KonKurranseutsetting6 rekOmmuNaLIserINg av vaktmestere Resultatet av den flere tiår lange glideflukten fra skoleansatte vaktmestre på nesten alle bygg til en dominerende bestiller/utførermodell ble trolig at skolene forfalt fortere. Dette har bidratt til en krise som vil koste kommunen milliardbeløp i årene framover. – Har tro på reformen – Blir dette bedre nå? – Ja, det tror jeg. Nå kan igjen vaktmestrne se byggene fra dag til dag og lære å kjenne sitt ansvarsområde inngående. I tillegg innfører den nye organisasjonsmodellen «teamløsningen », som er et interessant forsøk å trekke veksler på intern spesialkompetansene på en rasjonell måte. Første ledd av omorganiseringen skjedde ved at Etat for bygg og eiendom og Etat for byggvedlikehold ble slått sammen i 2013. Dette byrådvedtaket kom som lyn fra klar himmel på de tillitsvalgte. Men straks grunnorganisasjonen som nå danner fundamentet for den nye vaktmesterordningen var på plass, etablerte byrådet et tett samarbeid med faggruppene i kommunen. Dette er Espedal godt fornøyd med. – Det har vært en svært grei prosess og vi har også en representant i arbeidsgruppen som nå meisler ut detaljene i reformen. – Ennå er ikke detaljene klare? – Nei, det gjenstår ennå en del avklaring, om for eksempel praktiske løsninger og om budsjettrammeprinsipper for utførelse av arbeid som krever investeringer eller ekstern bistand, for å nevne noe. Men ansettelsen av koordinatorer og en del nye arbeidsfolk er godt i gang. Alle blir ansatt i nye Etat for bygg og eiendom, men teamene blir organisert på tre steder, basert på en driftsmessig «sammenslåing » av enkeltbydeler. – Og det blir Etat for bygg og eiendom organiserer arbeidet og «sitter på pengene»? – Ja, enkelte praktiske oppgaver av mer dagligdags type som pultflytting og lignende må naturligvis rektor og de ansatte be om å få utført, men byggvedlikeholdet skal vi ta oss av. I tillegg har byrådet sagt at det ikke skal stå på penger for å gjennomføre både reformen og den videre driften, sier Espeland. Politisk seier for forbundet I hvor stor grad er så dette en politisk seier? Omorganiseringen er i tråd med forslag som er fremmet av den rødgrønne opposisjonen og fagbevegelsen. Riktignok støttet Arbeiderpartiet opprinnelig bestiller/utførermodellen, men fagbevegelsen har hele tiden vært kritiske. – Norsk Kommuneforbund, altså det nåværende Fagforbundet, har vært en pådriver for å dokumentere at bestiller/utførermodellen er dyr og byråkratisk. På slutten av 1990tallet fikk distriktsstyret i NKF Bergen laget en konsulentrapport som synliggjorde hva modellen representerer i byråkrati. Dette har dagens byråd omsider tatt til etterretning, oppsummerer Espedal. – Sånn sett er jo byrådets helomvending en stor politisk seier for Fagforbundet. I tillegg merker jeg meg jo at byrådet nå også reverserer bestiller/utdagLig ettersYn: Linn thon måler el-anlegget i en gang på kalvatræet skole i Bergen. 6 rekOmmuNaLIserINg av vaktmestere Resultatet av den flere tiår lange glideflukten fra skoleansatte vaktmestre på nesten alle bygg til en dominerende bestiller/utførermodell ble trolig at skolene forfalt fortere. Dette har bidratt til en krise som vil koste kommunen milliardbeløp i årene framover. – Har tro på reformen – Blir dette bedre nå? – Ja, det tror jeg. Nå kan igjen vaktmestrne se byggene fra dag til dag og lære å kjenne sitt ansvarsområde inngående. I tillegg innfører den nye organisasjonsmodellen «teamløsningen », som er et interessant forsøk å trekke veksler på intern spesialkompetansene på en rasjonell måte. Første ledd av omorganiseringen skjedde ved at Etat for bygg og eiendom og Etat for byggvedlikehold ble slått sammen i 2013. Dette byrådvedtaket kom som lyn fra klar himmel på de tillitsvalgte. Men straks grunnorganisasjonen som nå danner fundamentet for den nye vaktmesterordningen var på plass, etablerte byrådet et tett samarbeid med faggruppene i kommunen. Dette er Espedal godt fornøyd med. – Det har vært en svært grei prosess og vi har også en representant i arbeidsgruppen som nå meisler ut detaljene i reformen. – Ennå er ikke detaljene klare? – Nei, det gjenstår ennå en del avklaring, om for eksempel praktiske løsninger og om budsjettrammeprinsipper for utførelse av arbeid som krever investeringer eller ekstern bistand, for å nevne noe. Men ansettelsen av koordinatorer og en del nye arbeidsfolk er godt i gang. Alle blir ansatt i nye Etat for bygg og eiendom, men teamene blir organisert på tre steder, basert på en driftsmessig «sammenslåing » av enkeltbydeler. – Og det blir Etat for bygg og eiendom organiserer arbeidet og «sitter på pengene»? – Ja, enkelte praktiske oppgaver av mer dagligdags type som pultflytting og lignende må naturligvis rektor og de ansatte be om å få utført, men byggvedlikeholdet skal vi ta oss av. I tillegg har byrådet sagt at det ikke skal stå på penger for å gjennomføre både reformen og den videre driften, sier Espeland. Politisk seier for forbundet I hvor stor grad er så dette en politisk seier? Omorganiseringen er i tråd med forslag som er fremmet av den rødgrønne opposisjonen og fagbevegelsen. Riktignok støttet Arbeiderpartiet opprinnelig bestiller/utførermodellen, men fagbevegelsen har hele tiden vært kritiske. – Norsk Kommuneforbund, altså det nåværende Fagforbundet, har vært en pådriver for å dokumentere at bestiller/utførermodellen er dyr og byråkratisk. På slutten av 1990tallet fikk distriktsstyret i NKF Bergen laget en konsulentrapport som synliggjorde hva modellen representerer i byråkrati. Dette har dagens byråd omsider tatt til etterretning, oppsummerer Espedal. – Sånn sett er jo byrådets helomvending en stor politisk seier for Fagforbundet. I tillegg merker jeg meg jo at byrådet nå også reverserer bestiller/utdagLig ettersYn: Linn thon måler el-anlegget i en gang på kalvatræet skole i Bergen. temahefte-34