uNgDOm sOm skaDer seg seLV app mot selvskading stopselfHarm er en app utviklet av psykolog Svein øverland. Med appen får brukeren hjelp av mobilen til å legge bort tankene om å skade seg selv når en vanskelig situasjon oppstår. Appen kan lastes ned på App Store og Google Play, og koster 21 kroner. arbeidsplassen og teknologien endres. Det er en vedvarende uro, og da søker vi gjerne forenklingene. Kontroll over kroppen kan gi en følelse av kontroll over livet. I en slik kultur blir kroppen viktig, og vi begynner å snakke via kropp. Og da får vi hele spennet med fitness og spiseforstyrrelser og slanking og dietter. Selvskading hører på en måte med i den samme kroppspakka. – Kan det ha noe å gjøre med at vi alle kan være så mye mer synlige nå? – Ja, kropp er også blitt viktig fordi vi så til de grader lever i en billedkultur. Bildene er over alt, hele tida. Teknologien – altså de sosiale mediene – trekker oss i retning av å bli mer overfladiske. Det vil vi at vi jobber med å forme kroppen vår, lage den perfekt eller gå løs på den. Viktig å ikke dømme – Hva kan vi gjøre i møte med en ung person som skader seg selv? – Det grunnleggende er å legge moral til side og ikke dømme. De fleste som skader seg har mer enn nok av skam. Vi bør være interessert i hvem personen er og hvordan personen har det – ikke i hva hun eller han har gjort.. Men rammen er viktig. Hvis det akkurat har skjedd, er det en dårlig ramme for en samtale. Da koker det ihodethos den andreog gjerne hos oss selv. I akutte situasjoner handler det mest om å finne ut om det er strips, plaster eller legevakta. Samtalen, som bør være en rolig, interessert og nysgjerrig en, bør følge to eller tre dager etterpå. Trenger alternativer Finn Skårderud er opptatt av at vi ikke trenger å gjøre ting altfor komplisert og rope på psykiatrien i enhver situasjon. – Det ligger ikke nødvendigvis dype problemer bak. Det er ungdoms natur å teste ut ting. Mange har risset inn initialene på sin kommende ekskjæreste på håndbaken og angret på det fem år etterpå? Men for noen er dette en meget alvorlig atferd som de driver med kanskje daglig, og som kan bunne i traumer fra misbruk og overgrep, ifølge Skårderud. Da er vi langt inne i psykiatrien. I møte med ungdom med selvskading kan det derfor være en trygghet at foreldre og fagfolk vet om det. – Men mange har ikke lyst til å sitte på venterommet på BUP. De syns det er mye hyggeligere å snakke med en rådgiver på skolen eller med en grei fritidsklubbleder. Og en rådgiver eller en fritidsklubbleder kan hjelpe gjennom å tilby alternativer til selvskadingen. De kan si: Send meg heller en sms eller en mail, eller ring meg. Slike avledningsmanøvrer kan være til god hjelp for mange. Skårderud anbefaler også appen StopSelfHarm. Tross det engelske navnet er den norskprodusert og inneholder informasjon om selvskading og funksjoner til hjelp for dem som vil slutte å skade seg selv. – Vær interessert – ikke i såret, men i mennesket. Hvem er hun? Hvem er han? Det er ikke så viktig om såret er to eller fire centimeter langt. Det viktigste er mennesket bak. tegn på selvskading kan i første omgang være at personen virker ulykkelig, mistilpass og deprimert, og isolerer seg mye i tillegg er kutt/ brannsår og arrdannelse signaler som bør tas på alvor. Her er en oversikt: • Uforklarlige arr eller merker • Kuttskader, brennmerker eller andre tegn • Utbredt bruk av plaster/bandasjer • Upassende klær til sesongen • Uvilllighet til å delta i aktiviteter som krever mindre dekkende klær (svømmetøy, shorts, t-skjorte) • Konstant bruk av wristbands • Uforklarlige gjenstander, for eksempel barberblader • Isolasjon • Deltar ikke i sosiale aktiviteter, sårbar for avisning, vanskeligheter med å mestre sinne • Uttrykker selvhat, skam eller følelsen av uverdighet Vanlige tegn på spiseforstyrrelser • Blir veldig opptatt av at maten skal være sunn og kalorifattig (lightprodukter) • Slutter å spise godterier • Unngår stadig flere matsorter • Kjenner stress og skyldfølelse for å ha spist, og blir irritert rundt måltider • Tror at ting blir bedre om vekta går ned • Avviser at noe er galt selv om folk rundt ser at det er mye som er annerledes • øker ofte treningsmengden sterkt • Uttrykker misnøye med kropp, fasong, utseende • Mister menstruasjonen eller den blir uregelmessig. Noen får den ikke i vanlig alder • Humøret svinger, konsentrasjonen og hukommelsen blir dårligere • Søvnproblemer • Vekttap eller store vektsvingninger • Tretthet og svimmelhet • Fryser mye, særlig på hender og føtter, blålig farge på hender • Lav kroppstemperatur • Hodepine og andre kroppslige plager • Veier seg ofte • Generelt irritabel • Utvikler rigide daglige rutiner • Sosial tilbaketrekning • Benekter sult når hun/han må være sulten • Magesmerter og metthetsfølelse ved inntak av små mengder mat. Faresignaler ved selvskading og spiseforstyrrelser 30  temahefte-37