rUsTer Opp VeIeNe
standsgradene varierer fra 0 – meget god tilstand
– til 3, som indikerer meget dårlig tilstand.
– Slike studier hjelper oss å finne ut hvor skoen
trykker, sier Bøystad. Tilstandsgraden i Bærum
varierte fra 0,75 til 1,5, noe han karakteriserer
som akseptabelt.
– Vi utveksler erfaringer med andre kommuner
og lærer av hverandre, ellers kan dette bli en
navlebeskuende øvelse, mener Vatnehagen.
Synliggjør etterslepene
Hensikten med kartleggingen er ikke minst å
synliggjøre etterslepene og sammenligne tallene
med forrige måling fra 2009. Resultatene fører
til økt politisk oppmerksomhet, noe som kan gi
støtet til tilleggsmidler. I Bærum viste det seg at
vedlikeholdsetterslepet har økt siden 2009, så nå
har Vei og trafikk fått en ekstra pott til asfaltering,
samt en ekstrabevilgning øremerket til å møte
klimautfordringer som kraftig nedbør. Det
ordinære veibudsjettet er på 70 millioner kroner,
som skal dekke både drift og vedlikehold.
– I 2013 beregnet vi alle gjøremål på veien til
100 millioner, og i 2015 var behovet 90 millioner.
Det er hvis vi tenker oss at alle veiene i kommunen
skal rustes opp til fullverdig standard, understreker
Bøystad.
Selv om Bærums broer vurderes å være i god
stand, er det noen som må oppgraderes for å
møte framtidas behov. Størst oppgraderingsbehov
er det på de kommunale samleveiene; de store
gjennomfartsårene er statens eller fylkets eiendom
og ansvar.
Tungtransport verst
– Mye trafikk tærer på asfalten, men det er først
og fremst tungtransporten som sliter ned veiene.
En vanlig bil på halvannet tonn setter få spor i
forhold til en på 40 tonn, sier Bøystad, som
forteller at det i boliggater kan gå 2030
år uten
at det trengs større vedlikehold. Så lenge over
flaten er tett, går det bra, men før eller siden har
asfalten ligget så lenge at den sprekker opp. En
hard vinter med mye salting og brøyting kan
sette fart i denne utviklingen.
Hvert år sjekkes en tredel av veiene for
eventuelle skader, og det går aldri mer enn tre år
mellom hver gang en vei blir grundig sjekket.
Hull, spordybde, sprekker, fortau og høyder på
kantstein blir kartlagt og registrert, før fagfolkene
PoPulÆr APP:
Bæringene er flinke
til å varsle om hull
i asfalten. via app
mottar Bærum vei
rundt ti meldinger
om dagen.
utarbeider planene for hvilke veier som skal
prioriteres.
– Når vi ruster opp en vei, må vi se helheten.
Vi tar hele veien fra a til å, i samarbeid med
vannog
avløpsetaten. Skal vi først grave, gjelder
det å få gjort mest mulig samtidig, sier Alexander
Vatnehagen.
Kraftigere regn
Kurt Bøystad mener etaten møter stor forståelse
hos politikerne og har bra med midler til å løse
oppgavene.
– Men vi kan jo alltid ønske oss mer. Vi har
mange skilt og rekkverk som burde vært skiftet
ut; det dreier seg vel om at vi har levd litt i nuet
og tatt det som haster her og nå. Så har vi 500
sluk vi vet er dårlige, i tillegg til at vi må ha sluk
der det ikke var nødvendig før. Nå som vi
plutselig kan få 100 millimeter nedbør i løpet av
ett døgn må vi bruke penger på drenering, selv
om de egentlig var ment å gå til helt andre
formål. Heldigvis har vi fått tilleggsbevilgninger
til dette både i år og i fjor, sier Bøystad.
Varsler via app
Bærum har 15 ansatte på drift og vedlikehold.
Nesten all drift settes ut på anbud til ulike
entreprenører, men kommunen har en egen
veipatrulje som rydder, strør og lapper hull. Via
en egen app kan bæringene varsle om blant
annet nye hull i asfalten, og veipatruljen rykker
ut og ordner opp så fort de kan. Det er en viktig
jobb.
– Veipatruljen utfører en rekke mindre oppdrag
som hindrer at noe smått får utvikle seg til
noe stort, sier avdelingsleder Kurt Bøystad.
Nedslående
veirapport
På oppdrag av KS kartla
Multiconsult i 2015 det
kommunale veinettet og
sammenlignet resultatene
med en tilsvarende undersøkelse
seks år tidligere.
Rapporten viser at det er
dyrt å slurve med vedlikeholdet.
Tilstanden på norske
veier er dårligere enn i 2009.
• 46 prosent av dagens
veinett har behov for
oppgradering, mot 43
prosent i 2009.
• For å holde tilstanden
som i dag kreves en
økning i bevilgninger
på rundt 500 millioner
kroner pr. år.
• For å oppnå et «lavt
ambisjonsnivå» kreves
i tillegg til de 500
millionene, 2 milliarder
kroner pr. år i ti år.
• For å oppnå «akseptabelt
» ambisjonsnivå
kreves i tillegg til de 500
millionene, 3 milliarder
kroner pr. år i 10–15 år.
(Kilde: KS)
temahefte-43