uvurderlig teaM: lærerne randi Hønsvik (t.v.) og steinar keysan (t.h.) samarbeider tett med barne- og ungdomsarbeider Wenche almås og resten av miljøteamet. — de kan navnet på alle elevene, og vi merker det på ungdommene hvis miljøteamet ikke er her, forteller de. PriOritering: rektor tore Fredlund styrket nylig miljøteamet med en vernepleier. de fire i teamet er kontaktlærernes forlengede arm og limet i skolesamfunnet. her, det merket jeg med en gang, sier vernepleier Linda Harli, som begynte i jobben for kort tid siden. – Vi skal være de usynlige hjelperne som ser ting, nikker barne-og ungdomsarbeider Wenche Almås, medlem av Fagforbundet. I seks år var hun eneste miljøarbeider ved skolen. – Det gjelder å bygge relasjoner i fredstid. Kantina er en viktig arena, og legger vi merke til at det skjer noe i gangen, kan vi stoppe opp og følge med, sier hun. Ingen klasser på Sunnland har mer enn 22 elever. Lærere og ledelse er enig om at oversikten glipper når det blir for mange. En fra miljøeteamet er fast knyttet opp mot hvert trinn og hjelper til i timene. Da har de ører og øyne åpne og kan snappe opp ting læreren er for opptatt til å legge merke til. Lav terskel Når en i miljøteamet fanger opp at en elev sliter, kan hun gi kontaktlæreren et hint. Eller kanskje det er læreren som synes eleven virker nedfor, og ber en av miljøarbeiderne prøve å finne ut hva som er i veien. – Vi har lav terskel for å si fra. Lærerne her jobber 26 mye med det sosiale, så vi har et fantastisk utgangspunkt for vår jobb, sier barnevernspedagog Ida Strømsnes Aagård. – Vi har trinnmøter hver uke der vi oppdaterer hverandre, forteller Dagny Strand Bachmann. – Hva skjer i A-klassen nå? Husk at den eleven ikke har det lett, nå må vi ikke presse på med for mye lekser, sier hun. – De voksnes gode samarbeid smitter over på elevene, sier barnevernspedagog Iris Overgaard. – Skolen har en hei-kultur; vi ser på deg og hilser når vi møtes. Alle skal bli sett, hver dag. Vi har ofte studenter fra barnevern her; de legger merke til at det er noe unikt som sitter i ganger og vegger her. Ungdommene merker det også når de begynner her, sier hun. Generasjon perfekt Men sånn har det ikke alltid vært. Wenche Almås for- teller at miljøet på skolen ble mye bedre etter at de innførte skoleutviklingsprogrammet RESPEKT, utviklet ved universitetet i Stavanger. Det innebærer at alle voksne praktiserer like regler. Små, men viktige ting som at lærerne står i døra og hilser på alle elever på vei inn i klasserommet. Elevene står ved pulten til de får beskjed om å sette seg, og rekker opp hånda i timene. Lærer og trinnleder Steinar Keysan vil gjerne understreke at dagens elever er veldig bra. For ti år siden var problemelevene aggressive gutter og frekke jenter, og det kunne lærerne mye om. – I dag har ungdommen helt andre problemer, sier Keysan. – De syns ikke de er bra nok eller ser bra nok ut; de sliter med å leve opp til sin egen norm for vellykkethet. Vi har et stort behov for mer kunnskap. Da er det godt å ha andre fagfolk å spille på. Åpen dør er viktig Rektor Tore Fredlund understreker at det er viktig at miljøteamet har arbeidsplassene sine sammen med lærerne og er en del av kollegiet. Da er det lett å få med seg hva som skjer. – Miljøteamet har en god førstelinjeforståelse, sier han. – De skal ikke diagnostisere, men se, fange opp og bry seg om. Så gjør vi det vi kan internt, og ved behov spiller vi ball med eksterne. I likhet med miljøteamet er helsesøster Eva Cecilie Bjerkhoel med på å avgjøre hvordan enkeltelever skal følges opp og hvilke saker som eventuelt skal meldes inn til kommunens fagteam, som inkluderer folk fra PPtjenesten og barnevernet.  temahefte-41