LeDer
stadig viktigere
å være oppdatert
Hvordan blir morgendagens arbeidsliv? Kommer Alt er som kjent en overgang, og det er ikke tvil om at Kirsti Knudsen
roboter og digitaliseringen av arbeidsoppgaver til å de fleste av oss må oppdatere oss oftere og raskere enn ansvarlig redaktør
gjøre yrker overflødige, og vil utviklingen føre til flere før for å henge med, mens andre vil måtte se seg om
eller færre jobber? Verden over undersøker og etter nye jobber. Behovet er fortsatt stort, ikke minst
debatterer forskere, politikere og samfunnsøkonomer innenfor undervisning, helse og omsorg.
disse viktige spørsmålene, men svarene spriker. I en Teknologien trenger ikke være en trussel, den kan
fersk, norsk rapport bestilt av regjeringen konkluderer tvert imot løse mange problemer og skape helt nye
forskerne med at en tredel av den norske sysselsettinga jobber, eller endre innholdet i jobben din så den blir
vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tjue mer interessant. Selv om det for eksempel kommer
åra. Selv om yrker som krever lav kompetanse er mest glimrende dataprogrammer for regnskap, er det
utsatt, understreker forskerne at digitalisering i en viss ikke lett å automatisere tolkningen av regnskaps- og
grad vil påvirke alle yrker. skattereglene.
I dette heftet prøver vi å beskrive noen av Over hele kloden fører den teknologiske utviklingen
endringene som pågår eller kan komme til å skje. Ikke til økt produktivitet og profitt. Spørsmålet er hvordan
minst ønsker vi å inspirere og motivere deg til å ta vi forvalter den nye virkeligheten, om vi klarer å dele
kontroll over egen framtid. Kompetanseheving er et eller får en økonomi der noen få stikker av med
nøkkelord, og det trenger ikke være så komplisert som overskuddet, mens de som har lite
det høres ut. Mange av oss lærer mest og best på jobb, fra før sitter igjen med svarteper.
når ledelsen legger til rette for en åpen kultur der det Arbeidsinnvandring og anbudser
lov å spørre og lære av hverandre. Andre sørger for regimet har i sterk grad påvirket
å få dokumentert hva de kan ved å ta fagbrev, mens norsk arbeidsliv de siste tjue åra.
noen setter seg på skolebenken og tar en bachelor, Det blir spennende å se hvordan
eller kanskje en master. politikerne våre velger å hånd-
Heldigvis kan ungdommen fortsatt finne andre tere de nye utfordringene med
veier inn i yrkeslivet enn via høyere utdanning. Vi økt tilstrømming av flykthar
besøkt Intility, en norsk databedrift der ledelsen ninger, synkende oljepris og
ikke lider av mastersyke; de har tvert imot hatt stor krav til et grønt teknologisk
suksess med å ansette lærlinger og la dem skifte. Den diskusjonen
videreutdanne seg i bedriften. Dessverre er det få bør vi alle delta i. Vår
jenter blant dem. Lærere, rådgivere og ikke minst felles framtid avforeldre
bør snarest komme på banen og tipse jentene henger av kloke,
om at IKT er et smart og framtidsrettet yrkesvalg. politiske beslut-
Det er lett å få framtidsangst av å lese oversikter ninger; den er
overalleyrkesgruppenesomsnartkanbliutkonkurrert ikke skjebneav
datamaskiner. Butikkmedarbeidere, bygg-og bestemt.
anleggsarbeidere, bønder, grafikere, sekretærer,
bibliotekarer og fotomodeller står alle på lista.
Utviklingen går så fort at den industrielle revolusjon
virker som en seig prosess i sammenligning, og det
nytter ikke å knuse maskinene, slik rasende engelske
arbeidere gjorde da vevmaskinen Spinning Jenny så
dagens lys i 1764. Hun kunne erstatte 25 mann, men
snart gjorde nyere modeller jobben til flere hundre.
Så hva skal vi gjøre? I hvert fall ikke stenge
kontordøra og håpe at vi slipper å delta i utviklingen.
kompetanse for framtida 3
temahefte-40