tOLkINg Tenk deg at du sitter hos legen og får vite at du har en alvorlig sykdom. Du må ha behandling og ta medisiner. Legen forklarer, men du har likevel tusen spørsmål i hodet og en redd klump i magen. Tenk deg så at du ikke behersker det språket legen snakker. Du forstår kanskje litt, men mye er uklart og du skulle så gjerne fått alt forklart og kanskje stilt noen av spørsmålene på ditt eget språk. Mange mennesker med minoritetsbakgrunn opplever å være i en situasjon der de ikke forstår den informasjonen som gis av det offentlige. Det trenger ikke alltid å være så dramatisk som i det tenkte eksemplet ovenfor, men det kan være viktig likevel, som å forstå et vedtak fra Nav eller en beskjed fra skolen barna går på. Økt behov for tolketjenester Behovet for tolketjenester her i landet har økt jevnt og trutt siden arbeidsinnvandringen startet for fullt på 1970tallet. På 80tallet ble det etablert kommunale og interkommunale tolketjenester i de fleste storbykommuner. Utover på 90tallet vokste etterspørselen ytterligere, og utdanning og kvalifisering av tolkene ble satt på dagsordenen. I dag er det regi – Derfor må vi tenke helt nytt. Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus er et bra tiltak, men det er også en ny konkurrent på markedet. De ulike sektorene innenfor det offentlige, som politi, justis, helse og utlendingsdirektoratet må slutte å konkurrere om de mest kvalifiserte tolkene og begynne å samarbeide, sier Nenad Pavlovic. Han mener Tolkesentralen bør heves opp på et høyere nivå slik at flere offentlige institusjoner kan nyte godt av den. Satser på egen tolketjeneste Da det ble avdekket at 90 prosent av tolkene som ble brukt på Oslosykehusene ikke hadde formelle kvalifikasjoner, tok Universitetssykehuset grep. Oslo Universitetssykehus (OUS) hadde fram til i fjor en avtale med tolkeformidlingsbyrået Noricom. Byrået hadde vunnet anbudsrunden med laveste pris og en påstand om at de likevel kunne levere kvalifiserte tolker til sykehuset. En evaluering av tjenesten avslørte imidlertid at over 90 prosent av tolkene manglet formelle tolkefaglige kvalifikasjoner. Nå skjerper sykehuset kravene og vil kun bruke tolker med statsautorisasjon eller utdannelse fra tolking i offentlig sektor I norsk lovgivning finner vi bestemmelser om bruk av tolk i domstolloven, utlendingsloven og krisesenterloven. Også annen særlovgivning kan medføre en rett eller plikt til bruk av tolk, selv om tolking ikke er eksplisitt nevnt i lovteksten. Dette gjelder blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven og straffeprosessloven. Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte i 2014 utred- ningen Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd. Utvalget foreslår blant annet å innføre en lov- hjemlet plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolk fra 2019. strert tolkebehov i over 100 tolken skal være tolk, høyskole eller universitet. språk her i landet. ikke en medhjelper. Med den store etterFærre liggedøgn spørselen etter tolker har Helsepersonell må lære mer I 2014 ble det ble gjennomdet etter hvert også kommet om hvordan de skal bruke tolk. ført 15.000 konsultasjoner private aktører på banen. Kravene til konkurranseutsetting har ført til at flere offentlige etater setter tolketjenester ut på anbud. De kommunale tolketjenestene taper ofte anbudene fordi de ikke kan konkurrere på antall tolker og pris. — Sektorene må samarbeide – Anbud har vært en ulykke for tolketfeltet, sier Nenad Pavlovic ved Tolketjenesten i Oslo kommune. – Fordi det først og fremst konkurreres på pris, blir satsene svært lave. Men hvem er det som tar de aller dårligst betalte oppdragene? Jo, de tolkene som er helt uten kompetanse, konstaterer han. Dette går særlig ut over de kommunale tjenestene, hvor oppdragene, i tillegg til å være dårligere betalt, gjerne er av kortere varighet. Det er ikke lønnsomt for en tolk å ta en halvtimes konsultasjon på en helsestasjon når hun heller kan tolke i et seks timer langt asylintervju for Utlendingsdirektoratet, eller ta oppdrag for rettsvesenet som kan gå over flere dager. med tolk ved OUS. Dette kostet sykehuset 15 millioner kroner. Selv om Tolkesentralens tjenester ved første øyekast kan se dyrere ut enn Noricoms, mener Hanne Løfsnes, Tolkesentralens leder, at bruk av kvalifiserte tolker kan bidra til å få kostnadene ned på lengre sikt. – Flere studier fra USA og England viser at når sykehusene bruker kvalifisert tolk, synker antall liggedøgn. Det er også mindre risiko for komplikasjoner og gjeninnleggelse for de pasientene som får tolk, sier Løfsnes. Enklere og mer fleksibelt – Jeg opplever at det er enklere å få tolk nå og at det har blitt mer fleksibelt med den nye Tolkesentralen, sier Idilia Guerra. Hun er sosionom ved Medisinsk klinikk på Ullevål sykehus, en avdeling hvor det ofte er behov for tolk. – Noen kan ha kognitive problemer på grunn av sykdommen eller behandlingen. Cellegift kan for <  temahefte-38