Dette hadde vært en villet politikk fra det regjerende Arbeider partiet i etterkrigstida. Men allerede på 1950tallet en moderne profesjonsideologi. Forsvaret av husmoderlige kallsideologi og mer i retning av altså under press på begynnelsen av 1960tallet. Sykepleien gjennomgår et ideologisk hamskifte i de påfølgende årene. Vekk fra Bergljot Larssons representerte en uutnyttet ressurs Etterspørselen etter arbeidsskapte i arbeidsmarkedet. begynte politikere og helsebyråkrater å uttrykke bekymring for rigiditeten dette kraft var høy, og kvinner – en såkalt arbeidskraftreserve. Familienes ønske om høyere inntekt kombinert med et gryende ønske om økonomisk selvstendighet blant kvinner, satte i gang det vi kjenner som kvinnenes innmarsj i arbeidslivet. Denne prosessen var med på å sette i gang veksten i pleieog omsorgssektoren, i tillegg til det vi kjenner som kvinnebevegelsen og kvinnefrigjøringen. Det borgerlige husmoridealet som var med på å etablere historien om sykepleien, kommer sykepleien som et verdig kall avtok imidlertid ikke. NSFs holdning til hjelpepleierutdanningen illustrerer på en måte både hamskiftet og kontinuiteten. Helt fra starten av, og lenge etter Stortingets vedtak om autorisasjonslov, sloss NSF mot etablering av kortere pleieutdanninger. Slike forsøk ble tolket som forsøk på å uthule syke pleiens profesjonsvern. Hva var det så som fikk dem til å ombestemme seg, og gå inn for etabler ingen av hjelpepleierutdanning i 1962? Ifølge Kari Melby var det et massivt press, blant annet fra Helsedirektoratet og dets mektige leder Karl Evang. I tillegg kom det en ny sykepleielov i 1960, som mer enn fordoblet det teoretiske pensum i sykepleierutdanningen og reduserte elevens omfattende gratis arbeidsplikt. Utsikten til en mer teoritung sykepleierutdanning, et steg i retning av etablering av sykepleien som akademisk disiplin, bidro kanskje til at Sykepleierforbundet så positivt sykepleiens profesjonskamp kommer imidlertid med historien om hjelpepleierne. En egen hjelpepleierutdanning ble etablert i 1962, med Norsk sykepleierforbunds velsignelse. Samfunnsforsker Håkon Høst skriver om etableringen i artikkelen «Hjelpepleierutdanningen – en suksesshistorie fra 1960tallet ved veis ende?» at den kan ses som et uttrykk for flere samtidige moderniseringsprosjekter: Modernisering av helsesektoren, av kvinnerollen og av utdanningssystemet. Mot slutten av 1950tallet endret Norge seg på flere vis. En underliggende drivkraft er endringene i arbeidsmarkedet. På denne tiden var familier med én inntekt, altså med hjemmeværende husmor og en mann som forsørger, blitt det vanlige. Denne utviklingen nådde en topp i 1960, da 55 prosent av landets voksne kvinner hadde status som husmor. 6 temahefte-47