rUsTer Opp VeIeNe standsgradene varierer fra 0 – meget god tilstand – til 3, som indikerer meget dårlig tilstand. – Slike studier hjelper oss å finne ut hvor skoen trykker, sier Bøystad. Tilstandsgraden i Bærum varierte fra 0,75 til 1,5, noe han karakteriserer som akseptabelt. – Vi utveksler erfaringer med andre kommuner og lærer av hverandre, ellers kan dette bli en navlebeskuende øvelse, mener Vatnehagen. Synliggjør etterslepene Hensikten med kartleggingen er ikke minst å synliggjøre etterslepene og sammenligne tallene med forrige måling fra 2009. Resultatene fører til økt politisk oppmerksomhet, noe som kan gi støtet til tilleggsmidler. I Bærum viste det seg at vedlikeholdsetterslepet har økt siden 2009, så nå har Vei og trafikk fått en ekstra pott til asfaltering, samt en ekstrabevilgning øremerket til å møte klimautfordringer som kraftig nedbør. Det ordinære veibudsjettet er på 70 millioner kroner, som skal dekke både drift og vedlikehold. – I 2013 beregnet vi alle gjøremål på veien til 100 millioner, og i 2015 var behovet 90 millioner. Det er hvis vi tenker oss at alle veiene i kommunen skal rustes opp til fullverdig standard, understreker Bøystad. Selv om Bærums broer vurderes å være i god stand, er det noen som må oppgraderes for å møte framtidas behov. Størst oppgraderingsbehov er det på de kommunale samleveiene; de store gjennomfartsårene er statens eller fylkets eiendom og ansvar. Tungtransport verst – Mye trafikk tærer på asfalten, men det er først og fremst tungtransporten som sliter ned veiene. En vanlig bil på halvannet tonn setter få spor i forhold til en på 40 tonn, sier Bøystad, som forteller at det i boliggater kan gå 2030 år uten at det trengs større vedlikehold. Så lenge over flaten er tett, går det bra, men før eller siden har asfalten ligget så lenge at den sprekker opp. En hard vinter med mye salting og brøyting kan sette fart i denne utviklingen. Hvert år sjekkes en tredel av veiene for eventuelle skader, og det går aldri mer enn tre år mellom hver gang en vei blir grundig sjekket. Hull, spordybde, sprekker, fortau og høyder på kantstein blir kartlagt og registrert, før fagfolkene PoPulÆr APP: Bæringene er flinke til å varsle om hull i asfalten. via app mottar Bærum vei rundt ti meldinger om dagen. utarbeider planene for hvilke veier som skal prioriteres. – Når vi ruster opp en vei, må vi se helheten. Vi tar hele veien fra a til å, i samarbeid med vannog avløpsetaten. Skal vi først grave, gjelder det å få gjort mest mulig samtidig, sier Alexander Vatnehagen. Kraftigere regn Kurt Bøystad mener etaten møter stor forståelse hos politikerne og har bra med midler til å løse oppgavene. – Men vi kan jo alltid ønske oss mer. Vi har mange skilt og rekkverk som burde vært skiftet ut; det dreier seg vel om at vi har levd litt i nuet og tatt det som haster her og nå. Så har vi 500 sluk vi vet er dårlige, i tillegg til at vi må ha sluk der det ikke var nødvendig før. Nå som vi plutselig kan få 100 millimeter nedbør i løpet av ett døgn må vi bruke penger på drenering, selv om de egentlig var ment å gå til helt andre formål. Heldigvis har vi fått tilleggsbevilgninger til dette både i år og i fjor, sier Bøystad. Varsler via app Bærum har 15 ansatte på drift og vedlikehold. Nesten all drift settes ut på anbud til ulike entreprenører, men kommunen har en egen veipatrulje som rydder, strør og lapper hull. Via en egen app kan bæringene varsle om blant annet nye hull i asfalten, og veipatruljen rykker ut og ordner opp så fort de kan. Det er en viktig jobb. – Veipatruljen utfører en rekke mindre oppdrag som hindrer at noe smått får utvikle seg til noe stort, sier avdelingsleder Kurt Bøystad. Nedslående veirapport På oppdrag av KS kartla Multiconsult i 2015 det kommunale veinettet og sammenlignet resultatene med en tilsvarende undersøkelse seks år tidligere. Rapporten viser at det er dyrt å slurve med vedlikeholdet. Tilstanden på norske veier er dårligere enn i 2009. • 46 prosent av dagens veinett har behov for oppgradering, mot 43 prosent i 2009. • For å holde tilstanden som i dag kreves en økning i bevilgninger på rundt 500 millioner kroner pr. år. • For å oppnå et «lavt ambisjonsnivå» kreves i tillegg til de 500 millionene, 2 milliarder kroner pr. år i ti år. • For å oppnå «akseptabelt » ambisjonsnivå kreves i tillegg til de 500 millionene, 3 milliarder kroner pr. år i 10–15 år. (Kilde: KS) temahefte-43