kjerNejOurNaL
uferdig
journal
kan
redde liv
Tenk deg at du havner i en
trafikkulykke. Tenk deg at det
oppsto anestesikomplikasjoner
sist du var innlagt. Tenk deg at
disse opplysningene bare er
lagret i en mappe ved det forrige
sykehuset du var lagt inn på.
Tekst og foto: ALBERT COLLETT
Det vil ta mange år før alle som trenger det er på
plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal
inneholde slik kritisk helseinformasjon. Målgruppen
er bare én til to prosent av befolkningen. Til gjengjeld
kan den redde liv for dem det gjelder.
Kritisk helseinformasjon
Nasjonal kjernejournal er et helseregister som blant
annet skal inneholde opplysninger om legemidler
utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal
gjøres tilgjengelig for størst mulig del av helsevesenet.
Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn
opplysninger om egen helse. Og ikke minst: Kjernejournalen
inneholder en logg slik at du kan se hvem
som har vært inne. En av hensiktene med loggen er
å forebygge snoking.
Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilotkommunene
Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus,
men det vil ta mange år før kritisk informasjon er
registrert på aktuelle pasienter i hele landet.
Kan skape problemer
Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter
i Trondheim. Han sitter i helsepersonellforumet til
Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede
kjernejournalen i halvannet år. Utprøvingen startet
30. august med daværende helseminister Jonas Gahr
Støre som offisiell snorklipper. Han fikk en innføring
av Dvergsdal ved legevakten i Trondheim, som
ligger på St. Olavs Hospital.
Nettopp sykehusene er et viktig bruksområde for
journalen, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til
14
temahefte-32