eN DIgItaLIsert kOmmuNe imot prisen, og når Fagbladet treffer ham på kommunehuset, tygger han ennå litt på juryens formuleringer. Papirløs saksbehandling og digitale arkiver – Vi har kommet langt med digitalisering av planarbeid, saksdokumenter og korrespondanse, og store deler av arkivene er nå tilgjengelige digitalt, sier han, og sender straks en hilsen til nabokommunene: – At vi fikk prisen var hyggelig for oss og kanskje ikke helt ufortjent, men jeg ga beskjed til samarbeidspartnerne våre om at også de måtte kjøpe kake. Austrheim har prøvd å være selvgående, og interessen lokalt har vært en drivende faktor, men vi hadde ikke klart dette alene, sier Dyrkolbotn, som har vært ITprosjektkoordinator siden 2007 og IKTkontakt siden februar i år. – Men dere har altså ikke fått farten opp på sosiale medier, hevder KS. – Vel, vi har en godt besøkt Facebookside, men vi har ikke utvidet denne delen av kommunikasjonen med innbyggerne videre. Det krever tross alt mye oppfølging og god moderering å «vedlikeholde» sosiale medier, smiler Dyrkolbotn. Småkommuner under press Austrheim kommune er en typisk kystkommune på Vestlandet, i utkanten av en region som lenge lå i skyggen av Bergen. Dette karrige området har historisk sett vært relativt fattig sammenlignet med andre deler av fylket, og tidligere kunne arrogante byborgere behandle strilene temmelig respektløst. I dag har Nordhordland fått mye bedre kommunikasjonsmidler og svært mange nye arbeidsplasser, ikke minst innenfor oljerelaterte bransjer. I kommuner med få innbyggere blir det desto viktigere å drive effektivt og rasjonelt. En god ITsektor kan bidra til å gjøre utkantkommuner attraktive for både innflyttere og bedrifter. Men små enheter ikke kan være gode på alle tjenester. Derfor har kommunene etablert mange samarbeidssystemer: – Blant disse er de interkommunale IKTtjenestene, organisert i IKT Nordhordland (IKTNH), med Osterøy som vertskommune. Kort oppsummert driver enheten med drift/vedlikehold, installasjon, rådgivning og innkjøp for samarbeidskommunene, sier Helge Dyrkolbotn. Store kostnader og store gevinstmuligheter De ni kommunene med til sammen 45.000 inn byggere deler hovedlinjer for nettrafikk, har samme administrative serverløsninger, felles planleggingskartverk, felles geodatasystemer og benytter de samme webpubliseringsplattfomene, for å nevne noe. I tillegg arbeides det nå med å utvikle et ehandelssystem for kommunale innkjøp. Men billig har det ikke vært å investere i framtida. «IKT er et pengesluk,» sa varaordføreren ifølge lokalavisa Strilen under et formannskapsmøte i august. Da var ITkostnadene på topp trelista over prosjekter som ble dyrere enn budsjettert. Noen uker senere ble kommunen altså hedret av KS for resultatene av det samme arbeidet, og varaordføreren tror at de framtidige gevinstene blir store. – Nå rulleres for eksempel kommuneplanen. Arbeidet skjer digitalt. Kombinerte, digitale sak/ arkivsystemer, plansystemer og digitale felleskart, med konsekvensutredninger og koblinger mot nabokommunene, gjør jobben lettere. I tillegg har byggesaksetterslepet gått ned fra flere år til bortimot umiddelbar behandlingstid. Jeg er ikke i tvil om at satsingen har hevet nivået på de kommunale tjenestene mange hakk, sier Dyrkolbotn. IKTNHs tall viser at i tillegg at ITkostnadene per innbygger nå ligger på linje med store bykommuner og godt under sammenlignbare distriktskommuner. Publikumsrettete tjenester Prosjektet innebærer også å videreutvikle de publikumsrettede tjenestene. Etter hvert vil mye informasjon bli offentlig tilgjengelig via nærmeste datamaskin. I tillegg vil Austrheim gi innbyggerne private postkasser og dokumentarkiver. Folk skal stolt: Helge Dyrkolbotn er varaordfører, prosjektkoordinator og webredaktør for kommunens hjemmesider. Han er stolt over itprisen, men vil også å dele æren med sine kolleger i nabokommunene. < digitale kommuner 5 temahefte-36