aud Marit eriksen er
spesialkonsulent ii ved
ressurssenteret for
migrasjonshelse i oslo
kommune. Hun har en
master i helsefagvitenskap
(uio) og en bachelor i
samfunnsernæring (Hioa).
Mat er så mye mer
enn næringsstoffer
Mat dreier seg om identitet, kultur og tilhørighet – og dette blir
spesielt tydelig når du er ny i et land.
Mat brukes som kulturelt og religiøst uttrykk
ved ulike seremonier for å styrke felles identitet. Mat
brukes også i sosiale sammenhenger sammen med
gode venner eller for å utvikle nye vennskap. Hvis
jeg vil vise noen at jeg bryr meg om dem, eller vil
markere noe gledelig, lager jeg gjerne et godt måltid
som jeg kan dele med venner og familie.
Sunn mat er et kostholdsmateriell som veiledere i
Introduksjonsprogrammene og Voksenopplæringen
kan bruke i undervisningen av våre nye landsmenn og
kvinner.
Vi har tatt på alvor at det å finne seg til rette i
et nytt samfunn kan by på språkutfordringer, kanskje
kombinert med lite kunnskap om kostholdsvaner, og at
maten og kostholdsrådene er svært annerledes enn de er
vant til. Mange har gitt uttrykk for at de
møter utfordringer når de skal handle
kjært barn har
mange navn
Ressurssenter for migrasjonshelse
har hatt flere
navn siden starten på
tjenesten Førstegangs
helseundersøkelse i 1975.
Da ble tjenesten utført av
Senter for internasjonalhelse.
I april 2013 fikk
Helseetaten i Oslo
Kommune i oppdrag
å etablere Ressurssenter
for migrasjonshelse på
Helsearena Aker, med den
struktur det har i dag.
Mål
• Vi arbeider for at ansatte i
bydelene og sykehusene
får økt kompetanse på
fagfeltet migrasjonshelse.
• Vi bidrar til at Oslos innbyggere
får likeverdige
og tilgjengelige helsetjenester.
et overog
for personer som er tilknyttet innkjent
fra hjemlandet, og som kan ha
mat, for eksempel å finne råvarer som er
vandrerog
frivillige organisasjoner.
ordnet
betydning for matregler knyttet til kultur Vi har allerede mottatt mange
mål er å bidra til
og tradisjon, eller for religiøs praksis. rosende ord for initiativet og for det
Målet med Sunn mat er å forebygge at å utjevne sosiale endelige resultatet. Dette syns vi er
folk tillegger seg dårlige vaner på grunn svært gledelig. Det er imidlertid mye
ulikheter når det
av mangelfull kunnskap og informasjon, som kan forbedres eller legges til av
gjelder helse.
men heller tar utgangspunkt i matvarer relevante temaer, bilder, tekst og
Et overordnet mål er å bidra til å utjevne sosiale
ulikheter når det gjelder helse. Helt konkret vil det si
å introdusere noen enkle redskaper som folk kan
bruke når de skal tilpasse egen matkultur til et nytt
samfunn.
Utviklingsprosessen har vært en utfordring.
Det har vært viktig å tenke på hvem som er i målgruppa,
ha tett kontakt med dem og tilpasse
materiellet deretter. Vi har i fellesskap klart å finne
fram til ulike løsninger som passer både for dem som
skal undervise og for dem som skal dra nytte av
undervisningen.
Nå jobbes det med å gjøre kostholdsmateriellet
tilgjengelig for ansatte som jobber
praksisnært med personer i målgruppa,
den enkelte kjenner til fra før. Blant annet
er det i mange kulturer tradisjon for at det brukes mye
mer grønnsaker og krydder i matlagingen, og for de
fleste har det vært naturlig å lage all mat fra bunnen
av. Dette kan mange lære av, også etnisk norske.
Kanskje du lurer på hva som er så spesielt med
dette kostholdsmateriellet? For det første er det lagt
vekt på kultursensitivitet i formidlingen av bilder,
farger, illustrasjoner, situasjoner, tekst og språk.
Våre nye landsmenn og kvinner
skal kunne gjenkjenne
maten, og innholdet skal være representativt
og ta hensyn til kulturelle uttrykk. Materiellet
nærmer seg ulike temaer og situasjoner på en
respektfull måte, og er tilpasset personer med ulik
språkog
helseinformasjonsforståelse. Metodikken
er basert på den didaktiske relasjonsmodellen.
illustrasjoner. Videre er det ønskelig å
videreutvikle og spisse materiellet, slik at det kan
benyttes på andre arenaer som mottak og frisklivssentraler,
eller av andre spesifikke grupper.
Jeg ønsker å takke prosjektgruppa for deres
iherdige innsats med å få laget materiellet. Alle har
forskjellige, men viktige roller. Jeg ønsker også å
rette en ekstra stor takk til studenter i Samfunnsernæring
ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som
har bidratt mye i utviklingen, og som jeg håper blir
med videre i arbeidet om flere temaer.
Hvis noen ønsker en nærmere titt på materiellet og kan tenke
seg å benytte seg av dette, er det bare å kontakte meg via
audmarit.eriksen@hel.oslo.kommune.no
16
temahefte-42