FagLIg INNspILL
magne raundalen er
barnepsykolog
Vi må bli
flinkere til
å koble på og søke
råd hos følelsene,
fordi hjernen vår
først og fremst
er sosial.
kvitt deg med
styggen på ryggen
Med Nobelprisen i medisin satte to lysende
forskere, psykologene May Britt Moser og Edvard
Moser, Norge og hjernen på kartet. Det de allerede
var verdensberømt for, var oppdagelsen av hjernens
eget kartverk. Det som gjør at den og vi vet hvor vi
er og hvor vi skal.
Da handler det om hukommelse, og vi spår neppe
feil når vi tror at dette får så stor betydning for skolen
at ordet hjerne også blir sexy for pedagoger.
Kong Harald hadde barnas grunnlov med seg fra
start til mål i sin fantastiske nyttårstale sist. Den
hadde han fått av barnehagebarn. «Si snille ord til
hverandre» var en av lovene. Dermed er kongen og
barna midt inne i et stort hjerneprosjekt som har
pågått lenge, men toppet seg i de siste årene:
Utviklingen av empati og omtanke.
Professor Per-Einar Binder ved Universitetet i
Bergen har satt en ekstra spiss på denne forskningen
ved å minne oss om at vi også skal ha omtanke for
oss selv. Rett og slett selvmedfølelse. Dette er helt
forskjellig fra selvopptatthet. Det handler mye om å
si snille ord til oss selv når det ikke går så bra.
Personlig opplevde jeg i året som gikk å få skikkelig
respons fra skolefolk da jeg utfordret dem til å hjelpe
elever på synkekurs til å si snille ord til seg selv.
Kvitte seg med Styggen på ryggen som hele tiden
prøver å fortelle deg at du kommer ingen vei her i
livet. Professor Binder og OnklP er helt på linje.
OnklP har brukt rappen som terapi. Binder slår fast
at du blir frisk av å kvitte deg med Styggen.
Menneskelig omsorg og omtanke er blitt et
spesielt hett forskningsområde i den senere tiden.
Forskningen dreier seg om forsøk på å forstå kildene
til praktisert empati og omtanke, sistnevnte også kalt
mentalisering.
Om disse temaene er det skrevet og forsket mye
det siste tiåret, men den siste runden som jeg vil ta
her, går gjennom hjernen. Det vil si den store
oppmerksomheten empati og omtanke har fått
innenfor det som kalles kognitiv nevrovitenskap.
Kognitiv nevrovitenskap er like mangfoldig som all
annen vitenskap, men for vårt mål er det nok å
understreke at disse forskerne anser hjernen som
bruksavhengig – den bygges av erfaringene.
«There is nothing more biological than experiences,»
sier en av de fremste forskerne, Bruce D. Perry. Det vil
si at empatien i utgangspunktet som uferdig struktur, er
medfødt, for deretter å bli formet av opplevelsene,
erfaringene, og innholdet i barneoppdragelsen.
En pionér på dette forskningsfeltet er Tania
Singer, tysk psykolog med hjerneforskning som
spesialområde, og første kvinnelige direktøren ved
Max Planck Institutt i Leipzig. Det har sikkert ikke
vært noen ulempe at hun er datter av en av Tysklands
mest kjente hjerneforskere.
Ved å gå til selve kilden, hjernesentrene, studerer
hun nå omsorgens opprinnelse og videre utvikling.
Hva er hennes hovedkonklusjoner fra hjernevisittene?
Hun finner ikke noe spesifikt empatisenter i hjernen,
skriver hun. Men det er mange medfødte anslag av
forskjellig art forskjellige steder i hjernen. Fra observasjoner
av «empatisk smitte» – sett allerede på
fødeavdelingen, der én baby som skriker kan få med
seg mange hvis de ikke sover hardt – vet vi at det
handler om medfødte anlegg som evolusjonen har
prioritert.
Med årene bygges dette empatinettverket ut slik at
barn kan kjenne en grunnleggende glede når det kan få
en annen som ikke har det så bra til å føle seg bra. Da
heter handlingene prososial adferd. Empatien aktiveres,
omsorg kan kurere. Og vi vet i dag at omsorg og
kjærlighet aktiverer positive kjemikalier fra det som jeg
har valgt å kalle «hjernens apotek»: Dopamin, serotonin
og oxitocyn for å nevne tre du kan slå opp.
Det empatiske nettverket danner grunnlaget for
nye påbygginger i hjernens toppetasje. Mest oppmerksomhet
har Tania Singer fått for sitt arbeid med å
kartlegge på hjernenivå hva som skjer dersom vi trener
opp evnen til omsorgsfull omtanke – mentalisering.
Blantannetharhunstudertogfotografertdeomfattende
ekstraressursene som blir utviklet i hjernen hos
«omtanke-eksperter», nemlig buddhistmunker! Mye
20 i førstelinje for ungdom
temahefte-37