FAgLIg INNspILL kirkene som er fredet eller listeførte, skal ofte utføres i henhold til antikvarisk restaurering. Dette er sikkert riktig i forhold til byggenes egenart, men er en fordyrende faktor. 3. I tilknytning til kirkene kommer det krav i forhold til for eksempel branndeteksjon og slokningsanlegg, lynvernanlegg og universell utforming. Dette er ingen uttømmende liste, men noen eksempler som fellesrådene må forholde seg til. De kirkelige fellesrådene ble et eget forvaltningsområde fra og med 1997. Kirkevergestillingen ble en lovpålagt stilling, og alle ansatte – unntatt prestene – fikk fellesrådet som arbeidsgiver. I mange kommuner ble de administrative enhetene små, med få ansatte i små stillinger. Disse små enhetene skulle nå forvalte alle kirker og kirkegårder. Fellesrådets inntekter er tredelte, der det kommunale tilskuddet er bærebjelken, mens statlige tilskudd og egne inntekter ofte er mer beskjedne. De lønnsrelaterte kostnader utgjør mer enn 2/3 av fellesrådenes totale utgifter. Andre relativt store kostnader er energi, forsikring og vedlikehold. I små fellesrådsområder er ikke handlingsrommet stort når alle pliktige kostnader er tatt med. I de store fellesrådsområdene kan nok økonomien føles like anstrengt, men der er likevel handlingsrommet noe større, fordi det er litt større mulighet til omdisponeringer innenfor budsjettet. Fellesrådenes økonomi er ofte et speilbilde av den kommunale økonomien. Er den svak, har ofte fellesrådene det på samme måten. Kirkene står der, uavhengig av fellesrådenes økonomi. Mange av dem har akutt behov for vedlikehold, men det fins ikke nok midler. Hvor mye den enkelte kirka trenger av midler til vedlikehold, branndeteksjon og slokking, og universell utforming, er vanskelig å beregne, men sier vi at det mangler 1 million i gjennomsnitt pr. kirke, så er etterslepet på 1,6 milliarder kroner. Dette er en svimlende sum som fellesrådene ikke er i stand til å betjene uten å få ekstern hjelp, enten fra kommunene eller staten. I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt at rentekompensasjonsordningen gjeninnføres. Dette vil være med på å gi kommunene og fellesrådene en viss mulighet til å ta opp rentefrie lån. Dette redder ikke etterslepet, men hjelper noe. I vår nasjonale historie har kirkene mange ganger stått sentralt. De var for eksempel viktige i 1814 da det skulle velges valgmenn, som senere skulle velge representanter til Eidsvollforsamlingen. Kirkene er og har vært viktige kulturbærere i vårt samfunn, og kanskje er det på tide med en større nasjonal dugnad for å redde dem, slik at de ikke står der og sakte råtner på rot. temahefte-33