fagLIg INNsPILL Marte Meo-praktikerutdanning i omsorgen for personer med demens Personer som rammes av demens får redusert samspillsituasjoner mellom omsorgsperson/pasient evne til å kommunisere, og omsorgspersoner stilles blir filmet. Gjennom videoveiledning blir omsorgsoverfor betydelige utfordringer når det gjelder giver gjort oppmerksom på betydningen av de små observasjon, kommunikasjon og tiltak. Styrking av nyansene i samspillet. omsorgspersoners kommunikasjonsferdigheter er derfor viktig. Marte Meo – som betyr «av egen – er en kommunikasjonsbasert og løsnings-grunnelementer for funksjonsstøttende kommunikasjon kraft» orientert veiledningsmetode som bruker video for å 1. Behovet for å bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte (relasjonell belyse og illustrere temaer til bruk i veiledning. oppvarming): Kontaktetablering: ved å bli møtt med smil, blikkontakt og et engasjert kroppsspråk, kan pasientens utrygghet og angst for å mislykkes dempes, og forventninger Marte Meo-veiledning benyttes for å hjelpe om å lykkes styrkes. Gjentas under handlingsforløpet. omsorgsgivere til å finne nye løsninger når samspillet 2. felles oppmerksomhet og bekreftelse av initiativ: Omsorgspersonen er oppmerksom med pasienten blir utfordrende. Målet er å ivareta og på pasientens initiativ og fokus. Omsorgspersonen benevner og bekrefter dette med ord, opprettholde personens gjenværende ressurser og lyder eller mimikk. Omsorgspersonen legger til rette for at pasienten skal reagere tilbake. identitetgjennomfunksjonsstøttendekommunikasjon. 3. informasjon om det som skjer og skal skje: Omsorgspersonen skaper trygghet og Utgangspunktet er grunnleggende prinsipper for forutsigbarhet gjennom trinnvis benevning av handlinger og opplevelser i mellommenneskelig samhandling, der individets samspillsituasjonen. behov for å bli sett og bekreftet står i sentrum. Dette 4. Anerkjennelse underveis i handlingsforløpet: Omsorgspersonen bekrefter pasienten er også sentrale mål ved personsentrert omsorg, en og gir anerkjennelse verbalt i form av utsagn som fint, bra, takk og lignende eller i form tilnærming som først ble introdusert av den engelske av smil, nikk og andre positive ikke-verbale signaler. psykologen Tom Kitwood . Personsentrert omsorg innebærer å verdsette personer med demens, å ta 5. Hjelp til å være i rytme og oppleve å være i kontakt (turtaking): Omsorgspersonen den demensrammedes perspektiv, å behandle tar hensyn til og avventer og bekrefter pasientens reaksjon slik at det blir en personer med demens individuelt, og å skape et vekselvirkning eller rytme i samspillet. positivt sosialt miljø. 6. Markering av start og avslutning: Pasienten får hjelp til å starte og avslutte en Det som i størst grad skiller Marte Meo-metoden fra handling ved at omsorgspersonen markerer overgangen ved hjelp av stemmebruk og/eller andre personsentrerte tilnærminger, er bruk av video bevisst berøring. som hovedredskap for å skolere omsorgspersonell. 7. individuell tilpasset fysisk berøring: Omsorgspersonen håndleder om nødvendig pasienten gjennom handlingsforløpet. Omsorgspersonen gir om nødvendig pasienten Elementer for funksjonsstøttende kommuni fysisk nærhet ved angst. kasjon. I veiledning blir omsorgspersonell som 8. støtte til å tåle og til å mestre ubehag: Omsorgspersonen hjelper pasienten til å holde arbeider med personer med demens, skolert i prin ut mulige ubehagelige, men nødvendige oppgaver, slik som tannpuss og kroppsstell. sippene for funksjonsstøttende kommunikasjon, som Omsorgspersonen er bevisst sin følelsesmessige inntoning i slike situasjoner gjennom å beskrevet i Tekstboks 1. anerkjenne pasientens utrykk for smerte eller ubehag og ved å ikke bagatellisere. Rammebetingelser som fysisk tilrettelegging og tydelig ledelse, er nødvendig og danner utgangspunkt 9. Hjelp til å presentere seg og til å reagere på andre (triangulering av personer og for kommunikasjon. Elementene henger sammen; objekter): Omsorgspersonen støtter pasienten til å opptre sosialt, ved å benevne de går over i hverandre og kan brukes enkeltvis eller pasientens og andres reaksjoner, og gjennom å knytte presentasjonene til konkrete samlet, avhengig av pasientens behov i samhandlings-forhold i omgivelsene. Presentasjon av objekter (eksempelvis klær) kan bidra til å skape situasjonen. Korte sekvenser av ulike hverdagslige gjenkjenning. < VELFERDSTEKNOLOGI 29  temahefte-30