fagskOLesTuDIeT fagskolen – en annen inngang til kunnskap – Næringslivet etterspør fagskoleutdannede med økonomi og administrative fag. Da virker det underlig å legge ned kontor-og administrasjonsfaget på videregående, sier Silje Kjørholt, leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER – Fagskolen er fleksibel. Meningen er at arbeidslivet skal kunne komme med bestillinger slik at relevante fag kan opprettes og eksisterende styrkes, sier ONF-leder Silje Kjørholt. Hun påpeker at fagskoleutdannede med økonomi og administrative fag er nummer to på NHOs kompetansebarometer, som viser hva slags arbeidskraft medlemsbedriftene etterspør. – Dersom et fag ikke er relevant for arbeidslivet, er det riktig å legge det ned. Men vi trenger et programfag fra videregående for å støtte opp under økonomiske og administrative fag som fagskolen tilbyr. Nå kan det hende at innholdet i kontorfag bør endres for å bli mer i tråd med arbeidslivets behov, men det vet jeg ikke nok om, sier hun. Framtidas fagskole Akkurat nå jobber ONF med en stortingsmelding som vil ha mye å si for framtidas fagskole. Hvor i utdanningssystemet skal den yrkesrettede utdanningen plasseres? I dag er det altfor få som har kjennskap til fagskolen og hvilke karrieremuligheter den gir, og Kjørholt er opptatt av å styrke karriererådgivingen på ung domsskolen, slik at flere kan ta reelle, kunnskapsbaserte valg. Dette er ONf Organisasjon for norske fagskolestudenter ble stiftet i 2012 og har 8400 medlemmer blant fagskolenes 16.000 studenter. Silje Kjørholt har vært leder siden 2016, og ble gjenvalgt som leder for 2017. – Omtrent en tredel av dem Vi trenger annen høyere utdanning. At det som velger yrkesfag dropper ut å synliggjøre ikke er smart å velge yrkesfag, av videregående. Problemet er stemmer rett og slett ikke. Mange kvaliteten, at fag ikke bare at de har valgt feil, men faglærte kommer veldig langt i de får ikke lærlingplass fordi skolen er relevant. vårt samfunn, men det når ikke tilskuddet bedriftene får har vært for dårlig. Uten lærlingplass får du ikke fagbrev, og da peker veien videre mot universitet eller høgskole. Det er høyt frafall blant dem som tar påbygg for å få studiespesialisering, så dette er en ond sirkel. Yrkesfaglig vei til master Silje Kjørholt er oppgitt over at det fortsatt er slik at de som velger yrkesfag kan oppleve seg som tapere i skolesystemet. ONF jobber blant annet for at fagskolestudenter skal få uttelling i form av studiepoeng, og medlemskap i studentsamskipnadene med de fordelene det innebærer. – Vi trenger å synliggjøre kvaliteten, at fagskolen er relevant. En høyere yrkesfaglig utdanning som du kan gå hele veien, som ikke er en blindvei. Når vi ikke har en anerkjent grad for toårig fagskole, står studentene igjen med svært lite etter endt utdanning. Kjørholt forteller at i både Danmark og Tyskland har de tatt tydelige grep for å styrke yrkesfagene. De har innført et delt system der det er mulig å velge mellom en yrkesfaglig og en akademisk vei, helt til master. – Det er viktig at yrkesfag blir et karrierevalg, at det gir muligheter du ikke får ved å ta 30  temahefte-44