Cathrine solheim kolve har en bachelor i ernæringsfysiologi og master i samfunnsernæring. Hun arbeider for tida med to rapporter om det omtalte innbakost-prosjektet, og sitter i styret til norsk ernæringsfaglig forening (neFF). positive funn var at barna spiste hjemmelaget mat bestående av mye grønnsaker. Forskningsprosjektet Inn- BaKost har pågått over tre år, og det er kun samlet hovedtrekk fra studiens resultater her. To rapporter er under utarbeidelse og publiseres i mai. Mer informasjon bakerst i heftet. kosthold blant innvandrerbarn: Høyere risiko for jern- og d-vitaminmangel Ernæring har stor betydning for spedog småbarns vekst, utvikling og god helse. Det er imidlertid begrenset med forskning på innvandrer barns kosthold. I takt med økning av andelen innvandrere i Norge, stiger behovet for kunnskap om deres matvaner. Nesten 14 prosent av befolkningen er innvandrere. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre er omtrent tre prosent. Med innvandring oppstår ulike endringer som ofte påvirker kosthold og fysisk aktivitet – to faktorer som er sterkt relatert til helse. Forskning viser blant annet at barn med innvandringsbakgrunn har høyere risiko for utvikling av jernog vitamin Dmangel. Så, hvordan forebygge dette? Forskningsprosjektet InnBaKost ble etablert i 2012 for å kartlegge kost holdet og undersøke kostholdsvaner blant 6–24 måneder gamle barn av mødre fra Irak og Somalia. Denne målgruppa ble valgt fordi kvinner fra disse landene da hadde høyest antall fødsler blant ikkevestlige innvandrere i Norge. Jern er et næringsstoff som inngår i flere viktige prosesser i kroppen, og tilstrekkelig tilførsel av jern er essensielt for alt liv. Fullbårne barn er vanligvis født med et jernlager som varer fram til de er seks måneder gamle. Morsmelk, som anbefales som eneste næring det første halve året, har et relativt lavt innhold av jern, men opptaket fra tarmen er godt. Når barna vokser blir jernbehovet større, og tilførsel fra kosten blir derfor viktig for å forhindre mangel. Matvarer som inneholder jern, som jernberiket grøt, grovt brød, kjøtt og fisk vil være viktige når barna introduseres for mat. Morsmelkerstatning (MME) anbefales framfor kumelk – ettersom tidlig introduksjon av kumelk har vært forbundet med jernmangel i flere studier. I motsetning til MME inneholder nemlig ikke kumelk jern. Vitamin D er et annet sentralt næringsstoff. Vitaminet er fettløselig og fins i to former, fra kostkilder og fra sola. Fet fisk, matvarer tilsatt vitamin D (margarin, ekstra lettmelk) og kosttilskudd er gode kilder. I tillegg kan huden produsere vitamin D når den utsettes for sollys. Ved lik eksponering for sollys, produserer derimot mørk hud mindre vitamin D enn lys hud. Vitaminet har flere viktige roller i kroppen. Hos barn kan mangel føre til rakitt, som gjør at skjelettet blir mykt. Spedbarn som er født i Norge av innvandrerforeldre og som fullammes, er spesielt utsatt. Vitamin Dtilskudd er derfor særlig viktig for disse barna. Undersøkelsen viste at de fleste ble ammet ved seks måneders alder, men perioden med fullamming var kortere enn anbefalt. Det framkom i kvalitative intervjuer at mødrene hadde intensjon om å amme lenger, men at de støtte på utfordringer som gjorde det vanskelig. Mange av barna ble introdusert for vann og MME før anbefalt – dette kan muligens forklares med at tidlig introdusering er vanlig i Somalia og Irak. Positive funn var at nesten alle i utvalget fikk tran eller annet tilskudd med vitamin D. Alle barna i utvalget hadde mottatt tilleggskost før de fylte ett år. De norsksomaliske og norskirakiske barna spiste variert og stort sett i tråd med de norske anbefalingene, med unntak av noen nærings stoffer – blant annet jern. Inntaket av meieriprodukter var høyere blant de norsksomaliske barna, noe som kan være forbundet med lav jernstatus. Positive funn var at barna spiste hjemmelaget mat bestående av mye grønnsaker framfor industriframstilt barnemat. I tillegg var inntaket av tilsatt sukker lavt. Blant ettåringene ble kosttilskudd med vitamin D brukt av de aller fleste. Som det framkommer i InnBaKostresultatene har kostholdet blant innvandrerbarn store likheter med kostholdet blant etnisk norske barn. Utfor 12 mat til glede og besvær  temahefte-42