TrONDHeIM I TeT når byggene har vedlikeholdsår. Enhetsledere og leietakere slipper å mase, og vi får arbeidsro, sier Thoresen. En egen håndverkergruppe har ansvar for løpende vedlikehold av utleieboligene, og pusser opp før nye beboere skal inn. Bare i år pusser de opp cirka 760 leiligheter. Krevende kunde Basert på åpne anbudskonkurranser er det inn gått parallelle rammeavtaler med firmaer på alle vesentlige fag, noe som gjør at de kan få hjelp på timen av for eksempel elektriker eller rørlegger. De er knyttet opp mot ulike bygg, slik at de etter hvert blir kjent med dem. Ved større vedlikeholdsprosjekter har de alltid egen prosjektleder på byggeplassen. Ved mindre tiltak bistår driftsoperatørene. – De sjekker at folk kommer når de skal, hvor lenge de er der og at de faktisk jobber når de er på jobb. Rammeavtalene sikrer at vi får mest for pengene, og vi er nøye med at firmaene ikke fakturerer mer enn de skal. I begynnelsen sendte vi ut mange klager på fakturaene. Vi er klare på at vi forvalter fellesskapets midler og er krevende kunder. Det blir vi respektert for, sier Thoresen, som forteller at de også har jobbet mye med holdninger hos egne ansatte. – Vi fyller ikke opp stillingshjemlene hvis vi ikke har rett søker. Faktisk har vi hatt hundre søkere til en stilling og likevel lyst den ut på nytt. Nå har vi så mange gode kandidater at det er et luksusproblem. Et pluss er at vi har fått inn mange dyktige kvinnelige driftsoperatører. Vi legger vekt på fagbrev, både når det gjelder drift og renhold, sier han. Ny modell for renhold Thoresen understreker at renhold er en viktig avdeling. At representanter for drift og renhold deltar på byggemøtene er avgjørende for at byggene kan bli driftet så effektivt og økonomisk som mulig. – Godt renhold og god løpende drift gir godt vedlikehold, noe som igjen letter renholdet og bygningsdriften. Det blir en god spiral, sier han, og peker på at forsømt vedlikehold gjør renholdet tyngre, samt gjør det påkrevd med større reparasjoner enn det som er nødvendig når man tar det fortløpende. Derfor har vedlikehold vært en skjermet budsjettpost de siste ti årene, de har heller valgt å stramme inn på drift og renhold. Leder for renholdsavdelingen, Ida Kvammen, lever fint med det. – Vi må alle tenke på helheten, hvilke ringvirkninger det får, det vi gjør. Å spare på en avdeling trenger ikke være en besparelse for kommunen, sier hun, og legger til at Trondheims modell med fast ansatte renholdere i heltidsstillinger har stor betydning, både for økonomi og en effektiv drift. Når et bygg har vedlikeholdsår gjør renhold og drift en ekstra innsats for å gjøre det pent i inngangspartiet og utendørs. Fordi det blir mindre hærverk når ting ser fint ut, er de nøye med å kvele tagging og hærverk i fødselen. En løs himlingsplate inviterer til større ødeleggelser, derfor blir den festet eller skiftet ut så fort som mulig. Og når tagging blir fjernet hver eneste dag, gir selv de ivrigste graffitikunstnere opp etter hvert. Full kontroll For å oppsummere den vellykkede snuoperasjonen understreker Husøy og Thoresen viktigheten av å ha en overordnet strategi og få planene forankret i de kommunale planene og budsjettene. – Kommuner har skiftende politiske regimer, så for oss har det vært viktig å få slått fast at vi ikke skal konkurranseutsette verken renhold eller andre avdelinger. Det finnes mange måter å organisere ting på, men det er vanskelig å drive økonomistyring når man ikke har full kontroll og eierskap til bygningene, sier Torbjørn Thoresen. – Sist, men ikke minst, har vi rådyktige controllere som passer på oss. Bare i fjor sparte vi inn sju millioner kroner. Tormund Ledang Husøy nikker. – Skryt er ikke særlig trøndersk. Men vi må jo ha gjort noe riktig! <  temahefte-43