skapt for å tåle morgendagens styrtregn Jonny Skjelvik har jobbet som anleggsarbeider i 45 år. Klimaendringer har aldri tidligere vært noe tema. Men nå legger både han og Foto: Roald Bruen Olsen VikTig MilJøTilTAk: spesialkonsulent einar Jenssen i grønn etat sier åpning av vannløp er et viktig forebyggende tiltak. Pent er det også. kollegene merke til at noe skjer. Tekst: KRISTINE ASKVIK Foto: INGVILD FESTERVOLL MELIEN Sommersolen varmer og Jonny Skjelvik titter rundt i parken han var med og ferdigstille i fjor. I ett år jobbet Skjelvik med Håsteinarparken. Allerede like etter frokost er det noen som går tur her. – Det var utfordrende og veldig kjekt, et fantastisk prosjekt å være med på, sier han. Lite minner om rekordnedbør akkurat denne dagen, men overvann er en utfordring når det regner som mest. – Bergen har vært en foregangskommune når det gjelder å håndtere overvann, men nå ser vi at nedbørsmengdene tilsynelatende blir større år for år. Der det før var vanlig at kapasiteten i rørene ble vannet og trykket forsterkes. Ved akutt store mengder kan avløpssystemet overbelastes og gi oversvømmelser. Ulike løsninger benyttes nå etter hvert for å forsinke vannføringen, for eksempel ved oppsamling i bassenger. At det regner i Bergen er ingen nyhet, men en økt tendens som følge av klimaendringer er at det kan komme mye på en gang. Det må tenkes nytt for å forebygge problemene. Ferskeste eksempel på ekstremvær i Bergen er «Nina», som raste vilt i området i januar 2015. Skadene ble omfattende, først og fremst som følge av de enorme vindkreftene. Sterke regnskyll har det ellers vært flere av. Og stadig hyppigere overflommes Bryggen på grunn av springflo og gradvis stigende havnivå. Einar Jenssen fastslår at unormalt store nedbørsmengder har ført til økt beredskap, mer innsats med å få åpnet kummer som er gått tett og flere og større reparasjoner av veier og anlegg som følge av flom. Bergen er spesielt utsatt. På årsbasis regner det tre sprengt en gang hvert femte år, ser vi nå at dette skjer hvert år, sier Skjelvik. Når et rør går i stykker fordi det kommer mer vann enn hva det er dimensjonert for, påvirker det både hverdagen til folk i området og Skjelviks arbeidshverdag. – Når rørene og grunnen blir ødelagt fører det til at vi må grave mer og stenge av flere områder. Det skaper problemer for folk. Det er også veldig arbeidskrevende, noe som gjør at det koster mye, sier Skjelvik. Åpent vann Han synes det er flott at Håsteinarparken leder vannet 30 grønne løsninger temahefte-39