KonKurranseutsetting30 Renholdernes tap Siden ingen evaluering er gjort siden 2008, kontaktet vi daglig leder av Drammen Eiendom, Paul Røland, for å få se grunnlaget for at ordføreren kan si han sparer titalls millioner årlig på renholdet. – Det er naturlig å sammenligne med hva kostnadene ville vært dersom det ikke hadde vært foretatt organisasjonsendinger og konkurranseutsetting fra 1995. Korrigert for volumveksten i perioden og en videreføring av de årsverkene vi hadde, ville renhold i dag kostet omkring 65 millioner. I dag ligger kostnadene på omkring 33 millioner, sier Paul Røland. – Er kostnadene til å regulere opparbeidede pensjonsrettigheter for renholderne som ble virksomhetsoverdratt, tatt med i dette regnskapet? – Nei. Det var kostnader man ville hatt uansett, mener Røland. Derimot tar vi det for gitt at i det første regnestykket, hvor renholdet kostet 65 millioner, er disse kostnadene naturligvis med. Skal regnestykkene kunne sammenliknes, må samme kostnader være med i begge. For 135 renholdere, flere med lang fartstid i kommunen, er den årlige reguleringspremien et betydelig beløp. Ifølge kilder i pensjonskassa i Drammen kan det dreie seg om mer enn en tredel av det de påstår å spare hvert år. Rettsløse ansatte Uten et konkret beregningsgrunnlag utover det ECON laget i 2008, er det også vanskelig for Fagforbundet Drammen å kommentere tallene. Fagforeningsleder Elisabeth Arntsen vet likevel godt hvem som har betalt prisen. – I første anbudsrunde har kommunen litt innflytelse på hva som skjer med de ansatte. Men når anbudet etter tre år blir lyst ut på nytt, er de ansatte nærmest rettsløse. Firmaene som fikk anbudet i første runde tapte, og resultatet er at de ansatte blir kasteballer og ofret i kampen mellom tilbyderne, sier fagforeningsleder Elisabeth Arntsen. Hun er ikke i tvil om hvem som har betalt de – Er det ikke en fallitterklæring som arbeidsgiver å måtte overføre egne ansatte til en annen arbeidsgiver for å få mest og best mulig ut av dem? – Våre 4 300 ansatte gjør en kvalitetsmessig svært god jobb. Til løsning av oppgaver som eksempelvis renhold, renovasjon, brøyting og annet har kommunen som bestiller et klart krav til kvalitet. Det at andre enn kommunen kan gjøre arbeid på disse områdene innenfor kvalitetskravet, men til en lavere pris, viser vel at det på enkelte områder også er flinke folk utenfor det offentlige, svarer ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (bildet), på epost. – Ved privatisering er det som regel de samme ansatte som for eksempel skal vaske de samme gulvene i de samme bygningene, men bare billigere. Kan du se at det ender med at det er den enkelte, i dette tilfellet renholder, som betaler prisen i form av å løpe fortere, få lavere lønn og stor reduksjon i pensjonen sin? – I Drammen hadde vi tidligere mange verksteder for vedlikehold av maskiner og utstyr. I dag har vi i større grad serviceavtaler som inngår i kjøpet av eksempelvis en bil. Hvis det offentlige skal være en god, fremtidig arbeidsplass for de ansatte, så mener jeg en må være åpen for nye muligheter. Vi øker antall ansatte i Drammen hvert eneste år fordi oppgavene blir større og vi trenger flere til å løse oppgavene, svarer ordføreren. Det konkrete spørsmålet om renholderne blir stående ubesvart: Er det virkelig sånn Drammen kommune ønsker å spare penger – ved å overlate sine ansatte til ukontrollerte vilkår i en bransje som er uoversiktlig, useriøs og skitten? Politikernes arbeidsgiveransvar? PersonaLPoLitikk: drammen kommune driver en stygg personalpolitikk, synes elisabeth arntsen, leder av Fagforbundet i drammen. 