FAgLIg INNspILL
kirkene som er fredet eller listeførte, skal ofte
utføres i henhold til antikvarisk restaurering.
Dette er sikkert riktig i forhold til byggenes
egenart, men er en fordyrende faktor.
3. I tilknytning til kirkene kommer det krav i
forhold til for eksempel branndeteksjon og
slokningsanlegg,
lynvernanlegg og universell
utforming.
Dette er ingen uttømmende liste, men noen
eksempler som fellesrådene må forholde seg til.
De kirkelige fellesrådene ble et eget forvaltningsområde
fra og med 1997. Kirkevergestillingen ble en
lovpålagt stilling, og alle ansatte – unntatt prestene
– fikk fellesrådet som arbeidsgiver. I mange kommuner
ble de administrative enhetene små, med få
ansatte i små stillinger. Disse små enhetene skulle nå
forvalte alle kirker og kirkegårder.
Fellesrådets inntekter er tredelte, der det kommunale
tilskuddet er bærebjelken, mens statlige tilskudd
og egne inntekter ofte er mer beskjedne. De
lønnsrelaterte kostnader utgjør mer enn 2/3 av
fellesrådenes totale utgifter. Andre relativt store
kostnader er energi, forsikring og vedlikehold.
I små fellesrådsområder er ikke handlingsrommet
stort når alle pliktige kostnader er tatt med. I de
store fellesrådsområdene kan nok økonomien føles
like anstrengt, men der er likevel handlingsrommet
noe større, fordi det er litt større mulighet til
omdisponeringer innenfor budsjettet. Fellesrådenes
økonomi er ofte et speilbilde av den kommunale
økonomien. Er den svak, har ofte fellesrådene det på
samme måten.
Kirkene står der, uavhengig av fellesrådenes
økonomi. Mange av dem har akutt behov for vedlikehold,
men det fins ikke nok midler. Hvor mye den
enkelte kirka trenger av midler til vedlikehold,
branndeteksjon og slokking,
og universell utforming,
er vanskelig å beregne, men sier vi at det mangler 1
million i gjennomsnitt pr. kirke, så er etterslepet på
1,6 milliarder kroner. Dette er en svimlende sum som
fellesrådene ikke er i stand til å betjene uten å få
ekstern hjelp, enten fra kommunene eller staten.
I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt at rentekompensasjonsordningen
gjeninnføres. Dette vil
være med på å gi kommunene og fellesrådene en viss
mulighet til å ta opp rentefrie lån. Dette redder ikke
etterslepet, men hjelper noe.
I vår nasjonale historie har kirkene mange ganger
stått sentralt. De var for eksempel viktige i 1814 da
det skulle velges valgmenn, som senere skulle velge
representanter til Eidsvollforsamlingen.
Kirkene er
og har vært viktige kulturbærere i vårt samfunn, og
kanskje er det på tide med en større nasjonal dugnad
for å redde dem, slik at de ikke står der og sakte
råtner på rot.
temahefte-33