livslang læring 24 Jan Espeseth er leder for feieseksjonen i Vestfold interkommunale brannvesen, og leder av prøvenemnda for Buskerud og Vestfold. Sammen med kollega Mona Larsen, som også er feiermester, yter de en innsats for at fagopplæringen skal holde mål. Hun er nemlig settesensor i en del av prøvene som de vordende feiersvennene skal gjennom. Noen stryker – Det er ikke slik at alle kommer gjennom nåløyet, understreker de. En del av lærlingene synes å tro det, og er derfor ikke er skjerpet nok når de forbereder seg. Men de oppdager raskt når svenneprøven skal avlegges over fem dager at det ikke bare er å seile gjennom. Da er det alvor. Prøven blir nemlig i sin helhet avholdt realistisk hjemme ute hos brukerne av feiertjenestene, ikke på et eget prøvested. I en slik situasjon skal kandidatene håndtere alle de situasjoner som de kan komme opp i senere, og det er ikke få. Rundt fem prosent stryker allerede på teoriprøven. Noen flere faller fra under den praktiske delen. Viktig tilsyn – Om lag 25 prosent av tida vår går med til det folk flest forbinder med yrkestittelen, nemlig konkret feiing av piper og ildsteder. Resten bruker vi på tilsyn og oppfølging av brannsikkerhet. Når kandidatene skal opp til fagprøve, skal de lage sine egne feieverktøy, og vise at de kan bruke dem, men kanskje vel så viktig er de formelle reglene de må kunne, og ikke Må håndtere både fag og ulike mennesker – Hvis vi skal sikre god og stabil rekruttering, må vi påvirke opplæringen. Derfor er arbeidet i prøvenemnda viktig. Og derfor er det viktig at bedriftene og virksomhetene tar inn lærlinger, sier feiermester Jan Espeseth. Tekst og foto: JØRN WAD BeskYTTeT: verneutstyret er viktig. Og lærlingene må vite hvordan de skal utstyre seg på fagprøven, understreker Jan espeseth. 24 Jan Espeseth er leder for feieseksjonen i Vestfold interkommunale brannvesen, og leder av prøvenemnda for Buskerud og Vestfold. Sammen med kollega Mona Larsen, som også er feiermester, yter de en innsats for at fagopplæringen skal holde mål. Hun er nemlig settesensor i en del av prøvene som de vordende feiersvennene skal gjennom. Noen stryker – Det er ikke slik at alle kommer gjennom nåløyet, understreker de. En del av lærlingene synes å tro det, og er derfor ikke er skjerpet nok når de forbereder seg. Men de oppdager raskt når svenneprøven skal avlegges over fem dager at det ikke bare er å seile gjennom. Da er det alvor. Prøven blir nemlig i sin helhet avholdt realistisk hjemme ute hos brukerne av feiertjenestene, ikke på et eget prøvested. I en slik situasjon skal kandidatene håndtere alle de situasjoner som de kan komme opp i senere, og det er ikke få. Rundt fem prosent stryker allerede på teoriprøven. Noen flere faller fra under den praktiske delen. Viktig tilsyn – Om lag 25 prosent av tida vår går med til det folk flest forbinder med yrkestittelen, nemlig konkret feiing av piper og ildsteder. Resten bruker vi på tilsyn og oppfølging av brannsikkerhet. Når kandidatene skal opp til fagprøve, skal de lage sine egne feieverktøy, og vise at de kan bruke dem, men kanskje vel så viktig er de formelle reglene de må kunne, og ikke Må håndtere både fag og ulike mennesker – Hvis vi skal sikre god og stabil rekruttering, må vi påvirke opplæringen. Derfor er arbeidet i prøvenemnda viktig. Og derfor er det viktig at bedriftene og virksomhetene tar inn lærlinger, sier feiermester Jan Espeseth. Tekst og foto: JØRN WAD BeskYTTeT: verneutstyret er viktig. Og lærlingene må vite hvordan de skal utstyre seg på fagprøven, understreker Jan espeseth.  temahefte-31