30 Renholdernes tap Siden ingen evaluering er gjort siden 2008, kontaktet vi daglig leder av Drammen Eiendom, Paul Røland, for å få se grunnlaget for at ordføreren kan si han sparer titalls millioner årlig på renholdet. – Det er naturlig å sammenligne med hva kostnadene ville vært dersom det ikke hadde vært foretatt organisasjonsendinger og konkurranseutsetting fra 1995. Korrigert for volumveksten i perioden og en videreføring av de årsverkene vi hadde, ville renhold i dag kostet omkring 65 millioner. I dag ligger kostnadene på omkring 33 millioner, sier Paul Røland. – Er kostnadene til å regulere opparbeidede pensjonsrettigheter for renholderne som ble virksomhetsoverdratt, tatt med i dette regnskapet? – Nei. Det var kostnader man ville hatt uansett, mener Røland. Derimot tar vi det for gitt at i det første regnestykket, hvor renholdet kostet 65 millioner, er disse kostnadene naturligvis med. Skal regnestykkene kunne sammenliknes, må samme kostnader være med i begge. For 135 renholdere, flere med lang fartstid i kommunen, er den årlige reguleringspremien et betydelig beløp. Ifølge kilder i pensjonskassa i Drammen kan det dreie seg om mer enn en tredel av det de påstår å spare hvert år. Rettsløse ansatte Uten et konkret beregningsgrunnlag utover det ECON laget i 2008, er det også vanskelig for Fagforbundet Drammen å kommentere tallene. Fagforeningsleder Elisabeth Arntsen vet likevel godt hvem som har betalt prisen. – I første anbudsrunde har kommunen litt innflytelse på hva som skjer med de ansatte. Men når anbudet etter tre år blir lyst ut på nytt, er de ansatte nærmest rettsløse. Firmaene som fikk anbudet i første runde tapte, og resultatet er at de ansatte blir kasteballer og ofret i kampen mellom tilbyderne, sier fagforeningsleder Elisabeth Arntsen. Hun er ikke i tvil om hvem som har betalt de – Er det ikke en fallitterklæring som arbeidsgiver å måtte overføre egne ansatte til en annen arbeidsgiver for å få mest og best mulig ut av dem? – Våre 4 300 ansatte gjør en kvalitetsmessig svært god jobb. Til løsning av oppgaver som eksempelvis renhold, renovasjon, brøyting og annet har kommunen som bestiller et klart krav til kvalitet. Det at andre enn kommunen kan gjøre arbeid på disse områdene innenfor kvalitetskravet, men til en lavere pris, viser vel at det på enkelte områder også er flinke folk utenfor det offentlige, svarer ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (bildet), på epost. – Ved privatisering er det som regel de samme ansatte som for eksempel skal vaske de samme gulvene i de samme bygningene, men bare billigere. Kan du se at det ender med at det er den enkelte, i dette tilfellet renholder, som betaler prisen i form av å løpe fortere, få lavere lønn og stor reduksjon i pensjonen sin? – I Drammen hadde vi tidligere mange verksteder for vedlikehold av maskiner og utstyr. I dag har vi i større grad serviceavtaler som inngår i kjøpet av eksempelvis en bil. Hvis det offentlige skal være en god, fremtidig arbeidsplass for de ansatte, så mener jeg en må være åpen for nye muligheter. Vi øker antall ansatte i Drammen hvert eneste år fordi oppgavene blir større og vi trenger flere til å løse oppgavene, svarer ordføreren. Det konkrete spørsmålet om renholderne blir stående ubesvart: Er det virkelig sånn Drammen kommune ønsker å spare penger – ved å overlate sine ansatte til ukontrollerte vilkår i en bransje som er uoversiktlig, useriøs og skitten? Politikernes arbeidsgiveransvar? PersonaLPoLitikk: drammen kommune driver en stygg personalpolitikk, synes elisabeth arntsen, leder av Fagforbundet i drammen.  temahefte-34