fagLIg INNspILL
Å forstå andre
kan være så mangt
Helsearbeidere må forstå sine klienter for å kunne hjelpe. Det betyr at
de på et rasjonelt nivå får tak i hva problemene består av, og at de tar
imot og rommer de holdningene og følelsene som preger klienten i en
aktuell situasjon.
Dette er av og til enkelt. Andre ganger er
situasjonen mer sammensatt, for eksempel ved et
uttrykt ønske om hjelp som alternerer med sterke
negative følelser i form av kritikk og motvilje mot å
la seg undersøke.
Da er det forventet at hjelperen både kan ta imot,
tåle å være i situasjonen og forholde seg konstruktivt
til klienten, inntil underliggende og mer rasjonelle
aspekter i situasjonen blir klarere.
Empati, fra gresk empatheia, som betyr «å føle
seg inn i», er et nøkkelord for folk som arbeider med
behandling og omsorg. Ordet brukes til å karakterisere
måter å forholde seg til andre mennesker på. Vi
kan skille mellom evnen til å leve seg inn i den
andres situasjon slik at du føler det den andre føler
(affektiv empati) og det å forstå hva den andre føler
(kognitiv empati). Et tredje,
meget viktig moment, er at
presisjon).
du opplever situasjonen som
den andres følelser (empatisk
Å ha empati for en annen er altså å forstå hvordan
denne personen opplever en situasjon eller tilstand.
Det er ikke det samme som å tolke den andres
følelsesliv som om det var ens eget, noe som vanligvis
vil forstås som å «legge over» (projisere) sine egne
holdninger eller egenskaper på den andre.
Det betyr heller ikke at du ved å være empatisk
automatisk føler sympati, fra gresk sympatheia, som
betyr «medlidenhet», for en annen
Men mange mener at veien til å utvikle en mer
genuin medlidenhet med en annen går gjennom
evnen til å oppleve empati.
To andre begreper hentet fra samtalebehandling,
men som beskriver fenomener både innenfor og
utenfor denne situasjonen, er overføring og motoverføring.
Overføring er godt beskrevet av Anders
Zachrissons innlegg på forrige side. Han understreker
at mange av de sterke følelsene pasienten har
for hjelperen, ofte er knyttet til en indre beredskap
med røtter i tidligere forhold.
Jeg vil ta for meg motoverføring og beskrive
hvordan denne dels kan påvirke empati og sympati i
forholdet mellom pleier og klient og dels hvordan
den kan medføre problemer og konflikter i pleieog
behandlingsmiljøer.
Motoverføring har vært definert på litt forskjellige
måter, men jeg tar utgangspunkt i følgende
elementer i samhandlingen mellom pleier og
pasient:
1. Intellektuell forståelse basert på informasjon og
intellektuell kunnskap.
2. Generell respons til pasienten som person.
3. Behandlerens overføring til pasienten
(gjentakelse av aspekter av tidlige relasjoner,
utløst av trekk ved pasienten).
4. Behandlerens motoverføring (reaksjon til den
rollen han blir tildelt av pasientens overføring).
5. Empatisk identifikasjon med pasienten. <
steinar lorentzen er
professor emeritus ved
institutt for klinisk medisin,
universitetet i oslo
temahefte-38