FagLIg INNspILL magne raundalen er barnepsykolog Vi må bli flinkere til å koble på og søke råd hos følelsene, fordi hjernen vår først og fremst er sosial. kvitt deg med styggen på ryggen Med Nobelprisen i medisin satte to lysende forskere, psykologene May Britt Moser og Edvard Moser, Norge og hjernen på kartet. Det de allerede var verdensberømt for, var oppdagelsen av hjernens eget kartverk. Det som gjør at den og vi vet hvor vi er og hvor vi skal. Da handler det om hukommelse, og vi spår neppe feil når vi tror at dette får så stor betydning for skolen at ordet hjerne også blir sexy for pedagoger. Kong Harald hadde barnas grunnlov med seg fra start til mål i sin fantastiske nyttårstale sist. Den hadde han fått av barnehagebarn. «Si snille ord til hverandre» var en av lovene. Dermed er kongen og barna midt inne i et stort hjerneprosjekt som har pågått lenge, men toppet seg i de siste årene: Utviklingen av empati og omtanke. Professor Per-Einar Binder ved Universitetet i Bergen har satt en ekstra spiss på denne forskningen ved å minne oss om at vi også skal ha omtanke for oss selv. Rett og slett selvmedfølelse. Dette er helt forskjellig fra selvopptatthet. Det handler mye om å si snille ord til oss selv når det ikke går så bra. Personlig opplevde jeg i året som gikk å få skikkelig respons fra skolefolk da jeg utfordret dem til å hjelpe elever på synkekurs til å si snille ord til seg selv. Kvitte seg med Styggen på ryggen som hele tiden prøver å fortelle deg at du kommer ingen vei her i livet. Professor Binder og OnklP er helt på linje. OnklP har brukt rappen som terapi. Binder slår fast at du blir frisk av å kvitte deg med Styggen. Menneskelig omsorg og omtanke er blitt et spesielt hett forskningsområde i den senere tiden. Forskningen dreier seg om forsøk på å forstå kildene til praktisert empati og omtanke, sistnevnte også kalt mentalisering. Om disse temaene er det skrevet og forsket mye det siste tiåret, men den siste runden som jeg vil ta her, går gjennom hjernen. Det vil si den store oppmerksomheten empati og omtanke har fått innenfor det som kalles kognitiv nevrovitenskap. Kognitiv nevrovitenskap er like mangfoldig som all annen vitenskap, men for vårt mål er det nok å understreke at disse forskerne anser hjernen som bruksavhengig – den bygges av erfaringene. «There is nothing more biological than experiences,» sier en av de fremste forskerne, Bruce D. Perry. Det vil si at empatien i utgangspunktet som uferdig struktur, er medfødt, for deretter å bli formet av opplevelsene, erfaringene, og innholdet i barneoppdragelsen. En pionér på dette forskningsfeltet er Tania Singer, tysk psykolog med hjerneforskning som spesialområde, og første kvinnelige direktøren ved Max Planck Institutt i Leipzig. Det har sikkert ikke vært noen ulempe at hun er datter av en av Tysklands mest kjente hjerneforskere. Ved å gå til selve kilden, hjernesentrene, studerer hun nå omsorgens opprinnelse og videre utvikling. Hva er hennes hovedkonklusjoner fra hjernevisittene? Hun finner ikke noe spesifikt empatisenter i hjernen, skriver hun. Men det er mange medfødte anslag av forskjellig art forskjellige steder i hjernen. Fra observasjoner av «empatisk smitte» – sett allerede på fødeavdelingen, der én baby som skriker kan få med seg mange hvis de ikke sover hardt – vet vi at det handler om medfødte anlegg som evolusjonen har prioritert. Med årene bygges dette empatinettverket ut slik at barn kan kjenne en grunnleggende glede når det kan få en annen som ikke har det så bra til å føle seg bra. Da heter handlingene prososial adferd. Empatien aktiveres, omsorg kan kurere. Og vi vet i dag at omsorg og kjærlighet aktiverer positive kjemikalier fra det som jeg har valgt å kalle «hjernens apotek»: Dopamin, serotonin og oxitocyn for å nevne tre du kan slå opp. Det empatiske nettverket danner grunnlaget for nye påbygginger i hjernens toppetasje. Mest oppmerksomhet har Tania Singer fått for sitt arbeid med å kartlegge på hjernenivå hva som skjer dersom vi trener opp evnen til omsorgsfull omtanke – mentalisering. Blantannetharhunstudertogfotografertdeomfattende ekstraressursene som blir utviklet i hjernen hos «omtanke-eksperter», nemlig buddhistmunker! Mye 20 i førstelinje for ungdom temahefte-37