Som arbeidsgivere står kommuner og fylkes- kommuner overfor to hovedutfordringer. For det første å beholde, utvikle og rekruttere medarbeidere for å løse oppgavene, for det andre å sikre utvikling og nyskaping. KS utgir årlig Kommunesektorens arbeidsgivermonitor. Den beskriver utviklingen og gir et øyeblikksbilde av sentrale arbeidsgiverrelaterte spørsmål i kommuner og fylkeskommuner. Målet er å gi økt kunnskap og forståelse av sentrale problem- stillinger og muligheter i arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgivermonitoren kan også brukes til å plan- legge, iverksette og følge opp lokal arbeidsgiver- politikk. Kommunesektoren leverer tjenester som har et økende behov for arbeidskraft og kompetanse. Det er i overkant av 460.000 ansatte i sektoren. Utdan- ningsnivået i kommunesektoren er høyt, og det er en svak økning av medarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning. Det er samtidig en økning av medarbeidere med videregående utdanning/fag- brev. Siden 2011 har antall lærekontrakter i kom- munal sektor økt med 14 prosent. De største lære- fagene er innen helse og oppvekst, men kommuner og fylkeskommuner er også viktige lære- bedrifter for IKT-servicefaget og kontor- faget. Flertallet av kommuner og fylkes- kommuner tilrettelegger for at med- arbeidere uten formell kompetanse kan kvalifisere seg til fagbrev. Kompetansebehovet framover øker. KS har utviklet en modell for beregning av a rbeid sk ra f t sbehovet fram mot 2024. For at kommuner og fylkes- kommuner skal kunne tilby de samme tjenestene i framtida vil det være behov for cirka 46 000 flere årsverk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 12,5 prosent. Det klart største behovet for arbeidskraft kommer i helse-og omsorg og Jorunn teien Leegaard er spesialrådgiver i kommunesektorens organisasjon, Ks. Hvis kommunene skal opprettholde dagens nivå på tjenester trengs det mange flere årsverk i årene som kommer. God ledelse er avgjørende for å skape en heltidskultur og få medarbeiderne til å bruke og utvikle sin kompetanse. 24 skodd for framtida?  temahefte-40