvalitet: Over 70 prosent av pasientene på sykehjem er demente og ikke i stand til å ta vare på seg selv. Derfor har de fleste norske sykehjem låste dører på demensavdelingene, noe som bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor er det økende faglig og politisk forståelse for å ta i bruk GPS. – Samtidig er dette en type elektronisk overvåking hvor en nøye må veie fordeler opp mot det etisk betenkelige. Men for de aller fleste demente er nok fordelene åpenbare. – Fagforbundets medlemmer i eldreomsorgen rapporterer om manglende tid til å gå tur med pasientene så ofte som ønskelig. Så her peker du åpenbart på et felt hvor teknologien kan øke livskvaliteten. Har du flere eksempler? – Bruk av datamaskiner og nettbrett sammen med enkle dataprogrammer kan ikke bare gi de gamle stimuli og glede, men også til en viss grad bremse utviklingen av demens. – Nettbrett som kan kontrolleres med enkle berøringer av skjermen, er spesielt godt egnet for demente. Her kan de betrakte bilder av barn, barnebarn og andre kjente og kjære, noe som skaper en velkommen gjenkjennelse Eller de kan lytte til musikk som vekker gode minner. En gammel dame som bodde hos oss var så dement at hun ikke husket noe som helst. Men så fant vi fram til en salme som vi visste hadde betydd mye for henne, og plutselig husket hun alle 21 versene! Ansiktet strålte, dagen hennes var reddet! – Dette er jo gode eksempler på at velferdsteknologi kan gi demente og omsorgstrengende et rikere liv. Men det løser jo ikke det store personalbehovet i framtidas eldreomsorg? – Derfor er det farlig å slå seg til ro med at Norge i dag har den best utbygde offentlige eldreomsorgen i verden. Vi har flest sykehjemsplasser i forhold til folketallet, og bemanningen er både svært god og høyt kvalifisert sammenlignet med andre land. Men utfordringene 30 år inn i framtida blir formidable. – Blant annet vil vi da sannsynligvis ha 160.000 personer med demens i Norge – en fordobling fra i dag. Med stadig færre unge til å arbeide i den offentlige omsorgen, har vi ingen muligheter til å bygge oss ut av dette med stadig flere sykehjemsplasser. 10 VELFERDSTEKNOLOGI temahefte-30