UtSAtt UNGDOM – Det var ekstremt vanskelig å orientere seg. Utdanning.no og samordna opptak var vanskelig å forstå, og jeg visste ikke hva jeg var kvalifisert for. Da jeg var 21 år, fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte vente på voksenopplæringen. Ingen hadde fortalt meg at det gikk en grense der. Jeg ble utrolig utafor og demotivert, sier hun. En ny sjanse Så kom barn nummer to. Fortsatt hadde hun eneansvar. Anna henvendte seg til Nav for å finne ut hva som ville skje når svangerskapspengene tok slutt. Hun fikk vite at hun kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger, og fikk informasjon om mulighetene for jobb og utdanning. – Jeg trodde døra til skoleporten var stengt, men plutselig skjønte at jeg hadde en sjanse likevel, forteller Anna. Nå dekker Nav utdanningen hennes på privatskolen Akademiet i Drammen. Hun har utfordret seg selv til å ta ni eksamener i løpet av året, stort sett med toppkarakter i alle fag. – Det står ikke noe arbeidsliv og venter på dem som ikke har fullført utdanningen fra videregående skole. Hvis ingen griper fatt i dem, kan de få en langvarig eller varig utestengelse fra arbeidslivet. Særlig utsatt er unge voksne i alderen 19–24 år. De har verken kompetanse for å søke høyere utdanning eller en fullført yrkeskompetanse for å søke arbeid, sier Lervik. For tidlig å velge En tredel av de som oppsøker karrieresenteret har ungdomsskolen som høyeste utdanning. Per Christian Lervik forstår at det kan være for tidlig for mange 15-åringer å skulle velge et yrke for livet. En del av de som tar studiespesialisering har ikke lyst til å gå på høyskole eller universitet. De har kanskje lyst til å bli bilmekaniker eller et annet praktisk yrke, men velger likevel allmennfag. – Fagarbeideren vil være etterspurt i framtida. Men skal de unge velge yrkesfag, må statusen til fagarbeideren heves, sier han. Yrkesfagelever som dropper ut av skolen får sjelden en ny sjanse. Elever med studiespesialisering kan oppsøke privatskoler, men for yrkesfagelever finnes det ikke noe alternativt tilbud. Det kan fungere svært demotiverende, ifølge Per Christian Lervik. Grep sJansen: nå får anna toppkarakterer. Kanskje blir det jusstudier likevel? Livslang læring Livslang læring er en viktig prinsippsak i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet. (Kunnskapsdepartementet) Til våren skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legge fram en melding om livslang læring og utenforskap. Som en del av dette arbeidet vil kunnskapsministeren foreslå å endre opplæringsloven slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksen- retten til videregående opplæring. Dette mener han vil hjelpe ungdom som har mistet eller brukt opp retten til videregående opplæring uten å ha fullført. – Mange unge får et avbrudd på tre-fire år, slik det er i dag. Vi ønsker å tette dette hullet. Samfunnsøkonomisk er det bedre å gi dem utdannelse enn at de går på Nav, sier Røe Isaksen til Dagsavisen. Kunnskapsministeren sier han kjenner problemet fra sin tid i arbeids- og sosialkomiteen. Da ble politikerne opp- merksomme på at stadig flere unge havnet i Nav-systemet. Forslaget vil ikke omfatte ungdom som har fullført videregående og ikke bestått, kun de som har droppet ut. Vil endre loven kompetanse for framtida 11  temahefte-40