Dette hadde vært en villet politikk
fra det regjerende Arbeider
partiet i etterkrigstida. Men
allerede på 1950tallet
en moderne profesjonsideologi. Forsvaret av
husmoderlige kallsideologi og mer i retning av
altså under press på begynnelsen av 1960tallet.
Sykepleien gjennomgår et ideologisk hamskifte i
de påfølgende årene. Vekk fra Bergljot Larssons
representerte en uutnyttet ressurs
Etterspørselen etter arbeidsskapte
i arbeidsmarkedet.
begynte politikere og
helsebyråkrater å
uttrykke bekymring
for rigiditeten dette
kraft var høy, og kvinner
– en såkalt arbeidskraftreserve.
Familienes ønske om høyere inntekt
kombinert med et gryende ønske om
økonomisk selvstendighet blant kvinner,
satte i gang det vi kjenner som kvinnenes
innmarsj i arbeidslivet. Denne prosessen var
med på å sette i gang veksten i pleieog
omsorgssektoren, i tillegg til det vi kjenner som
kvinnebevegelsen og kvinnefrigjøringen.
Det borgerlige husmoridealet som var med
på å etablere historien om sykepleien, kommer
sykepleien som et verdig kall avtok imidlertid
ikke. NSFs holdning til hjelpepleierutdanningen
illustrerer på en måte både hamskiftet og
kontinuiteten.
Helt fra starten av, og lenge etter Stortingets
vedtak om autorisasjonslov, sloss NSF mot
etablering av kortere pleieutdanninger. Slike
forsøk ble tolket som forsøk på å uthule syke
pleiens profesjonsvern. Hva var det så som fikk
dem til å ombestemme seg, og gå inn for etabler
ingen av hjelpepleierutdanning i 1962? Ifølge
Kari Melby var det et massivt press, blant annet
fra Helsedirektoratet og dets mektige leder Karl
Evang.
I tillegg kom det en ny sykepleielov i 1960, som
mer enn fordoblet det teoretiske pensum i sykepleierutdanningen
og reduserte elevens omfattende
gratis arbeidsplikt. Utsikten til en mer
teoritung sykepleierutdanning, et steg i retning av
etablering av sykepleien som akademisk disiplin,
bidro kanskje til at Sykepleierforbundet så positivt
sykepleiens profesjonskamp kommer imidlertid
med historien om hjelpepleierne.
En egen hjelpepleierutdanning ble etablert i
1962, med Norsk sykepleierforbunds velsignelse.
Samfunnsforsker Håkon Høst skriver om
etableringen i artikkelen «Hjelpepleierutdanningen
– en suksesshistorie fra 1960tallet
ved
veis ende?» at den kan ses som et uttrykk for flere
samtidige moderniseringsprosjekter: Modernisering
av helsesektoren, av kvinnerollen og av
utdanningssystemet.
Mot slutten av 1950tallet
endret Norge seg på
flere vis. En underliggende drivkraft er endringene
i arbeidsmarkedet. På denne tiden var
familier med én inntekt, altså med hjemmeværende
husmor og en mann som forsørger, blitt
det vanlige. Denne utviklingen nådde en topp i
1960, da 55 prosent av landets voksne kvinner
hadde status som husmor.
6
temahefte-47