pLasTgraver KaN gjeNBruKes
vedtok at gravene fra 1960 til 1975 skulle få ligge i
fred.
– Det var veldig fint for oss ansatte. Vi slapp alt
ubehaget, og også belastningen med å skulle
forklare til pårørende at visse graver ikke kunne
brukes, siden vi kunne vise til et generelt vedtak.
For det gikk veldig inn på mange at de ikke
kunne få bruke den graven de hadde sett for seg.
Inger Strand forteller også om kirkegårdsarbeidere
andre steder som ikke alltid har hjerte
til å fortelle pårørende at de ikke kan få gravstedet
de ønsker, men heller velger å gjennomføre det
tunge arbeidet.
Ny teknologi rydder opp
Nå er det utviklet ny, norsk teknologi som gjør at
de ansatte slipper slike utfordringer. For
problemet gjelder ikke bare 200.000–300.000
plastgraver, men også opptil én million graver i
leire. Metoden består av å sprøyte ned en blanding
av kalk, vann og oksygen som får nedbrytningen
i gang. Den er utprøvd i mindre skala ved
kirkegårder i Elverum, Røros og Røyken.
Gravferdsforvaltningen i Oslo og Trondheim
behandler tusenvis av graver. Oslo har som mål
at gravene kan gjenbrukes én gang, mens
Trondheim vil ha gjenbruksgraver som kan
brukes flere ganger.
– Tiltaket er kostbart, men vil spare oss for
store kostnader i framtida, sier Trygve Jensen,
leder for gravplassforvaltningen i Trondheim.
– Vi skaper en gjenbruksgrav ved å behandle
den med kalk, drenere og bytte masser. Vi har
behandlet cirka 2600 graver til nå, men målet er
8000 plastgraver og nesten 12.000 graver i leire,
sier han.
Resultatet er veldig lovende. På den store
bykirkegården med 34.000 graver, ble de første
plastgravene kalkbehandlet i 2008. Og de
ansatte har erfart at tiltaket virker.
– Forskjellen er som natt og dag. Teoretisk kan
gravene gjenbrukes ett år etter behandling, men
vi venter minst to, sier Tor Harald Johnsen, som
i likhet med Inger Strand er fast ansatt ved
kirkegården.
Ønsker åpenhet ikke mystikk
Strand og Johnsen sier det er bra at disse
problemene ved norske gravsteder blir kjent, for
det gjør det lettere å være ansatt.
– Dette er en veldig god arbeidsplass. Jeg
stortrives, sier Johnsen.
– Vi er oppegående folk som er stolte av jobben
vår, tilføyer Strand.
– I dag er det ikke så mye mystikk og fordommer
rundt det vi driver med. Vi vil ha full åpenhet,
og derfor er det viktig at problemet med
plastgraver blir kjent. Det handler om yrkesstoltheten
vår. Vi vil ikke drive med noe som det
ikke kan snakkes høyt om, sier Inger Strand, som
har 32 års erfaring fra yrket.
Bedre og Billigere:
gjenbruksgraver er mye
billigere enn å anlegge nye,
sier trygve Jensen, leder
for gravferdsforvaltningen i
trondheim.
Miljøstabilisering ved gravkalking
Av om lag 2,8 millioner graver i Norge, er under halvparten klare
for gjenbruk. Den norske bedriften Nominas har utviklet teknologi
for kalking av graver der liket ikke naturlig har gått i oppløsning
fordi det er svøpt i plast eller gravlagt i dårlige jordforhold som
leire og myr.
Nedbryting til jord krever tilgang på oksygen og drenering. Plast
og leire gjør at liket konserveres, og graven blir uegnet for
gjenbruk.
Det binder opp verdier for over 20 milliarder kroner.
Siden 2002 er om lag 20.000 graver blitt kalkbehandlet i Norge. De
fleste i Oslo og Trondheim, pluss noen i Røyken, Elverum og Røros.
Det koster 14.000–20.000 kroner å anlegge en ny kistegrav,
mens behandling for gjenbruksgrav koster en tredel.
Kilde: Nomias/gravplassforvaltningen i Trondheim
PilotProsJekt: Fra 1960 til 1985 ble de døde svøpt i plast. disse gravene behandles
med kalk og blir gjenbruksgraver med normale arbeidsforhold for de som skal grave.
temahefte-46