FAgLIg INNspILL Tor even Fougner er sokneprest i sentrum og st.Hanshaugen sokn samt avtroppende leder i Fagforbundet avd. 727 teoLOgene. Folkekirke, demokrati og samliv Et av de store, uavklarte spørsmålene kirken diskuterer, er synet på kjærlighet mellom to mennesker av samme kjønn. Hvis to av samme kjønn vil gifte seg, kan de i dag ikke gjøre det i kirken. De må først gå til rådhuset og gifte seg borgelig. Etterpå kan de komme i kirken for en gudstjeneste, der samlivet deres blir bedt for. Mange synes forbønn for borgelig inngått ekteskap er for tungvint, og de velger å la det være. Et flertall av biskopene vil at homofile skal få gifte seg i kirken. Det samme gjelder trolig et flertall av prestene. Kirken har 3,8 millioner medlemmer, og vi kan regne med at de gjenspeiler folkemeningen ellers, altså at de stiller seg positive til homofil kjærlighet. Likevel kan likekjønnede par ikke vie seg i kirken. Det er grunn til å spørre: Hvorfor? For å svare på det spørsmålet må vi en tur innom ekteskapsloven. I 2008 byttet Stortinget ut partnerskapsloven og vedtok at to av samme kjønn kan gifte seg. Da ble det samme lov for streite og skeive. Samtidig innførte Stortinget en ny formulering, paragraf 16 i ekteskapsloven. Der står det: «Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet.» Liturgi er det som sies og gjøres i kirken, altså selve ritualet. Kirkemøtet er kirkens øverste valgte organ. Stortinget har dermed bestemt at kirkens øverste organ må gå inn for det, før homofile kan vie seg. Noen lesere synes nok det er rart at Stortinget erklærer et ekteskap ugyldig med henvisning til kirkens vedtak. Det høres nesten ut som i middelalderen. Stortinget la inn denne setningen i loven fordi de var redd for at kirken skulle bli splittet hvis liberale prester begynte å vie to av samme kjønn. Frontene er nemlig steile i kirken i dette spørsmålet. De som er mot homofile ekteskap, sier at Guds skaperordning er slik at ekteskap bare skal være mellom en mann og en kvinne. De som er for at to av samme kjønn skal få gifte seg, sier at dette dreier seg om likeverd, og at det å forskjellsbehandle mennesker er å krenke selve menneskeverdet og dermed også Gud som har skapt alle mennesker. De fleste regner med at det bare er et spørsmål om tid før Kirkemøtet vedtar en liturgi for ekteskapsinngåelse rettet mot par av samme kjønn. Det kan skje allerede på kirkemøtet i april, men de fleste tror at vi må vente lenger, kanskje til etter neste kirkevalg i 2015. De som i dag sitter i Kirkemøtet har nemlig et mer konservativt syn på homofil kjærlighet enn flertallet av biskopene, prestene og medlemmene. Problemet ligger i at det bare er rundt ti prosent av medlemmer i kirken som bruker stemmeretten ved kirkevalg. Og de som faktisk stemmer, vet ikke alltid hva de faktisk stemmer for eller mot. Til tross for at kirken har 3,5 millioner medlemmer, er det ingen partier ved kirkevalgene ennå. De aller fleste steder er det bare én liste med enkeltpersoner, og hvem vet vel hva enkeltpersoner mener om kirkepolitiske spørsmål? De som har makta i kirken, har også ansvaret for å lage listen med kandidater til neste valg. Det hender at noen mobiliserer og lager alternative lister, men det skjer veldig sjelden. Da er det gjerne fordi en kirke har brent ned og folk vil ha kirken gjenoppbygd på samme sted. Folk trenger tydeligere valg, har Stortinget sagt, men kirken har ikke helt greid å gjennomføre dette ennå. Derfor er Kirkemøtet såpas i utakt med kirkens medlemmer. Kirken i Norge har alltid har vært der med sine tjenester når folk har villet ha dem. Det har ikke vært nødvendig å engasjere seg, stemme ved valg og kanskje påta seg verv for å sikre at begravelser, dåp, konfirmasjon og bryllup er åpne, gode og tilgjengelige tilbud for alle. Så lenge staten har styrt kirken, har politikerne sikret at tilstrekkelig samsvar mellom hva kirkemedlemmer mener og hvordan kirken er. 16  temahefte-33