fagLIg INNspILL Å forstå andre kan være så mangt Helsearbeidere må forstå sine klienter for å kunne hjelpe. Det betyr at de på et rasjonelt nivå får tak i hva problemene består av, og at de tar imot og rommer de holdningene og følelsene som preger klienten i en aktuell situasjon. Dette er av og til enkelt. Andre ganger er situasjonen mer sammensatt, for eksempel ved et uttrykt ønske om hjelp som alternerer med sterke negative følelser i form av kritikk og motvilje mot å la seg undersøke. Da er det forventet at hjelperen både kan ta imot, tåle å være i situasjonen og forholde seg konstruktivt til klienten, inntil underliggende og mer rasjonelle aspekter i situasjonen blir klarere. Empati, fra gresk empatheia, som betyr «å føle seg inn i», er et nøkkelord for folk som arbeider med behandling og omsorg. Ordet brukes til å karakterisere måter å forholde seg til andre mennesker på. Vi kan skille mellom evnen til å leve seg inn i den andres situasjon slik at du føler det den andre føler (affektiv empati) og det å forstå hva den andre føler (kognitiv empati). Et tredje, meget viktig moment, er at presisjon). du opplever situasjonen som den andres følelser (empatisk Å ha empati for en annen er altså å forstå hvordan denne personen opplever en situasjon eller tilstand. Det er ikke det samme som å tolke den andres følelsesliv som om det var ens eget, noe som vanligvis vil forstås som å «legge over» (projisere) sine egne holdninger eller egenskaper på den andre. Det betyr heller ikke at du ved å være empatisk automatisk føler sympati, fra gresk sympatheia, som betyr «medlidenhet», for en annen Men mange mener at veien til å utvikle en mer genuin medlidenhet med en annen går gjennom evnen til å oppleve empati. To andre begreper hentet fra samtalebehandling, men som beskriver fenomener både innenfor og utenfor denne situasjonen, er overføring og motoverføring. Overføring er godt beskrevet av Anders Zachrissons innlegg på forrige side. Han understreker at mange av de sterke følelsene pasienten har for hjelperen, ofte er knyttet til en indre beredskap med røtter i tidligere forhold. Jeg vil ta for meg motoverføring og beskrive hvordan denne dels kan påvirke empati og sympati i forholdet mellom pleier og klient og dels hvordan den kan medføre problemer og konflikter i pleieog behandlingsmiljøer. Motoverføring har vært definert på litt forskjellige måter, men jeg tar utgangspunkt i følgende elementer i samhandlingen mellom pleier og pasient: 1. Intellektuell forståelse basert på informasjon og intellektuell kunnskap. 2. Generell respons til pasienten som person. 3. Behandlerens overføring til pasienten (gjentakelse av aspekter av tidlige relasjoner, utløst av trekk ved pasienten). 4. Behandlerens motoverføring (reaksjon til den rollen han blir tildelt av pasientens overføring). 5. Empatisk identifikasjon med pasienten. < steinar lorentzen er professor emeritus ved institutt for klinisk medisin, universitetet i oslo temahefte-38