kINO Fritidsoasen på nesodden – Tipp, topp, tommel opp, jubler Mia på ni år. Hun er sikker i sin sak når hun beskriver hverdagen på skolefritidsordningen (SFO) på Full Fart: Baseleder nils Petter kvam er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og trives i akebakken med Oscar. Nesoddtangen skole. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT Sammen med Amanda, Sophie, Marie og Nora sitter Mia rundt et bord i det gamle speiderhuset på Nesoddtangen. Venninnegjengen er opptatt av å skrive en fortelling, og lage spørsmål og spill. – Vi kan velge mellom mange forskjellige ting, forteller Sophie, før gjengen bøyer seg over arkene og fortsetter arbeidet. Følger kameratene På Nesoddtangen skole går 90 prosent av fjerde klassingene på SFO. Dette har de fått til etter mål bevisst arbeid for å tiltrekke seg de eldste barna. – Vi hadde få fjerdeklassinger, og de kjedet seg, forteller Morten Lindhart og Vermund Kvilhaug Carlsen. De to var med i personalgruppa som gjerne ville jobbe med dette trinnet, som etter hvert vokste fra 20 til 40 barn. De eldste barna fikk tilbud om aktiviteter som tryllekurs, keramikk, biljard, animasjon og å lage film om SFO. De ansatte merket det samme på fjerde trinn som de tidligere hadde erfart fra SFO generelt, at når 40–50 prosent var interessert, så kom resten etter fordi det var der kameratene var. De eldstes fristed Som mange andre skoler, hadde heller ikke Nesoddtangen skole i utgangspunktet egne SFO-lokaler. – Det som startet med et eget rom for de eldste 36  temahefte-41