MOrGeNDAGeNS ArBeIDSLIV
trusselen fra teknologien
Ikke alle kan eller vil omfavne teknologien. Hva skal vi gjøre med dem
som faller utenfor? Og hvordan tøyler vi framtidsfrykten? Vi har spurt
– Utviklingen kjennes som en trussel mot vårt eget
livsgrunnlag. Det er derfor den føles så skremmende,
sier Jan Ketil Arnulf, professor i psykologi og
førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og
organisasjon på BI.
– En gang fryktet noen at boktrykkerkunsten
ville ødelegge bøkene. Vi er nødt til å tenke nytt om
vår egen rolle, oppfatte yrkene våre annerledes.
Dessuten må vi ta inn over oss at vi ikke vil klare å
møte fremtidens krav til velferd uten å omfavne
robotene og den nye teknologien, sier Arnulf.
Han påpeker at vi allerede trykker masse ny
teknologi til vårt bryst, nærmest uten å tenke over
det. Bak hver eneste app vi laster ned befinner det
seg en hel bedrift, ofte med mange arbeidsplasser
som ingen hadde hørt om eller tenkt på for få år
siden. Airbnb som lar deg bo privat verden over, er
bare ett eksempel.
– Da jeg jobbet som klinisk psykolog skrev
sekretærene journaler etter diktafon. Nå kan jeg
snakke rett inn i iphonen og velge om jeg vil ha det
printet ut som tekst på norsk eller oversatt til
engelsk. Nylig oppgraderte jeg programvaren til
Teslaen min, og plutselig var den i stand til å kjøre
av seg selv, jeg måtte bare lære meg systemet. Kona
synes det er skummelt, at jeg tar sjanser. Poenget er
at teknologien hele tiden kommer med nye
muligheter, men da må vi velge å gripe dem.
Se mulighetene
Arnulf er overbevist om det også i framtida vil være
jobber for dem som offensivt er med på utviklingen.
Noen må ta et overordnet ansvar for teknologien.
Mennesker må utvikle og tilrettelegge systemene,
og ikke minst betjene dem.
– Teknologien blir
en fiende bare hvis du
ikke interesserer deg
for den. Blir du med
inn i robotenes verden
vil du oppdage at det
er utrolig hva roboter
IKKE får til. Som vi
har erfart er det dess-
uten veldig vanskelig
å digitalisere store
institusjoner som
Nav. Likevel vil ting
forandre seg, og
som arbeidstaker
må du delta eller bli
parkert.
Evnen til å
bruke teknologi til
å yte service over-
for dem som ikke
kan det, vil det for
øvrig alltid være
behov for.
– Hvordan skal vi
møte utfordringene i vårt eget arbeidsliv?
– Definitivt ved å velge å se forandring som en
ny mulighet. Sekretærer kan for eksempel veldig
mye, ikke bare om data, men om organisering og
mange andre ting de kanskje ikke tenker over. Det
er viktig å bli klar over hva man faktisk kan og se
mulighetene der de oppstår. Ikke minst innen
helse-og omsorg vil oppgavene stå i kø, men også
på andre områder vil det skapes nye arbeidsplasser
der de gamle forsvinner.
psykologen og arbeidslivsforskeren.
Tekst: ELLEN STAI og ALBERT H.COLLETT
– Hvis teknologien bidrar til utenforskap, må vitenke nytt. Er for eksempel tida inne for borgerlønn?
spør Cathrine Egeland, forskningssjef ved Senter forvelferds-og arbeidslivsforskning påHøgskolen iOsloog Akershus. Hun konstaterer at arbeidslivet alltidhar endret seg. Tenk bare på landbruket, alt arbeidetsomtidligerekrevdemangemenneskergjørmaskineridagpåenbrøkdelavtiden. Atmaskinertaroverdettyngste arbeidet så vi kan ta mer fri er en gammeldrøm for mennesket. De som taper er gjerne de somer dårligst stilt fra før; de som ikke er faglærte oglettest kan erstattes av maskiner.
– S å h v a s k a l d e g j ø r e ? S k a ff e s e g e n f a g u t d a n n i n g ?
– Poenget er at det ikke er like enkelt for alle. Meni Norge har vi mulighet til å tenke nytt. Vi måvurdere om vi skal fordele arbeidet annerledes, ogom hver enkelt skal arbeide mindre. I en sånn settingkan vi se for oss muligheten for borgerlønn: At allefår en lønn de kan leve av, og at de som ikke er iordinærtarbeidbidrarderdekan.Automatiseringenog robotiseringen har også negative sider. Det må viforholde oss til.
psykologen:
arbeidslivsforskeren:
temahefte-40