eN DIgItaLIsert kOmmuNe
imot prisen, og når Fagbladet treffer ham på kommunehuset,
tygger han ennå litt på juryens formuleringer.
Papirløs saksbehandling
og digitale arkiver
– Vi har kommet langt med digitalisering av planarbeid,
saksdokumenter og korrespondanse, og store
deler av arkivene er nå tilgjengelige digitalt, sier
han, og sender straks en hilsen til nabokommunene:
– At vi fikk prisen var hyggelig for oss og kanskje
ikke helt ufortjent, men jeg ga beskjed til samarbeidspartnerne
våre om at også de måtte kjøpe
kake. Austrheim har prøvd å være selvgående, og
interessen lokalt har vært en drivende faktor, men vi
hadde ikke klart dette alene, sier Dyrkolbotn, som
har vært ITprosjektkoordinator
siden 2007 og IKTkontakt
siden februar i år.
– Men dere har altså ikke fått farten opp på sosiale
medier, hevder KS.
– Vel, vi har en godt besøkt Facebookside,
men vi
har ikke utvidet denne delen av kommunikasjonen
med innbyggerne videre. Det krever tross alt mye
oppfølging og god moderering å «vedlikeholde»
sosiale medier, smiler Dyrkolbotn.
Småkommuner under press
Austrheim kommune er en typisk kystkommune på
Vestlandet, i utkanten av en region som lenge lå i
skyggen av Bergen. Dette karrige området har
historisk sett vært relativt fattig sammenlignet med
andre deler av fylket, og tidligere kunne arrogante
byborgere behandle strilene temmelig respektløst. I
dag har Nordhordland fått mye bedre kommunikasjonsmidler
og svært mange nye arbeidsplasser,
ikke minst innenfor oljerelaterte bransjer.
I kommuner med få innbyggere blir det desto
viktigere å drive effektivt og rasjonelt. En god ITsektor
kan bidra til å gjøre utkantkommuner attraktive
for både innflyttere og bedrifter. Men små enheter
ikke kan være gode på alle tjenester. Derfor
har kommunene etablert mange samarbeidssystemer:
– Blant disse er de interkommunale IKTtjenestene,
organisert i IKT Nordhordland (IKTNH),
med Osterøy som vertskommune. Kort oppsummert
driver enheten med drift/vedlikehold, installasjon,
rådgivning og innkjøp for samarbeidskommunene,
sier Helge Dyrkolbotn.
Store kostnader
og store gevinstmuligheter
De ni kommunene med til sammen 45.000 inn
byggere deler hovedlinjer for nettrafikk, har samme
administrative serverløsninger, felles planleggingskartverk,
felles geodatasystemer og benytter de samme
webpubliseringsplattfomene, for å nevne noe. I
tillegg arbeides det nå med å utvikle et ehandelssystem
for kommunale innkjøp.
Men billig har det ikke vært å investere i framtida.
«IKT er et pengesluk,» sa varaordføreren ifølge
lokalavisa Strilen under et formannskapsmøte i
august. Da var ITkostnadene
på topp trelista
over
prosjekter som ble dyrere enn budsjettert.
Noen uker senere ble kommunen altså hedret av
KS for resultatene av det samme arbeidet, og varaordføreren
tror at de framtidige gevinstene blir store.
– Nå rulleres for eksempel kommuneplanen.
Arbeidet skjer digitalt. Kombinerte, digitale sak/
arkivsystemer, plansystemer og digitale felleskart,
med konsekvensutredninger og koblinger mot nabokommunene,
gjør jobben lettere. I tillegg har byggesaksetterslepet
gått ned fra flere år til bortimot
umiddelbar behandlingstid. Jeg er ikke i tvil om at
satsingen har hevet nivået på de kommunale
tjenestene mange hakk, sier Dyrkolbotn.
IKTNHs tall viser at i tillegg at ITkostnadene
per innbygger nå ligger på linje med store bykommuner
og godt under sammenlignbare distriktskommuner.
Publikumsrettete tjenester
Prosjektet innebærer også å videreutvikle de publikumsrettede
tjenestene. Etter hvert vil mye informasjon
bli offentlig tilgjengelig via nærmeste datamaskin.
I tillegg vil Austrheim gi innbyggerne
private postkasser og dokumentarkiver. Folk skal
stolt: Helge Dyrkolbotn
er varaordfører,
prosjektkoordinator
og webredaktør for
kommunens hjemmesider.
Han er stolt over itprisen,
men vil også å dele
æren med sine kolleger i
nabokommunene.
<
digitale kommuner 5
temahefte-36