sFO NesODDtaNgeN ulike barna befinner seg. Baseleder på minibasen, og ville utdanne seg videre for å få mer faglig tyngde Nils Petter Kvam, forteller at kursene avlaster basene bak det han gjør på jobb. slik at de ikke er fulltallige. – Jeg ville lære meg et verktøy som gjør meg i – Bare på den basen jeg jobber på, er det 75–80 stand til å håndtere ulike situasjoner. Jeg ville ikke barn, og vi har ett klasserom tilgjengelig, forteller bare gjøre ting, men vite og skjønne hvorfor, forteller sPeiderHuset: Magnus baselederen. han. Han syns samspillet mellom voksne og barn er (f.v.) leander, trym, Casper noe som gjør arbeidsdagen virkelig givende. og tobias spiller kurong Solid kompetanse SFO-leder Sandholt forteller at de jobber mye for med Morten lindhart Kvam er barne- og ungdomsarbeider (BUA) og at for at de ansatte skal ta BUA-utdannelse. Det (t.v.) og vermund kvilhaug begynte i 1999 som tilsynsvakt. Han trivdes på SFO begynte med at de for ti år siden fikk inspirasjon fra Carlsen i bakgrunnen. en nabokommune som la til rette for at de ansatte skulle utdanne seg. – Så fikk vi stand et tilsvarende kurs her på Nesodden. De interesserte fikk fri én dag i uka for å følge dagskurs som så endte med en skriftlig eksamen. Så gikk det noen år hvor vi ikke fikk til å lage kurs i kommunen. Men i fjor samarbeidet vi med studieforbundet AOF. Da måtte det være minst åtte stykker som meldte seg på. Jeg fikk ikke tak i nok på skolene, så da tok jeg kontakt med barnehagene i kommunen og over 20 stykker ble med, forteller Sandholt. I år er det bare sju. Men de prøver igjen til neste år å samle mange nok. – Dette er langt oppe på prioriteringslisten. Vi vil vise at det er mange med solid kompetanse som jobber her på SFO. På SFO ved Ytre Enebakk skole drømmer lederen Trine Lise Johansen om like regler over hele landet. Hun sitter også i faggruppe skole/SFO i Fagforbundet. Johansen reagerer på at det i dag fins nasjonale normer for barnehage og skole, men ikke for SFO. – Opplæringsloven sier noe om egnede lokaler og uteområder. Men det er opp til kommunen å bestemme dette ut fra lokale forhold og behov. Kommunene avgjør også hvor mange barn det skal være pr. ansatt. Styrket samarbeid På en konferanse for SFO-ledere i Seksjon kirke, kultur og oppvekst ble det stilt spørsmål om hvordan SFO fungerer i den enkelte kommunen. – Ulikhetene var store. I noen kommuner var det inspektøren som var SFO-leder, i andre kommuner var det ansatte med utdannelse og kompetanse fra andre fagområder. I tillegg varierer antall barn pr. ansatt stort, sier Johansen. Fra 2009 og fram til 2012 prøvde ni skoler ulike modeller for å skape bedre samarbeid mellom skole og skolefritidsordningen/ Aktivitetsskolen (SFO/AKS). Prosjektet ble kalt Helhetlig skoledag. Evalueringen viser at arbeidet førte til tettere kontakt mellom SFO/AKS og skolene enn tidligere. Forsøket har også bidratt til kompetanseheving hos personalet. Holdninger til de ansatte Johansen sier at frustrasjonen ikke blir ikke mindre når VG 5. januar i år skriver at det er 30.000 ufaglærte assistenter i skolen og SFO. – Hva er ufaglært? I de fleste skoler er det yrkesgrupper som barneog ungdomsarbeidere, hjelpepleiere, spesialpedagoger, vernepleiere og assistenter med realkompetanse. Er det dem de kaller ufaglærte, spør Johansen. Hun støtter Undervisningsforbundet i at det er lærerne som skal undervise elevene, men peker på at det er mange andre oppgaver tilknyttet skolen som andre fagfolk enn lærerne har kompetanse til å utføre. Ønsker seg en lik sFO over hele landet I dag fins det ikke nasjonale normer for skolefritidsordningen. Hver enkelt kommune har sine lokale regler. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL 38  temahefte-41