aud Marit eriksen er spesialkonsulent ii ved ressurssenteret for migrasjonshelse i oslo kommune. Hun har en master i helsefagvitenskap (uio) og en bachelor i samfunnsernæring (Hioa). Mat er så mye mer enn næringsstoffer Mat dreier seg om identitet, kultur og tilhørighet – og dette blir spesielt tydelig når du er ny i et land. Mat brukes som kulturelt og religiøst uttrykk ved ulike seremonier for å styrke felles identitet. Mat brukes også i sosiale sammenhenger sammen med gode venner eller for å utvikle nye vennskap. Hvis jeg vil vise noen at jeg bryr meg om dem, eller vil markere noe gledelig, lager jeg gjerne et godt måltid som jeg kan dele med venner og familie. Sunn mat er et kostholdsmateriell som veiledere i Introduksjonsprogrammene og Voksenopplæringen kan bruke i undervisningen av våre nye landsmenn og kvinner. Vi har tatt på alvor at det å finne seg til rette i et nytt samfunn kan by på språkutfordringer, kanskje kombinert med lite kunnskap om kostholdsvaner, og at maten og kostholdsrådene er svært annerledes enn de er vant til. Mange har gitt uttrykk for at de møter utfordringer når de skal handle kjært barn har mange navn Ressurssenter for migrasjonshelse har hatt flere navn siden starten på tjenesten Førstegangs helseundersøkelse i 1975. Da ble tjenesten utført av Senter for internasjonalhelse. I april 2013 fikk Helseetaten i Oslo Kommune i oppdrag å etablere Ressurssenter for migrasjonshelse på Helsearena Aker, med den struktur det har i dag. Mål • Vi arbeider for at ansatte i bydelene og sykehusene får økt kompetanse på fagfeltet migrasjonshelse. • Vi bidrar til at Oslos innbyggere får likeverdige og tilgjengelige helsetjenester. et overog for personer som er tilknyttet innkjent fra hjemlandet, og som kan ha mat, for eksempel å finne råvarer som er vandrerog frivillige organisasjoner. ordnet betydning for matregler knyttet til kultur Vi har allerede mottatt mange mål er å bidra til og tradisjon, eller for religiøs praksis. rosende ord for initiativet og for det Målet med Sunn mat er å forebygge at å utjevne sosiale endelige resultatet. Dette syns vi er folk tillegger seg dårlige vaner på grunn svært gledelig. Det er imidlertid mye ulikheter når det av mangelfull kunnskap og informasjon, som kan forbedres eller legges til av gjelder helse. men heller tar utgangspunkt i matvarer relevante temaer, bilder, tekst og Et overordnet mål er å bidra til å utjevne sosiale ulikheter når det gjelder helse. Helt konkret vil det si å introdusere noen enkle redskaper som folk kan bruke når de skal tilpasse egen matkultur til et nytt samfunn. Utviklingsprosessen har vært en utfordring. Det har vært viktig å tenke på hvem som er i målgruppa, ha tett kontakt med dem og tilpasse materiellet deretter. Vi har i fellesskap klart å finne fram til ulike løsninger som passer både for dem som skal undervise og for dem som skal dra nytte av undervisningen. Nå jobbes det med å gjøre kostholdsmateriellet tilgjengelig for ansatte som jobber praksisnært med personer i målgruppa, den enkelte kjenner til fra før. Blant annet er det i mange kulturer tradisjon for at det brukes mye mer grønnsaker og krydder i matlagingen, og for de fleste har det vært naturlig å lage all mat fra bunnen av. Dette kan mange lære av, også etnisk norske. Kanskje du lurer på hva som er så spesielt med dette kostholdsmateriellet? For det første er det lagt vekt på kultursensitivitet i formidlingen av bilder, farger, illustrasjoner, situasjoner, tekst og språk. Våre nye landsmenn og kvinner skal kunne gjenkjenne maten, og innholdet skal være representativt og ta hensyn til kulturelle uttrykk. Materiellet nærmer seg ulike temaer og situasjoner på en respektfull måte, og er tilpasset personer med ulik språkog helseinformasjonsforståelse. Metodikken er basert på den didaktiske relasjonsmodellen. illustrasjoner. Videre er det ønskelig å videreutvikle og spisse materiellet, slik at det kan benyttes på andre arenaer som mottak og frisklivssentraler, eller av andre spesifikke grupper. Jeg ønsker å takke prosjektgruppa for deres iherdige innsats med å få laget materiellet. Alle har forskjellige, men viktige roller. Jeg ønsker også å rette en ekstra stor takk til studenter i Samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som har bidratt mye i utviklingen, og som jeg håper blir med videre i arbeidet om flere temaer. Hvis noen ønsker en nærmere titt på materiellet og kan tenke seg å benytte seg av dette, er det bare å kontakte meg via audmarit.eriksen@hel.oslo.kommune.no 16 temahefte-42