HeLseNettet for helse og omsorgsektoren, men en stor, organisavil kunne være nyttig for eksempel i torisk endring. barnevernet. Dette blir et veldig godt, sikkert og arbeidssparende system når Avlærer rutiner flere kommer med, sier Mathiesen. – Det er mye som skal på plass for at alt skal fungere. Og blant sykepleierne er det full Ikke bare må teknologien være i orden, men rutinene enighet : Det er ingen som vil tilbake må også endres. Sykepleierne har jo en rekke til slik det var før. innarbeidede rutiner som er basert på faks, telefon – I helsesektoren har vi kanskje og papir. Disse rutinene må avlæres og nye rutiner ligget litt etter i den teknologiske utmå innføres. For at viktige pasientmeldinger ikke viklingen, sier AnneGrete Romsaas. skal bli ligggende ubehandlet i meldingsboksen, er – Nå fungerer vi mer som resten av det viktig at det alltid er en person på jobb som har samfunnet. ansvar for å overvåke meldingstrømmen. For å få fullt utbytte, må også flere aktører kobles inn, mener Lier kommunes prosjektleder. PrOsJekTLeder: Geir Mathiesen – I framtiden ser jeg for meg at det blir mulig også å er prosjektleder og opplæringssende slike meldinger fra kommune til kommune. Det ansvarlig i kommunen. Sensitiv pasientinformasjon som sendes med drosje til sykehuset, eller på faks til kommunen, skal snart være en saga blott. Iøpet av 2014 alle kommuner, sykehus og fastleger ha tatt i bruk Norsk Helsenett, som er kjernen i systemet for elektronisk meldingutveksling. Helsenettet er et sikret nettverk som sørger for at journalinformasjon kan sendes fra en institusjon, lege eller kommune til en annen uten forsinkelser og uten fare for at sensitiv informasjon kommer på avveie. Meldingen sendes kryptert, men for sender og mottaker fungerer det som en litt avansert form for epost. Tilgjengelige helsedata Hensikten er at alle aktører skal ha oppdaterte opplysninger tilgjengelig når de møter pasienten, noe som er en forutsetning for hele Samhandlingsreformen og det som kalles for «sømløst behandlingsforløp ». For eksempel vil en fastlege kunne sende melding om endring av medisinering til pleie og omsorgstjenesten, uten å måtte vente på å få tak i rette vedkommende på telefon. Eller helseforetaket vil kunne sende melding til kommunen om at en pasient er klar for å skrives ut fra sykehus. Slik er kommunen bedre forberedt på hva slags hjelp pasienten trenger etter sykehusoppholdet, faren for feilbehandling reduseres og ventetiden blir kortere. Trafikken øker stadig – I 2013 er det sendt over 200 millioner elektroniske meldinger over Helsenettet, forteller prosjektleder Heidi Slagsvold i Norsk Helsenett SF, som har fått i oppdrag av Helseog omsorgsdepartementet å få alle kommuner i gang med elektroniske meldinger innen 2014. – Og trafikken øker stadig etter hvert som flere kommuner tar dette i bruk. Ved årets slutt vil alle kommune være koblet til nettet, og til nå har 280 av landets 425 kommuner begynte å sende elektroniske meldinger over helsenettet til sykehus eller fastleger. Over halvparten av fastlegene og almenpraktikerne er tilknyttet nettet. – Kommer vi i mål i løpet av 2014, blir likevel en utfordring å få med alle, sier Slagsvold. – Noen småkommuner mangler kompetansen og ressursene som skal til for å gjennomføre dette både teknisk og organisatorisk. I en del kommuner ser vi også at ledelsen ikke prioriterer dette høyt nok. Noen sykehus har ikke fått implementert disse meldingene i sine journalsystemer, og enkelte leger er ikke motiverte for å komme i gang, sier hun. I tillegg har leverandørene også hatt utfordringer med å levere journalsystemene. Vil ikke tilbake For å bli en del av Helsenettet, må kommunene, sykehusene og legene få på plass den nødvendige funksjonalitet som gjør journalsystemet deres istand til å «snakke med» det sikrede nettverket. Å gå over fra papir og telefon til elektroniske meldinger krever også en endringer i rutienene i virksomhetene. – Gode rutiner for håndtering av meldinger, samt opplæring av de ansatte, er viktig for å være sikre på at meldingene blir lest og tatt hånd om på riktig måte, sier Slagsvold. – Noen leger er redde for at dette skal ta mye av deres tid i arbeidsdagen, men tilbakemeldingene fra dem som er i gang er veldig gode. Jeg kan ikke huske å ha hørt om noen som vil tilbake til slik det var før, med telefoner, fakser og huskelapper, sier Slagsvold. dette er Norsk Helsenett  temahefte-32