MOrGeNDAGeNS ArBeIDSLIV trusselen fra teknologien Ikke alle kan eller vil omfavne teknologien. Hva skal vi gjøre med dem som faller utenfor? Og hvordan tøyler vi framtidsfrykten? Vi har spurt – Utviklingen kjennes som en trussel mot vårt eget livsgrunnlag. Det er derfor den føles så skremmende, sier Jan Ketil Arnulf, professor i psykologi og førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI. – En gang fryktet noen at boktrykkerkunsten ville ødelegge bøkene. Vi er nødt til å tenke nytt om vår egen rolle, oppfatte yrkene våre annerledes. Dessuten må vi ta inn over oss at vi ikke vil klare å møte fremtidens krav til velferd uten å omfavne robotene og den nye teknologien, sier Arnulf. Han påpeker at vi allerede trykker masse ny teknologi til vårt bryst, nærmest uten å tenke over det. Bak hver eneste app vi laster ned befinner det seg en hel bedrift, ofte med mange arbeidsplasser som ingen hadde hørt om eller tenkt på for få år siden. Airbnb som lar deg bo privat verden over, er bare ett eksempel. – Da jeg jobbet som klinisk psykolog skrev sekretærene journaler etter diktafon. Nå kan jeg snakke rett inn i iphonen og velge om jeg vil ha det printet ut som tekst på norsk eller oversatt til engelsk. Nylig oppgraderte jeg programvaren til Teslaen min, og plutselig var den i stand til å kjøre av seg selv, jeg måtte bare lære meg systemet. Kona synes det er skummelt, at jeg tar sjanser. Poenget er at teknologien hele tiden kommer med nye muligheter, men da må vi velge å gripe dem. Se mulighetene Arnulf er overbevist om det også i framtida vil være jobber for dem som offensivt er med på utviklingen. Noen må ta et overordnet ansvar for teknologien. Mennesker må utvikle og tilrettelegge systemene, og ikke minst betjene dem. – Teknologien blir en fiende bare hvis du ikke interesserer deg for den. Blir du med inn i robotenes verden vil du oppdage at det er utrolig hva roboter IKKE får til. Som vi har erfart er det dess- uten veldig vanskelig å digitalisere store institusjoner som Nav. Likevel vil ting forandre seg, og som arbeidstaker må du delta eller bli parkert. Evnen til å bruke teknologi til å yte service over- for dem som ikke kan det, vil det for øvrig alltid være behov for. – Hvordan skal vi møte utfordringene i vårt eget arbeidsliv? – Definitivt ved å velge å se forandring som en ny mulighet. Sekretærer kan for eksempel veldig mye, ikke bare om data, men om organisering og mange andre ting de kanskje ikke tenker over. Det er viktig å bli klar over hva man faktisk kan og se mulighetene der de oppstår. Ikke minst innen helse-og omsorg vil oppgavene stå i kø, men også på andre områder vil det skapes nye arbeidsplasser der de gamle forsvinner. psykologen og arbeidslivsforskeren. Tekst: ELLEN STAI og ALBERT H.COLLETT – Hvis teknologien bidrar til utenforskap, må vitenke nytt. Er for eksempel tida inne for borgerlønn? spør Cathrine Egeland, forskningssjef ved Senter forvelferds-og arbeidslivsforskning påHøgskolen iOsloog Akershus. Hun konstaterer at arbeidslivet alltidhar endret seg. Tenk bare på landbruket, alt arbeidetsomtidligerekrevdemangemenneskergjørmaskineridagpåenbrøkdelavtiden. Atmaskinertaroverdettyngste arbeidet så vi kan ta mer fri er en gammeldrøm for mennesket. De som taper er gjerne de somer dårligst stilt fra før; de som ikke er faglærte oglettest kan erstattes av maskiner. – S å h v a s k a l d e g j ø r e ? S k a ff e s e g e n f a g u t d a n n i n g ? – Poenget er at det ikke er like enkelt for alle. Meni Norge har vi mulighet til å tenke nytt. Vi måvurdere om vi skal fordele arbeidet annerledes, ogom hver enkelt skal arbeide mindre. I en sånn settingkan vi se for oss muligheten for borgerlønn: At allefår en lønn de kan leve av, og at de som ikke er iordinærtarbeidbidrarderdekan.Automatiseringenog robotiseringen har også negative sider. Det må viforholde oss til. psykologen: arbeidslivsforskeren: temahefte-40