kjerNejOurNaL uferdig journal kan redde liv Tenk deg at du havner i en trafikkulykke. Tenk deg at det oppsto anestesikomplikasjoner sist du var innlagt. Tenk deg at disse opplysningene bare er lagret i en mappe ved det forrige sykehuset du var lagt inn på. Tekst og foto: ALBERT COLLETT Det vil ta mange år før alle som trenger det er på plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal inneholde slik kritisk helseinformasjon. Målgruppen er bare én til to prosent av befolkningen. Til gjengjeld kan den redde liv for dem det gjelder. Kritisk helseinformasjon Nasjonal kjernejournal er et helseregister som blant annet skal inneholde opplysninger om legemidler utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal gjøres tilgjengelig for størst mulig del av helsevesenet. Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn opplysninger om egen helse. Og ikke minst: Kjernejournalen inneholder en logg slik at du kan se hvem som har vært inne. En av hensiktene med loggen er å forebygge snoking. Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilotkommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus, men det vil ta mange år før kritisk informasjon er registrert på aktuelle pasienter i hele landet. Kan skape problemer Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter i Trondheim. Han sitter i helsepersonellforumet til Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede kjernejournalen i halvannet år. Utprøvingen startet 30. august med daværende helseminister Jonas Gahr Støre som offisiell snorklipper. Han fikk en innføring av Dvergsdal ved legevakten i Trondheim, som ligger på St. Olavs Hospital. Nettopp sykehusene er et viktig bruksområde for journalen, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til 14 temahefte-32